Vi har så vidt rukket å se tredje sesong av «House of Cards» før Netflix er tilbake for å frarøve oss søvn, sosial omgang og frisk luft. Nå er det duket for dypt begravde familiehemmeligheter, søskenrivalisering, svindel, utroskap, rusproblemer og flere mord, mens vi blir kjent med Rayburn-klanen i «Bloodline».
Serien selges som en noir-thriller, men etter å ha sett de første tre episodene vil jeg nok heller klassifisere dette som et dunkelt familiedrama for voksne. Nærmere «The Affair» enn for eksempel «The Killing».
Jeg vil også påstå at dette er en av de mest lovende nye dramaseriene Netflix har på gang; drevet av en rolleliste full av helt førsteklasses skuespillere.
«We’re not bad people, but we did a bad thing». Det er ikke lett å si hvem John Rayburn (Kyle Chandler) prøver å overbevise: oss, eller seg selv. Han er den midterste sønnen i den prominente Rayburn-familien, en av samfunnsklippene i Key West, Florida.
Foreldrene Robert (Sam Shepard) og Sally (Sissy Spacek) har i mange år drevet et eksklusivt pensjonat ved stranden, og med så idylliske omgivelser er det sannelig ikke rart at de voksne barna deres fortsatt bor nære familiehjemmet. Vel, bortsett fra eldstebroren Danny (Ben Mendelsohn), familiens svarte får.
Fyren som kom skrått ut i livet, og aldri fikk det til. Den småkriminelle føkkupen som skylder penger over alt, og alltid har store planer som går til helvete.
Så det faktum at Danny plutselig annonserer at han skal komme hjem til den årlige familiesammenkomsten blir ikke mottatt med lettelse, men med dyp uro.
Magefølelsen viser seg å stemme veldig bra. Skraper du litt på denne perfekte familiefasaden er det mye stygt å finne.
Danny har en aura av uforutsigbar fare og bærer på en bagasje full av dårlige veivalg. Drikker for mye, ruser seg gladelig på det han kommer over og tygger reseptbelagte sterkpiller som om de er sukkertøy. Kanskje det er pillene som gjør at han ser visjoner av en mystisk kvinne fra tid til annen, som åpenbart bare lever i hodet hans.
Er Danny hjemsøkt av spøkelser fra fortiden, eller sliter han med seriøse mentale problemer? Etter litt tøysetobakk tar Danny motet til seg. Når du ikke har noe annen utvei drar du alltid tilbake til familien.
Hjemme i Key West gleder mamma Sally seg over at gullungen skal komme tilbake i familiens favn, mens søsknene hans gruer seg. Alle er smertelig klare over at det bare er et tidsspørsmål før Danny skuffer dem alle igjen, og knuser hjerter til moren nok en gang.
Den hissige yngstebroren Kevin (Norbert Leo Butz) klarer ikke engang å late som om han utstår Danny, mens lillesøsteren Meg (Linda Cardellini) ønsker det beste for alle. Som vanlig blir John stående i midten og megle, mens han spiller rollen som familiens trygge klippe.
Danny gjør sitt beste for å leve opp til det dårlige ryktet, og tar med seg en alkoholisert bimbo som sin date under familiemiddagen – til stor irritasjon for resten av familien.
Pappa Robert legger ikke skjul på sin skuffelse over den eldste sønnen, men prøver å heve seg høyt over familiefeidene. Han liker å presentere seg som en gammel hippie, mens han spiller mandolin på stranden og påtar seg rollen som lun patriark.
Men vi ser konturene av noe mørkere; raske tilbakeblikk fra fortiden antyder at mishandling og hjemmevold var en del av hverdagen for Danny. På gamle familiebilder seg vi også glimt av en ung jente som ikke lenger nevnes med et ord, og Robert nevner «problemer i fortiden» som fortsatt ser ut til å henge over dem alle.
