Den nyutdannete psykologen Violet (Emily Blunt) drømmer om en forskerstilling på Berkeley i den VOD-aktuelle «The Five Year Engagement» (se den her). Men brevet fra det prestisjetunge universitetet lar vente på seg.

Hun er nyforlovet med Tom (Jason Segel) som har kokkejobb i San Francisco, og Violet har selv fast bopel i byen. Men så dukker det opp et tilbud fra et universitet langt unna Californias sol: University of Michigan i Ann Arbor. Hun takker ja, og både hun, Tom og resten av filmcrewet forflytter seg til den kalde delstaten i Midtvesten.

Hvorfor?

Regissøren Nicholas Stoller har i flere intervjuer opplyst at inspirasjonen til filmen kommer fra at hans nåværende kone bodde i Michigan i en periode. Men trolig er de økonomiske beveggrunnene langt viktigere enn de privatnostalgiske.

Eller som Stoller selv uttalte under en førpremiere av filmen i Ann Arbor: «Vi elsket å filme i Michigan. Det var en fantastisk opplevelse, og det er en nydelig delstat med mange forskjellige landskapstyper», sa han pliktskyldig til publikum, før han kom til poenget: «Forhåpentligvis vil skatteinsentivene bestå. De hjelper i stor grad».

Det er en sannhet uten modifikasjoner. Michigan er selve skatteparadiset i et land der delstatene i flere år har underbudt hverandre for å tiltrekke seg Hollywood-produksjoner.

En undersøkelse utført av New York Times nylig viste at amerikanske delstater tilbakefører nærmere ni milliarder kroner hvert år til filmbyen. Av dette bidrar Michigan med omtrent en halv milliard.

Den lille delstaten har trolig de aller gunstigste vilkårene. For hver dollar amerikanske filmselskaper bruker i Michigan, får produksjonen nærmere halvparten tilbake.

Etter at den fordelaktige subsidieordningen ble etablert i 2008, kom raskt studioene på banen. Drew Barrymore dro til delstaten for å filme «Whip It», mens Clint Eastwood flyttet «Gran Torino» til midtveststaten av samme grunn. Selv dokumentarer har penger å hente. Da Michael Moore la store deler av «Capitalism: A Love Story» til Detroit, fikk han fem millioner kroner tilbake.

Men de kraftige insentivene har for det meste hatt lite gunstige konsekvenser for den kriserammete delstaten med store arbeidsledighetsproblemer etter bilindustriens nedleggelser. Filminsentiver tiltrekker seg filmproduksjoner, men det har mange andre delstater også oppdaget.

40 stater tilbyr i dag subsidier til filmproduksjoner på et eller annet nivå. Og i denne karusellen gjelder det å rope høyest. Hvorfor tror du du plutselig har sett så mange filmer fra sumpene i Louisiana de siste årene?

Ved å tilby de mest velvillige ordningene har Michigan fristet mange, blant andre Nicholas Stoller, til tross for sitt krevende klima. Men vinningen går opp i spinningen. Filmproduksjoner har svært liten innvirkning på den lokale sysselsettingen fordi de som jobber på filmene i stor grad blir importert fra Los Angeles.

I et forsøk på å skape konkrete arbeidsplasser av de gunstige insentivene, gikk delstaten inn og garanterte for et dristig prosjekt der General Motors’ nedlagte fabrikkhall i Pontiac ble ombygd til et fullblods studio.

Store blockbustere som den kommende Disney-filmen «Oz: The Great and Powerful» er spilt inn i den tidligere bilfabrikken. Men enorme investeringer til tross. Kun 12 lokalt ansatte personer jobbet der i 2011.

Nå klarer ikke selskapet som eier studioet å betale regningene sine. Utgiften har derfor gått til Michigans statlige pensjonsfond som sto som garantist for investeringene. Michigans pensjonister må punge ut.

En undersøkelse som ble gjort av den politisk uavhengige organisasjonen Tax Foundation tidligere i år setter store spørsmålstegn ved insentivfeberen som har rammet Michigan og mange andre delstater. De konkluderer at på sitt beste er ordningene med på å skifte produksjon fra en sektor til en annen uten å bidra med netto økning i økonomisk aktivitet eller sysselsetting.

På sitt verste fører det til tapte inntekter til myndighetene, som må kompenseres med høyere skatter for andre sektorer eller kutt i statlige utgifter. Rapporten konkluderer også med at det er svært usannsynlig at insentivene fører til en stabil, bofast og selvforsynt filmindustri.

Ja for hvem har egentlig lyst til å bli værende i Michigan? I slutten av «The Five Year Engagement» pakker i hvert fall Violet og Tom sakene og flytter tilbake til solskinnsstaten.

På samme måte som filmproduksjonene.