• Her kan du vinne første sesong av «American Horror Story» på dvd.

Så du ikke  den første sesongen av «American Horror Story»? Frykt ei, eller jo, frykt mye. Skumle greier.

Sesong to er imidlertid helt uavhengig av ener’n. Ny natt, nye muligheter. Borte er det lumske forstadslivet i et hus hjemsøkt av et par håndfuller spøkelser. Vi tar heller turen innom sinnssykehuset Briarcliff Manor. Asylet ble bygd i 1908, og var opprinnelig endestasjon for tuberkulosesmittede. Men kjipheten gikk opp tusenvis av hakk når bedriften ble lagt om til galehus. Dama til vokalisten i «Maroon 5» gir et røft estimat på at rundt 46 000 mennesker skal ha dødd der.

Vent. Vokalisten i Maroon 5, sa du? Hingsten Adam Levine? Fra det verdensberømte emo-funk-powerballad-bandet Maroon 5? Stemmer. «American Horror Story: Asylum» fyrer opp med en dirrende og grufull introsekvens, spekka med misfostrede pasienter, behandling som minner om tortur, en rar greie som kryper opp en trapp, grotesk kirurgi, akkompagnert av glitchy goth-noir-muzak. Levine går altså fra dette:

Til dette:

Mr. Levine spiller den ene halvdelen av et nygift ektepar. Han og hans forhåpentligvis bedre halvdel har bryllupsferie hvor de besøker dritskumle, hjemsøkte steder. Siste reis: vårt kjære asyl.

«American Horror Story» har altså blitt etablert som en «antologi»-serie, hvor hver sesong er en avsluttet historie. Det er ingen rød tråd her i forhold til runde 1, bortsett fra at noen av skuespillerne dukker opp i nye roller.

Asylum er et helt nytt beist. Jeg savner litt av, tja, dagslyset fra ener’n. Men det dukker jo etterhvert opp nyanser også i Asylums totale mørke. Man har… Svart, grått, sepia, brunt, rødt… Oooog litt lyserosa, som i «blek hud». Man holder seg jo stort sett innendørs. Eventuelt en liten tur ut i skogen for å fore vesenene som bor der med lik.

Det foregår en parallel historie mellom nåtid og 1964, men det er jo på 60-tallet at moroa skjedde, mens asylet var i drift. Serien holder oss mest der. Innkjøringen peprer med mitraljøse for å «sette stemningen»… Mutanter, romvesener, seriemord, demoner, alt på en gang, og mer skal komme. Grusomhet i bøtter og spann. Skrekkhyllester i hytt og pine. Man blir jo nesten sliten. Jeg begynte på et punkt å mistenke Asylum for å kjøre seg fast i den såkalte «torture porn»-greia til «Saw» og «Hostel». Teit sjokk-schlock.

Det sosa jo attpåtil rundt en slasher med Slipknot-maske i starten. Viser seg at det kun er snakk om klimatisering. Greit, nå er huden herdet, la oss prøve på litt interaksjon mellom karakterene… Som jo er en artig gjeng. Her har ALLE lurvete baggasje.

Karaktergalleriet er altså splitter nytt, med noen av skuespillerne fra ener’n i nye roller. Jyplingen Kit Walker (Evan Peters) har et par forklaringsproblemer. Han er siktet for å ha drept kjæresten. Som var neger. Samtidens KKK-vibber får blod på tann. Kit sverger hardnakket på at romvesenene gjorde det. Ikke utenkelig, et mikrochip-insekt kryper rundt i huden hans. Han er dessuten forhåndsdømt for å være seriemorderen Bloody Face (døvt navn)… Lana Wilson (Sara Paulson) sliter også med ting i tiden. Hun er journalist, og ikke spesielt imponert over sykehusdriften. Prøver å avdekke ståa i smug. Men det snappes opp at hun er lesbisk, og hun blir dermed tvangsinnlagt. Homofili er jo en sykdom, tross alt.

Behandling består blant annet av bønnestund, elektrosjokk og guttetisser. 1964 – et drittår!

Driftsleder og sjefsnonne Sister Jude (Jessica Lange) mener at mentale lidelser kun er et nymotens navn for synd. Samtidig skriker den tørrlagte alkisen i henne etter altervin. Dr. Oliver Thredson (Zachary Quinto – Sylar fra «Heroes») er en moderne og tilsynelatende velmenende psykolog.

Andre nevneverdige kjente fjes er Chloë Sevigny, som ekstremt pågående nymfoman. Metroseksuell? Nei, multiseksuell. Og Franka Potente («Run Lola Run») dukker opp som ikonisk historisk figur fra 2. verdenskrig. Hun døde visst ikke likevel.

Asylets ledelse har en evig drakamp mellom religion og vitenskap. Sister Jude står for det gudelige. Overlege Dr. Arthur Arden er logikkens mann. Altså en pervers Dr. Frankenstein med bakgrunn som Josef Mengele-aktig nazilege. Fritt frem for forsøkskaniner!

Briarcliff Manor er uansett hovedpersonen her. En sandkasse bredfull av dævelskap. Karaktergalleriet fortoner seg som svimlende stort, men rekkene tynnes stadig ut, og erstattes med nye, ferske lik. For hva er skrekk uten kanonføde?

«American Horror Story» sesong en hadde sine skjønnhetsfeil i form av ulogisk og snublete plot. Men freske saker, okke som. Og klin umulig å følge opp, historiemessig. Det er derfor et kurant trekk å fortsette med enkeltstående sesonger, spesielt siden det er samme team som står bak. Kursen er stødig, og fortellergrepene sterkere. Selv om jeg savner karakterene og miljøet fra ener’n, så stortrives jeg i det grusomme asylet…

Forresten, Asylum har usannsynlig mange hyllester til høyt elsket skrekkhistorie! Her er et par.

Tod Browning og hans kyniske mesterverk Freaks (1932) får et kontinuerlig stort nikk. Schlitzie the pinhead er fast klientell i asylet!

Og av en eller annen grunn er det eklere å se en skranten tenåringsgutt tørrjokke og banne i løse lufta, enn når Linda Blair gjør det.

«American Horror Story: Asylum» har premiere på FOX Crime kl. 22.50 i kveld. Her kan du vinne sesong 1 på dvd.