Onde som de gjerne er, er skurkene i superheltserier og -filmer ganske ufarlige vesener. Til tross for higen etter makt, rikdom eller utslettelse av menneskeheten, tyr de sjelden til bannskap eller grafisk vold.
Forståelig nok, ettersom de fleste amerikanske tv-kanaler og filmselskaper er bundet av strenge sensurregeler – samtidig som det er mer penger å hente i et større publikum når aldersgrensen er lavere.
Resultatet kan absolutt bli både fantastisk og flott – vi klager for eksempel ikke over «Dark Knight»-trilogien, «The Avengers» eller «Guardians of the Galaxy» – men det er langt mellom hver gang vi får se kompromissløst voksne tilnærminger til sjangeren (med hederlige unntak fra sånne som The Punisher og Judge Dredd).
Når Marvel nå med «Daredevil» innleder sitt seriesamarbeid med Netflix ved å fristille superheltsjangeren fra alle tidligere målgruppehindringer, applauderer vi derfor høyt og kraftig.
I motsetning til de tidvis spennende, men strengt tatt tannløse Marvel-seriene «Agents of S.H.I.E.L.D.» og «Agent Carter» – begge utviklet for tv-kanalen ABC – er «Daredevil» blottet for det ufarliggjørende sukkerspinnlaget som til nå gjerne har trukket superheltskildringer ned fra den øverste dramahyllen.
Med friheten det å utvikle en serie direkte for den voksenorienterte strømmetjenesten Netflix innebærer, har serieskaperne Drew Goddard og Steven S. DeKnight (& co.) kunnet åpne nye dører for hva vi kan forvente av de etterhvert mange superheltseriene som skal komme fra den kanten.
Her er dramaet og den gode fortellingen i sentrum, heldigvis akkompagnert av førsteklasses action og et overbevisende persongalleri.
Det at alle 13 episoder slippes samtidig på Netflix, og at serieskaperne tidlig innså at dette var en perfekt «binge»-serie, betyr at de kunne tillate seg å bruke mer tid og plass på å utforske de mange sidene ved figurene vi møter gjennom seriens gang.
Dermed kan vi bli langt bedre kjent med og fascinert av Matt Murdock (Charlie Cox), blind forsvarsadvokat på dagtid og rettferdighetssøkende Daredevil på kveldstid. Men også det varierte persongalleriet rundt ham får tid til å blomstre – enten de er snille eller slemme.
Noe av seriens iboende mørke veies opp med Murdocks gjønete advokatpartner Foggy Nelson (Elden Henson) samt deres første klient og etterhvert kollega Karen Page (Deborah Ann Woll). Samtidig kan Daredevil-alibiet i større grad åpne seg for sin mer seriøse og livreddende hjelper Claire Temple (Rosario Dawson).
Og la oss ikke glemme skurkene! Det er nemlig ikke bare vanlige gatekriminelle Daredevil må hamle opp med i New Yorks urolige Hell’s Kitchen-område – ganske tidlig i serien får vi også møte både Leland «The Owl» Owlsley (Bob Gunton) og Wilson «Kingpin» Fisk (Vincent D’Onofrio).
Spesielt sistnevnte er en sann fryd å skue, i en framtoning der ondskapen åpenbart ikke bare er en svart/hvit affære – det er i alle grånyansene moroa kan vise seg å ligge.
Vi skal ikke dvele så lenge ved det faktumet at Daredevil faktisk kan banke opp godt bevæpende og topptrente bøller uten å kunne se – det er sånt som du bare må akseptere. Vi snakker tross alt om en superheltserie.
De overnaturlige sansene kommer også godt med både når Daredevil skal ense fiender et par etasjer unna – eller når advokat Murdock på dagtid for eksempel kan høre den økte pulsen til et nervøst (og truet) jurymedlem.
Det sagt, så er slåsskampene i «Daredevil» svært godt koreograferte – og eksepsjonelt brutale, der enkelte sekvenser kunne vært snytt rett ut av voldsballetten «Banshee».
Vi har sett de første fem av totalt 13 episoder som slippes på Netflix førstkommende fredag, og basert på dem er vi temmelig sikre på at serien vil bevege seg ytterligere i retning av å være et genuint nybrottsarbeid innen sjangeren.
Akkurat slik «Game of Thrones» og «The Walking Dead» har evnet å trekke nye publikummere til fantasy- og grøssersjangrene, er det godt mulig at «Daredevil» kan tilføre superheltsværen friskt blod
Ikke bare er dette en av de beste superheltseriene som er laget hittil – det kan raskt vise seg å være en av de beste Netflix-seriene også.
