Han har dekket kriger og konflikter fra Afghanistan til Peru, vært på flukt med tamilske separatister på Sri Lanka, blitt såret av granatangrep i Kosovo og sittet i fangenskap hos Taliban.
Nå har frilansjournalisten Pål Refsdal (52) vært på besøk hos Al Qaida-terrorister i den såkalte al Nusra-fronten nord i Syria og hengt med dem i Aleppo, Latakia og Idlib i totalt seks uker mens de forberedte seg på det ultimate offeret – en selvmordsaksjon mot regjeringsstyrkene.
Dokumentarfilmen “Dugma” – oppkalt etter den lille røde knappen som utløser bomba – er etter det vi kan skjønne et forholdsvis unikt innblikk i terroristenes hverdagsliv, og får premiere på Eurodok-festivalen i Oslo 10. mars. Den vises på NRK uka etter.
-Hvordan de forbereder seg på en selvmordsaksjon? De forbereder seg forsåvidt ikke. De setter seg på en liste over folk som ønsker å delta i en slik operasjon, og så fortsetter hverdagen inntil de får beskjed om at det er deres tur. Spiser mat, spiller fotball, er sammen med venner og tar oppvasken, hvis de er så uheldig, sier Refsdal til Filter Film og TV.
Han mener filmen – som fortsatt ikke er ferdig redigert, men allerede solgt til flere tv-kanaler internasjonalt, og gjenstand for en lang artikkel i ukas utgave av det amerikanske nyhetsmagasinet Newsweek – er egnet til å nyansere folks oppfatning av, vel, Al Qaida-folk. Som med god grunn bare overgås av IS når det gjelder å piske opp avsky blant folk som ikke synes det er greit å sprenge verken seg selv eller andre i lufta.
-Filmen viser at de er mennesker, de også. Noen av følelsene de har, kan vi kjenne oss igjen i. Hadde jeg ikke sagt at de er Al Qaida ville ikke folk trodd de var det, for de virker så normale. Det synes jeg er et viktig poeng når vi faktisk er i krig med disse menneskene, sier Refsdal.
I traileren for “Dugma” (se den over) møter vi en terrorist av britisk og amerikansk opphav, samt en saudi-araber som ikke uten stolthet viser fram sitt foretrukne dødskjøretøy – en pansret lastebil med 4 tonn sprengstoff på planet.
-Akkurat da begynte hæren å skyte granater inn i området. De slo ned rundt oss mens vi sto der oppå fire tonn sprengstoff, sier dokumentaristen anekdotisk.
-Hvordan kan du forsvare å ta så stor risiko?
-Det er ikke SÅ stor risiko. Jeg har gjort dette i 30 år og vet hva jeg holder på med. Og dette skulle uansett ikke bli noen actionfilm, så jeg oppsøkte ikke farlige situasjoner aktivt. På den annen side: Dette er Syria. Du blir bomba iblant, nesten uansett hvor du oppholder deg.
-Har du noen forståelse for hvorfor noen blir selvmordsbombere?
-Det er hvertfall ikke på grunn av jomfruene i himmelen, og ikke fordi de er lei av livet. De er religiøse mennesker som ser på dette som en måte å komme til himmelen på – og ta med seg familiemedlemmer. Så det er av lojalitet både til islam og til familien, sier Refsdal, som selv konverterte til islam etter å ha bli løslatt av Taliban i 2009.
-Og så har de selvsagt et sterkt ønske om å bekjempe Assad og regjeringshæren på absolutt alle måter de kan. Assad har tross alt drept svært mange sivile, sier han.
-Reflekterer Al Qaida-medlemmene selv over at de kan komme til å ta sivile liv i sine aksjoner?
-Ja, selvfølgelig. Setter du av fire tonn sprengstoff i en by er det klart at sivile kan bli drept. Men de hevder de prøver å unngå det, og har stående ordre om å rekognosere på forhånd slik at de skal unngå å ramme det de kaller brødre og søstre. Saudien jeg intervjuer i filmen var svært opptatt av dette.
Refsdal skriver også på en bok basert på reisene til Syria i fjor.
-Forsøkte du på noe tidspunkt å snakke selvmordsbomberne fra å gjennomføre aksjoner?
-Mnjæ, littegrann. Han Saudi-araberen har en datter han aldri har sett, så jeg prøvde å implantere en ide om at han burde prøve å møte henne før operasjonen. Og jeg foreslo overfor briten, som akkurat hadde giftet seg, at han skulle få et barn først. Når man får god kontakt med folk og lærer dem å kjenne klarer man ikke å forholde seg helt nøytralt, man vil få dem til å utsette det. Og det synes jeg er helt greit.
-Hvordan skaffet du deg tilgang i utgangspunktet?
-Jeg sendte simpelthen en skriftlig søknad med cv, referanser, målgruppe og mål med filmen – jeg kunne nesten like gjerne oversatt prosjektsøknaden til Norsk Filminstitutt. Og etter noen uker fikk jeg svar. I etterkant har jeg holdt kontakten med Al Qaida på mail, Whatsapp og voice-meldinger. Det har vært viktig å sjekke at jeg ikke publiserer materiale som kompromitterer deres sikkerhet, sier han.
Om terroristene i traileren fortsatt lever eller om de har tatt skrittet over i martyrenes rekker, vil han ikke si. Det er vel en spoiler.
