5. «Karate Kid»

Daniel Larusso fikk date en rik jente fra «the hills» selv om han var fattig selv – men det var ikke derfor jeg identifiserte meg med ham. Det var heller ikke på grunn av hans intime kontakt med en eldre mann. I stedet handlet det om noe så enkelt som at filmen viste at man kunne få en kjæreste selv om man ble mobbet. At man treffer jenter ved å sparke på en ball på stranda etterlot også et varig inntrykk. I hvert fall fram til jeg ble 18 år og innså at mitt motsvar var skitne indieklubber, der jeg stod og gråt bak en gardin mens jeg ventet på at en jente skulle forbarme seg over meg lenge nok til at jeg ville rekke å dra løgnen om at jeg hadde mistet nøklene mine og ikke hadde noe sted å sove.

4. «Wargames»

Da jeg for første gang la fingrene på et modem, en 2400 baud-modell rundt 1990 omtrent, var jeg blitt gammel nok til å forstå at jenter ikke ville bli nevneverdig imponert av mine hackerkunnskaper. De var tross alt begrenset til å kunne taste inn 10-input-«Carl er vakker og unik»-20-goto-10, samt å kunne laste ned nakenbilder av Erika Eleniak via en eller annen BBS. Sju år tidligere hadde David, Jennifer og Joshua imidlertid forklart meg at alt man behøvde for å nå en kvinnes hjerte var en highscore på «Galaga», et IMSAI-modem og på en eller annen måte finne en radiostyrt dinosaur som jeg kunne redde henne fra.

3. «Byens lys»

Kjærlighetshistorien Chaplin forteller:  En dagdriver blir forelsket i en blind blomsterjente, mens hun ved en feiltakelse tror at han er en rik fyr. Når dagdriveren redder livet til en alkoholisert kapitalist, som bare husker ham på fylla, får han penger til å betale øyeoperasjonen hennes. Etter å ha sonet en fengselstraff møter dagdriveren blomsterjenta som nå kan se, og som i en av filmhistoriens ømmeste scener rører ved hånden hans og forstår at det var dagdriveren, og ikke noen jækla soss, som ga henne synet tilbake.

Kjærlighetshistorien jeg så: Sprit får deg til å glemme problemene dine, og det du gjør på fylla trenger du ikke bry deg om dagen etter.

2. «Ghostbusters»

Min idé om kroppslig uttrykk for lykke var lenge å snurre rundt med armene i nitti graders vinkel, inspirert av scenen der Peter Venkman treffer Dana og hennes fiolinistdate «The Stiff» ved fontenen nær Lincoln Center. I ettertid forstår jeg at Venkman bare spilte snål for å virke interessant, noe som forsåvidt rimer bra med mitt indiesjekketriks beskrevet over. Dessverre lærte han meg også at følelsesmessig distanse, kynisme og mas var attraktive trekk hos en kurtiserende elsker, noe jeg med en viss framgang brukte seinere i livet. At jentene som lot seg manipulere av disse triksene snart ble forvandlet til udyr som ville drepe meg, viser bare at filmen ga et sant bilde av kjærligheten. I hvert fall den dysfunksjonelle varianten.

1. «Lassie Come Home»

Mennesker bryr seg bare om penger og den eneste som elsker deg er hunden din.