• Her kan du leie «Grabbers»

Selvfølgelig måtte det en irsk filmskaper til for å komme opp med konseptet «drikk deg drita full for å overleve».

Så hvis du har dårlig tid i dag og er keen på å se noe artig, da kan jeg helhjertet anbefale monsterfilmen «Grabbers». Likte du «The Guard» og «Attack the Block» vil du sikkert også like denne monster-kombinasjonen. Kos deg, vi kan snakkes senere.

Men hvis du fortsatt henger med, er dette dealen. En meteor deiser i havet utenfor irske Erin Island, og mannskapet ombord en liten fiskeskøyte blir like etterpå slaktet av et slimete tentakeludyr.

Omtrent samtidig er den seriøst alkoholiserte Ciaran O’Shea (Richard Coyle) i ferd med å drikke seg bevisstløs igjen. Tidlig neste morgen er han tilbake på jobb som garda-politimann, med hodet fullt av iltre tømmermenn. Han har fått i oppdrag å plukke opp sin småsøte kollega Lisa Nolan (Ruth Bradley), en arbeidsnarkoman paragrafrytter som har ankommet Erin Island for å vikariere mens politisjefen drar på ferie et par uker.

Dette er en fredelig liten øy med få fastboende, men som Lisa påpeker: «it’s always the quiet places where the mad shit happens». Like etterpå oppdager de at stranden er full av døde hvaler, som tilsynelatende ble mutilert av et digert beist.

Senere på dagen finner de et avkuttet menneskehode i en skorstein, også. Mad shit, indeed. På den andre siden av øya fanger den forfylla fiskeren Paddy (Lalor Roddy) et iltert tentakeldyr i krabbegarnet sitt, som han tar med seg hjem og putter i badekaret sitt. Dette er, som Paddy påpeker; «no feeckin’ lobster!».

Snarere en space-blekksprut på steroider, som prøver å spise opp Paddy før han blir spyttet ut igjen. Paddy tramper i hjel beistet, og tar med kadaveret til den knusktørre marinbiologen Dr. Smith (Russell Tovey). Han oppdager at disse skapningene kan overleve bare på vann og blod. Nå som det er ventet et skikkelig regnvær vil monstrene kunne bevege seg inn på øya og drikke seg mette på blodet til innbyggerne. En annen dårlig nyhet er at udyret var gravid, og har lagt egg rundt omkring på stranden. De er voktet av faren – som er mye, mye større.

Lisa og Cieran oppdager heldigvis årsaken til at tentakelmonsteret spyttet ut fyllesabben Paddy: de er allergiske mot høyt alkoholnivå i blodet. Så den sikreste måten å holde seg i live er med jevn promille. Cieran holder seg for en sjelden gang sober mens de samler alle innbyggerne på den lokale puben, og skjenker hele gjengen snydens dritings. Inklusive prektige Lisa, som aldri har vært skikkelig full i hele sitt liv. Siden Cieran og Lisa har tilbrakt mesteparten av tiden sammen med å krangle, sier det seg selv at de faller for hverandre mens de drar ut på monsterjakt.

I løpet av nattens uvær klekkes alle eggene på stranden, og ut popper en horde rampete mini-monstre – sammen med et rullende pappamonster i Cuthulu-format. «Grabbers» har dratt inspirasjon fra en rekke humoristiske monsterfilmer fra åtti- og nittitallet, kanskje aller mest «Tremors», men også saker som «Gremlins» og «Lake Placid». Plottet er ikke overveldende originalt, og minner en del om gode, game «Island of Terror» (1966):

Allikevel, selve ideen om å holde høy promille for å overleve er like inspirert som gøyal – og det irske miljøet skaper sitt eget særpreg. Det hjelper også veldig at rollelista er full av dyktige karakterskuespillere, som alle ser ut til å ha det skikkelig moro sammen. Manuset er jevnlig vittig, både spesialeffektene og monsterdesignet er førsteklasses, det samme er filmfotoet.

La gå at dette er min type film i utgangspunktet: «Grabbers» burde glede alle som har sans for irsk humor, flatfyll og slimete tentakelmonstre. En sympatisk blanding av moro og horror, som kommer veldig langt bare på sjarmen. Filmen gikk på engelske kinoer for bare noen uker siden, så vi får den dessuten veldig kjapt på hjemmekino her hjemme.

Fun facts: Manusforfatteren Kevin Lehane kom på ideen til filmen da han var på backpacking-tur, og begynte å fundere på om myggen som konstant bet ham fikk bakrus av alkoholen i blodet hans. Ja, Lehane er selvsagt også irsk.

For å forsikre seg om at Richard Coyle og Ruth Bradley kunne spille snydens overbevisende, dro regissøren Jon Wright dem ut på pubrunde – og skjenket dem begge fulle mens han filmet dem med et videokamera. Nei, de opptakene er dessverre ikke inkludert på den norske Blu-ray-utgivelsen. «Grabbers» er faktisk Irlands første monsterfilm – i alle fall hvis vi overser kalkunen «Rawhead Rex», og det gjør vi jo:

Hvis du er lysten på å se flere filmer i samme stil etter «Grabbers», kan du jo prøve disse:

«Alligator» (1980):

«Night of the Creeps» (1986):

«The Blob» (1988):

«Tremors» (1990):

«Arachnophobia» (1990):

«Lake Placid» (1999):

«Eight Legged Freaks» (2002):

«Slither» (2006):

«The Host» (2006):