Etter at Christofer Columbus brakte sjokoladen til Europa i 1503 har godteri vært en vesentlig del av den tradisjonelle husmannskosten. Hver nordmann spiser i snitt 9.7 kilo sjokkis i året, pluss 4.9 kilo med annet smågodt. Godt over halvparten er trolig plukket i løsvekt fra plastkurver grundig massert av klamme, klissete, bakterieinfiserte barnehender. Nam, snørrglaserte sure føtter!

Vi kjøper årlig godteri for 11 milliarder kroner, nesten det dobbelte av gjennomsnittet i Europa. Mesteparten av søtsakene blir spist i løpet av den stillesittende årstiden der Halloween blir avløst av julefeiring, som blir etterfulgt av påske, som deretter blir etterfulgt av diabetes type 2.

OK, enkelte vitenskapelige undersøkelser hevder at sjokolade reduserer risikoen for demens, stress og hjerteinfarkt. Mens andre undersøkelser hevder at man slett ikke bør stole på vitenskapelige undersøkelser som er gjengitt av trøstespisende slektninger på Facebook.

Film og godteri hører uansett sammen som sukkersyke og insulin, så her er fire kinematiske søtsaker med sur bismak:


WILLY WONKA & THE CHOCOLATE FACTORY (1971)

«Candy is dandy, but liquor is quicker».

Den traumatiske historien om lokkemannen Willy Wonka (Gene Wilder), en mentalt forstyrret sjokoladefabrikkeier som skaper et godteriparadis befolket av Ooompa Loompa-slektningene til Donald Trump. Komplett med en sjokolade-elv, som har konsistensen til den typen brunt vann som spruter ut bakveien etter at du har spist for mye smågodt i løsvekt.

Wonka utlyser en konkurranse for å virkeliggjøre drømmen om å torturere uoppdragne barn, før han overlater fabrikken til den naive guttungen Charlie i et forsøk på å unngå straffeforfølgelse.

FORHOLDSVIS FUN FACTS: Surpompen Roald Dahl var så rasende over filmen at han nektet å selge rettighetene til oppfølgeren «Charlie og den store glassheisen». Hans originale versjon av historien var mer politisk ukorrekt; en av barna hadde navnet Herpes Trout (ja, Herpes!). Det planlegges for tiden en film om Wonkas yngre år. Forhåpentligvis uten Johnny Depp.

SE DEN PÅ: Itunes, Google Play, Viaplay

SE SAMTIDIG: «Despair» (1978) og «Charlie and the Chocolate Factory» (2005).


SWEET MOVIE (1974)

«I have my own advertising slogan: Try me. I’m delicious».

WTF med sukker på! En politisk satire fra den jugoslaviske provokatøren Dusan Makavejev, som definitivt bør ses på tom mage.

Miss World (Carole Laurie) søker tilflukt i et anarkistisk kollektiv som utfører kroppsvæskemarinert griseri vi ikke kan beskrive her, og ender opp i en reklamefilm der hun drukner seg i et kar fullt av smeltet sjokolade.

I mellomtiden seiler kommunist-kapteinen Anna (Anna Prucnal) rundt i Amsterdams kanaler i et skip lastet med godteri, som er dekorert med et digert pappmasjehode av Karl Marx. Hun lokker til seg småbarn med snop og striptease, og boller en russisk sjømann i en seng full av sukker.

FORHOLDSVIS FUN FACTS: Hovedrolleinnehaver Carole Laurie forlot filmproduksjonen i ren forferdelse over hva hun ble tvunget til å gjøre. Resten av «Sweet Movie» ble improvisert frem med innbytteren Anna Prucnal, som deretter ble nektet adgang inn i hjemlandet Polen de neste sju årene på grunn av denne sjokkfilmen. Fortsatt totalforbudt i flere land.

SE DEN PÅ: Criterion collection-DVD.

SE SAMTIDIG: «Never Take Sweets from a Stranger» (1960) og «They Came Together» (2014).


CONSUMING PASSIONS (1988)

«Three men in the chocolate? Well that’s not very nice, dear».

En mørk sjokoladekomedie om en litt annerledes fabrikk enn den Willy Wonka drev. Men ikke så veldig annerledes. Chumley Chocolate Factory er tatt over av en kynisk storkorporasjon som har valgt å «ta kvaliteten ut av produktene og inn i markedsføringen, der den kommer til nytte».

Deres nye luksussjokolade Passionelles smaker som «hundebæsj av plast», helt til den klossete mellomsjefen Ian Littleton (Tyler Butterworth) ved et uhell drukner tre håndverkere i sjokolademassen. Folk går helt av skaftet for den proteinrike konfekten, og Littletons nye jobb er å finne flere lik å slenge i sjokolademassen.

FORHOLDSVIS FUN FACTS: Monty Python-medlemmene Michael Palin og Terry Jones skrev historien i 1973 som et TV-teaterstykke med tittelen «Secrets», men BBC slettet videopptaket av sendingen etter å ha mottatt en rekke iltre klager over gjøglingen med kannibalisme. «Consuming Passion» var også tittelen på et prisbelønnet matlagningsprogram, som så vidt jeg vet ikke dreide seg om å lage konfekt av menneskekjøtt.

SE DEN PÅ: Youtube.

SE SAMTIDIG: «Chocolat» (2000) og «Like Water for Chocolate» (1992).


CANDYMAN (1992)

«Sweets to the sweet».

En trivelig familiefilm basert på barneboken av Clive Barker; om en magisk birøkter (Tony Todd) som popper opp for å dele ut godteri til store og små. Alt man behøver å gjøre er å si navnet hans fem ganger på rad foran speilet, så kommer den koselige slikkerimannen Candyman på besøk.

Bare prøv selv foran baderomspeilet hvis du har lyst på snop.

FORHOLDSVIS FUN FACTS: Eddie Murphy var førstevalget for rollen som Candyman, mens den kvinnelige hovedrollen var tiltenkt Sandra Bullock. Deler av filmen ble spilt inn på location i det livsfarlige Cabrini-Green-boligområdet i Chicago, og produsentene måtte inngå en avtale med den kriminelle gjengen som hersket i bydelen. Flere gjengmedlemmer fikk statistsmåroller i bytte mot at ingen på settet ble utsatt for voldsomheter.

SE DEN PÅ: Bluray.

SE SAMTIDIG: «Hard Candy» (2005) og alt med salige John Candy.

PST! Denne saken har tidligere stått på trykk i «Lunch», Norges fremste illustrerte dokumentarmagasin om forholdene på norske kontorarbeidsplasser.