• Lei «El Gringo» her!

Hola, muchahos! Hva skjer hvis du tar Mel Gibson-thrilleren «Get the Gringo», fjerner Mel, rundt nitti prosent av budsjettet og «Get» fra tittelen? Riktig svar er «El Gringo», en helt ok rett-på-hjemmekino-rull med Scott Adkins i hovedrollen. Han figurerte på vår gjennomgang av «The Expendables 2»-skuespillerne, som du kan se her.

«El Gringo» er nok en B-film i «After Dark Action»-serien, som ikke har så mye annet til felles enn at alle er produsert av Joel Silver, og byr på action laget på forholdsvis lavt budsjett. Jeg har også merket meg at flere av filmene introduserer karakterene med overkule tittelkort, der bildet fryser mens navnet deres skrives på skjermen – akkompagnert av «swosh!»-lyder og gjerne en elektrisk gitar. De fleste har også avdankede kjentfolk i mindre biroller, og i dette tilfellet må vi nøye oss med Christian Slater.

I likhet med «Get the Gringo» starter filmen med at den navnløse hovedpersonen ankommer grensen til Mexico med en bag full av penger – men i motsetning til Gibson blir ikke «El Gringo» (Scott Adkins) slengt inn i et meksikansk fengsel full av kriminelle gjengmedlemmer og korrupte politifolk. Isteden ender han opp i en meksikansk småby full av kriminelle gjengmedlemmer og korrupte politifolk. Stor forskjell. Ok, likhetstrekkene er egentlig overfladiske: «El Gringo» er mest av alt en moderne spagettiwestern, inspirert av Robert Rodriguez’ «Desperado»-trilogi (nei, han er faktisk ikke i slekt med «El Gringo»-regissøren Eduardo Rodriguez).

Hovedpersonen har planer om å starte et nytt liv på stranden i Acapulco, men akkurat nå befinner han seg i en bil med motorstopp på vei til Mexico. Gringoen passer på å sprenge bilen i filler, med en såret skurk innelåst i bagasjerommet. Som alle filmtøffinger med respekt for seg selv spaserer han rolig i sakte film, uten å se seg tilbake mens bilen eksploderer. Han vet jo at «cool guys don’t look at explosions». Til glede for nye lesere:

Deretter hopper gringoen over gjerdet til Mexico, tisser på en skjorte og knyter den over hodet. Tanken er trolig at det er et desperat forsøk på å kjøle seg ned, før han begir seg ut i den gloheite ørkenen. Men siden gringoen akkurat ble fortalt at nærmeste by er et kvarter unna virker det bare uhygienisk. Vi ser aldri at gringoen vasker håret i hele filmen, så det er nærliggende å tro at han tilbringer resten av historien med en eim av urin. Heldigvis er meksikanerne for høflige til å kalle ham «El hombre orina», eller noe tilsvarende lumpent.

På veien får gringoen øye på noen bøller som plager en løshund, og får seg en venn for livet etter at han banker dem i hjel. Kjøteren tasser trofast med ham til den fillete småbyen El Fronteras. Illusjonen av lydighet ødelegges litt av at vi tydelig kan se at hunden er festet til beltet hans med et fiskesnøre, men pytt i det. Det er uansett artig at denne bikkja er totalt udugelig gjennom hele filmen, og gjemmer seg så fort det blir bråk. Ikke akkurat Lassie.

Alt gringoen ønsker er å få seg et glass med vann, og ta første buss ut av byen – men lokalbefolkningen er alt annet enn velvillig innstilt. Selv ikke den vakre bartenderen Anna (Yvette Yates) gidder å hjelpe gringoen, men han får i det minste lov til å overnatte på loftet hennes i påvente av neste buss. Viser seg at hele byen er styrt av et narkokartell, som gjør sitt beste for å holde utenforstående unna. Bevoktet av en meksikansk gategjeng med malte skjelettfjes, og styrt av den korrupte politisjefen Espinoza (Erando Gonzalez).

