Vi er jo en blogg med en grunnholdning om at stort sett alle filmer er interessante inntil det motsatte er bevist. Dessverre føler jeg det motsatte er blitt bevist litt for mange ganger de seineste månedene, særlig hva blockbustere, scifi og superheltfilmer angår.

Men nå, jævler.

Alfonso Cuarons kommende scifi «Gravity» (norgespremiere 25. oktober) har scoret høyt på våre forventningsbarometre, og endelig ser vi ut til å ha en film som kan levere på lovende trailere og smakebiter.

Filmen åpner filmfestivalen i Venezia i kveld, men i morges ble den vist for noen av verdens fremste filmkritikere. Og de er ikke på noen måte tilbakeholdne med superlativene.

The Hollywood Reporter kaller den for eksempel «den mest realistiske og vakrest koreograferte scifi-filmen noensinne».

«Gravity» handler om to romfarere (spilt av Sandra Bullock og George Clooney) som er sendt opp for å gjøre noe reperasjonsarbeid på Hubble-teleskopet. Når en russisk satelitt i nærheten eksploderer, utløser det en flodbølge av ødeleggelser som får konsekvenser for våre hovedkarakterer.

Fra nå handler alt om å overleve og komme tilbake til jorda mens de fremdeles har oksygen.

Du syns traileren i toppen kanskje så i overkant arty ut? Ingen fare, om vi skal tro kritikerne.

– Denne studiofilmen er smart uten å være pretensiøs, dramaturgisk er den relativt enkel – men så intrikat fortalt at den vil utgjøre et vannskille i sin sjanger (…). Filmen har et stort kommersielt potensial over hele verden, skriver The Hollywood Reporter.

The Playlist er like begeistret – de deler ut toppkarakter – og skriver at Alfonso Cuaron (som tidligere har laget filmer som «Children of Men», «Og mora di også» og «Harry Potter og fangen fra Azkaban») overgår allerede høye forventninger på alle nivåer.

«Gravity» gir en så følelsesladd opplevelse det er mulig å oppnå i en kinosal, den er et teknisk vidunder og en blockbuster med hjerte og sjel i massevis, skriver Oliver Lyttleton.

Også Variety er med på hyllesten. Bransjeblekka noterer at filmen er på beskjedne 91 minutter, og strippet for metaforer og allegorier som mange mer pretensiøse scifi-filmer har vært overfylt av de siste årene.

Samtidig er det en oppvisning i minimalistisk filmkunst som kommer til å bergta publikum og kritikere, tror de.

– Alt i alt vil det være umulig å overvurdere vanskelighetene av det Cuaron og hans stab har fått til her, eller å gjette den vanvittige mengden beslutninger som ligger bak alt fra kameraplasseringer til bevegelser (…) Ett eller annet sted innbiller jeg meg at Stanley Kubrick og Max Ophuls ser beundrende på hva som er oppnådd her.

Så får vi se om kritikerne har rett i sine antakelser.

Tidlige rapporter fra testvisninger var nemlig noe mer delt, der enkelte mente det var et mesterverk mens andre så på filmen som en kreasjon lagd av en mann som ikke kjenner sine egne begrensninger.

Vi velger imidlertid å tro på proffene her. To måneder igjen til norsk kinopremiere, altså.