Ifølge presseskrivet er den britiske miniserien «Babylon» en «sylskap politisatire med en politisk slagside», noe som bare stemmer sånn halvveis.
Humoren er ikke like sarkastisk og syrlig som for eksempel «The Thick of It», men det er en skarp satirisk undertone her, som holder seg godt innenfor det troverdige. Serien er til tider skikkelig morsom, men alvoret tar fort overhånd. Det er lett å sammenlikne «Babylon» og «The Thick of it», siden manusforfatterne/serieskaperne Jesse Armstrong og Sam Bain har jobbet på dem begge.
De skrev også manuset til Chris Morris-satiren «Four Lions»; den beste terroristkomedien noensinne laget!
Sånt skaper høye forventninger, særlig fordi pilotepisoden til «Babylon» er regissert av utøvende produsent Danny Boyle. Han legger opp til noe mørkere, mer kynisk og oppviglersk enn resten av serien viser seg å være, men dette er fortsatt bra saker. Mer et vittig politidrama enn en ren komedie, drevet av en sunn skepsis til autoriteter.
Det er heller tvilsomt om den gamle pønkeren Boyle bærer på en dyp og inderlig respekt for politietaten, som skildres med en brutal ærlighet her – men han anerkjenner at de har en umulig og ekstremt utakknemlig jobb.
Serien følger livet på Londons Metropolitan Police Service under en turbulent tid, som gradvis går fra ille til uendelig mye verre. Et totalt dysfunksjonelt statsbyråkrati, der toppledelsen er opportunistiske taskenspillere som mest er ute etter å fremme sin egen karriere.
Så et helt typisk statsbyråkrati, med andre ord.
Den amerikanske kommunikasjonsrådgiveren Liz Garvey (Brit Marling) er headhuntet fra Instagram som London-politiets nye kommunikasjonssjef, etter å ha imponert politikommisjonæren Richard Miller (James Nesbitt) med sin Ted Talk.
Hun skal dytte politietaten inn i informasjonsalderen: der media ofte får nyheter om forbrytelser før politiet, bloggere stadig spenner ben på brannslukningen og snikmordere legger ut selvportrett på Twitter.
Et oppdrag Liz selv beskriver som «å lære en dinosaur å kjøre bil». Hun er full av store vyer og naivt pågangsmot, men er samtidig betydelig skarpere enn den sleipe visekommisjonæren Charles Inglis (Paterson Joseph) tror. Liz er fanebærer for en åpen og ærlig flyt av informasjon, noe som er stikk i strid med hvordan politietaten har håndtert media tidligere.
Liz er også en skarp torn i siden til hennes bitre forgjenger og PR-visesjef Finn Kirkwood (Bertie Carvell), en lettere Malcolm Tucker-esque svinepels som ifølge pressesekretæren Mia (Ella Smith) har nådd rasstaket. «Taket som stopper videre forfremmelser fordi alle synes du er et stort rasshøl».
Liz klarer allikevel å opparbeide et slags arbeidsforhold til Finn, med god hjelp av utpressing, manipulasjon og veldig fargerike fornærmelser. Den konstante rivaliseringen mellom dem er en kilde til flere av seriens beste scener og replikker.
En betydelig del av spilletiden sirkler også rundt politikonstablene på bakkeplanet. Politioffiseren Warwick («Agents of S.H.I.E.L.D.»-kjenningen Nick Blood) er tilbake i tjeneste etter å ha skutt ned en ransmann, som viste seg å være bevæpnet med et ufarlig replika-gevær.
Han tøffer seg for kollegaene Banjo (Andrew Brooke) og Tony (Stuart Martin), men er egentlig livredd og traumatisert. Han er allikevel ikke det største problemet i etatens «Armed Response Unit».
Snart får de et nytt tilskudd i den bråkjekke idioten Robbie Bass (Adam Deacon), som innledningsvis er et oppsamlingsheat av alt folk hater med politifolk. En feig, bøllete, hjernedød kølle som sier noe dumt hver gang han åpner kjeften.
Danny Boyles pilotepisode er fullpakket av info og veldig effektivt redigert, mens de andre episodene (som er overlatt til «Filth»-regissøren Jon S. Baird og Sally El Hosaini) sliter litt med å opprettholde den samme intensiteten. Resten av serien har ikke like skarpe kanter, selv det kommer en veldig uventet vending rundt halvveis i serien, som snur alt på hodet.
Tempoet er fortsatt veldig høyt hele veien, og «Babylon» tar i bruk alle mulige medier for å fortelle historiene sine. Enkelte scener er spilt inn med små action-kameraer, andre øyeblikk er fanget opp på overvåkningskameraer og mobiltelefoner.
En bra måte å understreke at disse politifolka er under konstant overvåkning, og hvis de begår et feilskjær tar det ikke mange minuttene før alt er behørig dokumentert på YouTube.
Politikonstablene i «Territorial Support»-gruppen blir dessuten fulgt av kameramannen Matt Coward (Daniel Kaluuya), en sløy luring som offisielt er ansatt for å filme dem for en «politi-positiv» reality-serie i «Cops»-stil. I all hemmelighet planlegger Coward å klippe sammen en dokumentar med opptakene han smugfilmet av idioten Robbie.
Opptak som blir veldig verdifulle etter at Robbie roter seg borti en konspirasjon som forårsaker voldsomme opptøyer i London.
Finaleepisoden av «Babylon» gjenskaper de voldsomme gatekrigene i 2011, og nøster opp de fleste løse historietrådene på en snedig måte – men legger samtidig opp til en sesong to.
Hvorvidt den kommer er fortsatt usikkert, særlig med tanke på at indie-yndlingen Brit Marling nå er travelt opptatt med Netflix-serien «The OA», som hun skal skrive, produsere og spille hovedrollen i. Marling er skikkelig bra i «Babylon», men det er hun jo alltid – og resten av rollelista er fylt opp av dyktige, britiske karakterskuespillere.
«Babylon» beviser også nok en gang den enorme forskjellen mellom amerikansk og britisk TV. Serien er stappfull av elementer som aldri i verden hadde sluppet gjennom TV-sensuren i USA: usedvanlig ramsalt språkbruk, voldsomme øyeblikk, en mann uten underbukser som blir skutt med elektrosjokkpistol så ballene danser – og moralsk tvetydige personer som i det ene øyeblikket er drevet av noble intensjoner, og i det neste begår totalt amoralske handlinger for å klatre oppover i rangstigen.
På bakgrunn av den siste tidens voldsomme debatt om politivold i USA er det også temmelig oppviglersk med en nyansert serie som gir politiet sin velfortjente del av skylda for voldsomhetene – og antyder at den eneste løsningen er veldig risikabelt: at politiet er brutalt ærlige om sine svakheter og dårlige egg.
Sikkert derfor «Babylon» er delegert til kabelkanalen SundanceTV i USA, men her hjemme kan vi se serien i sin helhet på C More Play og Filmnet.
Absolutt verdt å få med seg!