Småtyen Flaca (Sofia Sisniega) prøver stadig å stjele bagen til gringoen, uten å ane at den inneholder to millioner dollar. Hun mislykkes hver bidige gang, men gir seg ikke. Man må bare beundre at hun har pågangsmotet til Per Ulv i de gamle «Looney Tunes»-tegnefilmene, men dama er dessuten omtrent like kompetent. Så fort hun oppdager hvor mye penger gringoen bærer på står han virkelig i faresonen. Fanget i en by full av bandidos, som er bevæpnet med maskingevær og bombekastere – og alle prøver å få kloa i bagen hans.

Også på sporet er politiløytnanten West (Christian Slater). En slesk luring som har tatt seg noen feriedager fra New Mexico-politiet for å finne gringoen, og følger sporene hans til El Fronteras. Nei, ikke spør meg hvorfor Slater er utkledd som en polsk hallik, men det gir kanskje en liten pekepinn på hvor mye han er til å stole på. Som min salige far alltid sa: «stol aldri på en polsk hallik, sønn.» Via en serie flashbacks får vite hvem gringoen egentlig er og hvordan han fikk tak i pengene, så historien er ikke like gåtefull som den gir seg ut for å være.

«El Gringo» har en ganske vittig sans for humor, og en selvbevisst tone som gjør at den nesten slipper unna med alle klisjeene. Scott Adkins er en kul hovedperson, og har alle forutsetninger for å bli en skikkelig actionstjerne. Det er imidlertid synd at «El Gringo» ikke utnytter fyrens overlegne kampferdigheter noe særlig, og for det meste bare lar ham bruke skytevåpen. Sløseri med resurser, mens kuleduellene er for så vidt livlige nok.

Dessuten litt skuffende at actionscenene er såpass kaotisk redigert og filmet med alt for tett utsnitt – ispedd en masse digitaleffekter. Noen av dem er direkte plagsomme, andre litt fiffige. Jeg aner ikke hvorfor karakterer som er i ferd med å dø mister fargen, og går over i svart-hvitt, men det er temmelig effektfullt. Hver bidige gang gringoen nevner Acapulco får vi se en gjøglete animasjon med postkort av strender, med en hoppende badeball, paraplydrinker og lystig mariachi-musikk. Småmorsom de første tre gangene, ikke like festlig de resterende tjue.

I avdelingen for forholdsvis fun facts kan jeg nevnte at temalåta til «El Gringo» er fremført av de gamle Conan-hardrockerne i «Manowar» – som jeg er litt flau over å si at jeg hørte på som barn. Og selv om handlingen i «El Gringo» utspiller seg i Mexico ble alt spilt inn i Louisiana og Bulgaria. Noe som trolig forklarer hvorfor filmen går berserk med det oransje fargefilteret i et fåfengt forsøk på å få alt til å se skikkelig varmt og klamt ut.

Jeg vil ikke påstå at «El Gringo» er en minneverdig film, men den er underholdende så lenge den varer. Nærmere sytti statister blir skutt, rundt et dusin får juling, ting eksploderer, Yvette Yates kler av seg og tingene ordner seg til slutt. Alt er fortalt med mye humor, og ingen ser ut til å ta noe som skjer særlig seriøst. Du kan se langt verre ting en daff fredagskveld, men vil neppe huske så alt for mye av den så fort filmen er ferdig. Sånn til slutt, her er trailerne til resten av «After Dark Films»’ actionserie.

Vi har allerede anmeldt «Dragon Eyes»:

«Transit» har Jim «Jesus» Caviezel i hovedrollen, og kan ses her:

Dolph Lungren er tilbake i «Stash House», også den av «El Gringo»-regissøren Eduardo Rodriguez:

«The Philly Kid» er regissert av Jason Connery, som er sønnen til Sean – og den kan ses her:

• Lei «El Gringo» her!