En familiesaga som også passer for folk som vanligvis ikke liker familiesager.

Det tror jeg er den enkleste måten å beskrive «Olive Kitteridge», den nye miniserien fra HBO, som starter opp på HBO Nordic og C More/C More Play mandag. På «vanlig» tv vises de fire episodene over to kvelder – et riktig grep, siden dette er en historie du bør sette av tid til å se i sammenheng, uten altfor langt opphold mellom hver episode.

Og uten å sitte med mobiltelefon eller laptop på fanget.

Frances McDormand gjør en fullstendig magisk prestasjon i tittelrollen, som den intelligente , kompromissløse, smålige, hevngjerrige og muligens bipolare Olive Kitteridge – en lærer i småbyen Crosby, Maine.

Maine er jo også åsted for mange av John Irvings fortellinger, som «Olive Kitteridge» har endel paralleller til.

olive2

Olive er gift med Henry (Richard Jenkins – også han fantastisk), som er Olives rake motsetning. Han er varm, åpen og sosial, og i stand til å kommunisere med alle – også deres felles sønn, som Olive har et mye mer problemfylt forhold til.

Historien er bygd på en Pulitzer-vinnende novellesamling av Elizabeth Strout, og historien foregår over flere tiår, med stadige tidshopp, både mellom hver episode og i sekvenser.

Dette er ikke en type historie der det er nødvendig å ha sympati for Olive – hun er vanskelig å like, og langt fra den varme morsfiguren som ofte er portretteres i store livshistorier av denne typen. Og McDormand blottlegger alle hennes verste sider på fremragende vis («Olive Kitteridge» er vel den første tv-serien som viser en aldrende kvinne som til stadighet raper og fiser. Uten at det bør skremme deg).

Det er en stor historie om i utgangspunktet små ting – et voksent drama det er prisverdig at HBO har gitt grønt lys til, siden tematikken er langt mindre spektakulær enn mange av de andre seriene de produserer.

Til tross for at tragediene kommer tett i «Olive Kitteridge» er den også veldig morsom med jevne mellomrom. Olive har en skarp tunge og har gjort verbal nedsabling av andres karaktersvakhet til en nobel kunst.

Som seere ender vi også med å heie på hennes innbitte motstand mot overflatisk omsorg, ros og vennlige ord – det er noe befriende ved å se en karakter som avviser nærmest alle former for sosiale spilleregler.

Når hun til slutt også møter likesinnede Jack (Bill Murray) i siste episode, eksploderer serien i kynisme og stahet. Og vi får også et ørlite glimt av håp.

olive3

«Olive Kitteridge» er på ingen måte en enkel fortelling, men den føles sann og intelligent og troverdig. Og selv om den ikke spiller på melodramatiske strenger, skal det mye til at du ikke ender med å grine litt likevel.

Men først og fremst er dette en triumf for Frances McDormand. Skuespilleren har forsøkt å få «Olive Kitteridge» filmatisert helt siden boka kom ut i 2008, hun har vært med å finansiere serien, og håndplukket selv regissør Lisa Cholodenko.

Og når hun vinner Emmy og alle andre tv-priser som finnes til neste år, klapper vi så hardt vi bare kan.

«Olive Kitteridge» kommer på HBO Nordic i løpet av dagen, og starter opp på C More Series kl. 20.00. Den ligger også på C More Play. 

NB: Vi har ikke brukt mye tid på de øvrige skuespillerne i serien her, siden dette først og fremst er Frances McDormands store triumf, men vi kan vel ta med noen ord om birollene som et apropos til slutt. For eksempel dukker Jesse Plemons fra «Breaking Bad» opp i to episoder, vi får et glimt av Devin Druid (som har spilt i «Louie» og som dukker opp i Joachim Triers «Louder Than Bombs), Brady Corbet er med i første episode, mens Peter Mullan («Top of the Lake») er sørmodig og poetisk som Olives elsker. Et brukbart lag, med andre ord.

NB 2: Filters søsterselskap Newslab har et kommersielt samarbeid med C More. Dette har ikke påvirket vurderingen av denne serien på noen måte.