• Her kan du leie «Comic-Con Episode IV: A Fan’s Hope»

Morgan Spurlock er dokumentarregissøren som ble kjent da han supersiza seg selv i et heller usunt eksperiment.

I «Comic-Con Episode IV: A Fan’s Hope» velger han et annet emne: Messa Comic-Con i San Diego, hvor fans av tegneserier, tv-spill, superheltfilmer, hjemmelagde kostymer og alt innimellom samler seg hvert år for en salig nerdefest.

Spurlocks film er noe nær en reinspikka feiring av Comic-Con, som han skildrer gjennom en rekke tilreisende. Skip og Eric er amatørtegnere, Chuck er tegneserieselger, Holly lager kostymer og James er en vanlig fan. Det de alle har til felles er at noe står på spill for dem under årets messe.

Chuck har økonomiske problemer og må antagelig selge de hypersjeldne tegneserieheftene sine for å få betalt ned gjeld om han ikke klarer å selge nok vanlige hefter på messa. Holly og vennene hennes håper å vinne en cosplay-konkurranse med «Mass Effect 2»-kostymene sine. James planlegger å fri til kjæresten sin under paneldiskusjonen til Kevin Smith (hun er superfan), mens Eric og Skip begge håper å bli oppdaget av Marvel, Dark Horse eller noen av de andre tegneserieforlagene som er på messa.

Å se dem jobbe mot målene sine er et klassisk dokumentargrep som gir hver historie en tilfredsstillende kurve. Samtidig krydres det hele med flere små intervjuer med både ukjente messedeltakere og kjente fjes som Joss Whedon, Guillermo del Toro og Seth Green. I sum er dette en herlig underholdende potpurri av nerdete situasjoner og funderinger som til sammen viser bredden i det som antagelig er verdens største nerdemesse.

Og det er gøy, nesten så gøy at man booker en flybillett til San Diego sporenstreks etter å ha sett filmen. Fra oss to «Mass Effect»-junkiene som satt i sofaen og glodde kom det høylytte små rop idet Holly demonstrerte Shepard-kostymet sitt eller den sjuke animatroniske krogan-maska hun og vennene har laga i garasjen sin. Og å følge Jamies desperate forsøk på å unnslippe kjæresten i fem minutter for å plukke opp ringen han skal bruke i frieriet er komisk gull.

Samtidig sliter filmen med å bli noe mer enn en geeky guilty pleasure. Fordi Spurlock også skal innom filmfans, cosplayere, spillnerder, leketøysamlere og kjendisfjes innimellom sine fem hovedpersoner gaper regissøren over vel mye på en gang.

Dermed er det sjelden tid til å gå i dybden på noe gitt emne. For hvermannsen vil det kanskje fungere som en fin introduksjon til nerdekulturen rundt Comic-Con, men har man et minimum av innsyn i hva messa dreier seg om lærer man lite nytt.

Riktignok tar Spurlock opp skiftet fra ren tegneseriemesse til en messe hvor du må lete for å finne tegneseriene oppi alle filmlanseringene og bodene til spillselskaper, men han rekker aldri mer enn å introdusere problematikken. Typ, «sånn er det blitt, whaddya gonna do?»

I stedet for koldtbordstrategien med å presse inn alt som utgjør Comic-Con på en og en halv time ville Spurlock kanskje fått en mer minneverdig film ved å velge bort mange av distraksjonene og i stedet komme dypere under huden på folkene han følger.

Misforstå ikke, behandlingen han gir de fem er langt fra overfladisk, og et par av øyeblikkene vi deler med dem er smått rørende. Likevel, sammenligner man med en av fjorårets fineste nerdedokuer, «Indie Game: The Movie», er det vanskelig å føle samme engasjement for opp- og nedturene deres.

Slik det er nå er «Comic-Con Episode IV: A Fan’s Hope» god underholdning, men den når ikke potensialet til å bli noe mer enn det.