Det er lett å se hvorfor John spiser blodtrykksmedisin og sliter med stress. I tillegg til å bære så mye av familiens ansvarsfølelse er han dessuten områdets lokale sheriff – og etter middagsfeiringen bli liket av en tenårig pike funnet i sumpmarkene. Ille tilredt. Brent, druknet og dumpet i noe som åpenbart var et mord.
Det verste ligger imidlertid lengre frem i tid. «Bloodline» er laget av folka bak den undervurderte advokatthrilleren «Damages», og tar i bruk den samme strukturen.
Så vi får se raske glimt av hendelser som ligger et stykke frem i tid – faretruende ting alt dette leder opp til. Ting som har sammenheng med Dannys tilbakekomst.
Akkurat hva «the bad thing» består i vil det være lumpent å spoile her, men avsløringen kommer allerede i slutten av første episode. Et lite sjokk som snur hele serien på hodet, og sørger for at vi blir sittende utover natten for å se hva som skjer.
Netflix vet hva de driver med, og «Bloodline» er som skapt for deres forretningsmodell. Det er tvilsomt om serien ville ha fungert like bra porsjonert ut i ukentlige brukerdoser, men som en sammenhengende «bare en episode til»-opplevelse utover natten er dette medrivende saker.
En ny tragedie finner sted i den andre episoden, og skjelettene kommer skranglende ut av skapene til dem alle. Søsknenes verste impulser bobler til overflaten etter at Danny annonserer at han gjerne vil flytte hjem igjen, og hjelpe til i familiebedriften.
I enda større grad enn de fleste kabelserien føles «Bloodline» som en lang spillefilm; preget av førsteklasses filmfoto og sterke skuespillerprestasjoner. Det er sjeldent man opplever at hver bidige navn på rollelista er som skapt for rollene sine, og flere av dem har aldri vært bedre.
Enda et eksempel på at dyktige karakterskuespillere finner sine saftigste roller i fortsettende historier på skjerm, ikke i kinofilmer. Hver episode ser ut til å fokusere på et medlem av familien, og alle ser ut til å bære på sine demoner.
«Friday Night Lights»-kjenningen Kyle Chandler frontes som hovedperson, men australske Ben Mendelsohn er den store åpenbaringen her. Han har tidligere dukket opp i et sekstitall filmer og TV-serier (bl.a. «Killing Them Softly», «The Place Beyond the Pines» og «The Dark Knight»), men er en av disse kameleonene som glir sånn inn i rollene sine at han selv forblir anonym.
Mendelsohn finner stadig nye grånyanser i Danny, og gjør virkelig en Emmy/Golden Globe/Oscar-verdig prestasjon her. Alternativt sårbar, sympatisk, skremmende, smålig og dypt skadet – en komplisert, sammensatt fyr som ser ut til å være et produkt av sine omgivelser, og et turbulent liv i skyggen av familiens lave forventninger.
Vi hadde som sagt bare mulighet til å se tre av de totalt tretten episodene av «Bloodline», som stadig setter medlemmene av Rayburn-klanen i et nytt lys. Utroskap, alkoholisme, vold, ekteskapsproblemer, løgner, tragedier og manipulasjon skifter stadig dynamikken i denne familien.
Og selv om det er noen små tilløp til såpeoperaintriger her, er alt smart skrevet og usedvanlig nyansert spilt.
Fun fact: de to første episodene er regissert av svenske Stakka Bo!
Det er et åpent spørsmål hva de resterende ti episodene vil avdekke av mørke hemmeligheter, og hvorvidt alt bare vil lede opp til en cliffhanger som fortsettes i en eventuell sesong to. Med «Damages» friskt i minne er det lett å mistenke at «Bloodline» forteller en historie som spenner seg over flere år.
Etter denne gripende innledningen er det uansett umulig å gi slipp på serien, som slippes på Netflix fredag 20. mars. Vel, der gikk den helgen.
Bonus fun fact: «Bloodline» er forresten også tittelen på en trashy snuff-thriller med Audrey Hepburn!
