Det er jo vitterlig rart at en morsom fyr som Matthew Perry ikke helt har fått det til etter sine formative år i «Friends». Eller, jeg synes å huske at han var en artig skrue, men 90-tallet var jo ironiens epoke. Matty kan uansett flexe større lattermuskler enn sin eks-kollega, Matt LeBlanc. Noen som husker Joey? Ja, han fra «Friends». Og tv-serien «Joey», der Matty boltrer seg solo med Joey-karakteren. Spikersuppe.
Friends-royalties vil nok alltids strømme inn for Matthew, så et realt comeback er vel strengt talt ikke nødvendig. Se på Seinfeld. Han klarer seg fint. Chill! Men alle kunstnersjeler må før eller senere realisere seg selv det lille ekstra. Kan ikke brenne inne med all den kreativiteten. Det er en sakte død. Det er her Matthew Perrys nye tv-serie «Go On» kommer inn.
Matty spiller radioprateren Ryan King. Han er Mannen når det gjelder preik om sport. Men når Ryans kone dør i en bilulykke, blir han sterkt anbefalt å ta ut sykemelding. Ryan mener selv at han fikser fint å jobbe parallelt med sitt livs hittil største krise. Han fniser jo som ei lita jente, og klasker seg stadig på låret over egne vitser. Hva kan gå galt? Arbeidsgiveren er sånn middels fornøyd med denne løsningen, og tvinger Ryan til å delta i gruppeterapi for bearbeiding av sorg.
Deltagerne i den sørgelige gruppen nærmest konkurrerer om hvem som har det kjipest. Gubben som ble blind, eller kattedamen som mistet katten? Alt er relativt, da også hvor godt terapien faktisk fungerer. Nyskapende greier, vøtt, i regi av Dr. Lauren Schneider (Laura Benanti), ei snasen trulte som egentlig ikke har stort til attester som psykolog. Men føling, det har hun! New Age-kvotering.
Det er dermed duket for konflikter, i forhold til Ryans plass i gruppen, terapiens retning, og hvorvidt heite Dr. Lauren vil la Ryan «bestå» kurset. Han er desperat på å komme i jobb igjen. Men for å kunne gjøre det, må Ryan gi mer av seg selv. Klovnen griner jo på innsiden, kan han ikke grine litt utenpå også? Men, som lyn fra klar himmel, viser det seg at Ryans humor og erfaring innen sportens verden kan ha en positiv effekt på kursets fremgang. Det er duket for forandringer, av ukonvensjonell art! «Lean On Me»!
Serieskaper Scott Silvestri var primus motor på «Friends», både som produsent og manusforfatter. Han er like tungt involvert i «Go On», noe som virkelig er merkbart. Den muntre og løse tonen er tilstede også her. Det fungerer jo godt i forhold til Matthew Perry. Han er en vittig fyr det er lett å like, men som man kanskje ikke gidder å ha de store eksistensielle samtalene med. Og det er problemet til «Go On». Sympatisk og lettbeint humor, som faller mellom to stoler i forhold til den alvorlige undertonen som forsøksvis etableres. Ok komikk, middels drama.
«Go On» fungerer greit som lett tv-hygge, i likhet med sin forfar «Friends». Serien har NBC-premiere denne uken, med en pilot-episode i forkant.
Pilotepisoden av «Go On» er blant annet tilgjengelig på amerikanske Hulu, for de som omgår regionssperrer og slikt. Ellers kan du banne på at serien dukker opp på norske tv-skjermer med tid og stunder. Nordmenn elsker jo Chandler, gjør de ikke?
