- «Billettkontrollen» er Filter Film og TVs ukentlige analyse av kinomarkedet i Norge, signert medieviter og filmkritiker Ulrik Eriksen. Spalten publiseres med støtte fra stiftelsen Fritt ord.
- Ønsker du å få «Billettkontrollen» som mail hver mandag kan du melde deg på her.
NORGES KINOSYSTEM er i rask endring. For bare noen få år siden var så godt som samtlige av Norges største kinoer kommunalt eid. I dag er syv av de tolv største en del av private kjeder, og halvparten av de 30 største privateid.
Logikken rundt omkring i kommunene for å selge er at det ikke bør være en offentlig oppgave å drive kommersiell kinodrift.
Samtidig med denne utviklingen går besøket på filmer med kunstneriske ambisjoner dramatisk nedover, særlig utenfor Oslo.
Kan det være en sammenheng? Gjør smal film det bedre på kommunale kinoer enn private? Er kommunale kinoer flinkere til å ta vare på filmer som trenger ekstra hjelp?
En skikkelig analyse av dette trenger selvsagt et eget forskningsprosjekt. Men la oss for enkelhets skyld sammenlikne to jevnstore kinoer i to jevnstore kystbyer: Haugesund kommunale kino og Nordisk Film Kino Ålesund.
TOPP 30-LISTEN for 2015 på de to kinoene er temmelig like. Det går i «Bølgen», James Bond, «Fast & Furious 7» og Star Wars, i tillegg til familiefavoritter som «Julekongen», «Minions» og Karsten og Petra.
Første tegn til forskjeller mellom de to etablissementene dukker opp allerede på åttende plass i Haugesund. Morten Tyldums «The Imitation Game» er kanskje ikke en arthousetittel, men like fullt kan vi kalle det en kvalitetsfilm. 3200 har sett den oscarnominerte filmen i sildebyen. I Ålesund karer filmen seg så vidt inn på topp 30 med 1300.
Hvorfor er tallene så annerledes? Noe kan skyldes at sunnmøringer er mindre interessert i homofile datamaskinoppfinnere enn haugalendere.
Men viktigere er det trolig at dramaet ble satt opp på godt over dobbelt så mange forestillinger på sørvestlandet enn i nordvest.
SÅ MÅ VI ET GODT STYKKE lenger ned på listen for å finne noe annet enn sjangerfilm.
«Bridge of Spies» på 50. plass er sett av litt flere på den kommunale kinoen enn den private, men ikke bemerkelsesverdige. Da er det mer oppsiktsvekkende at oscarvinneren «Birdman» er sett av 2,5 ganger så mange i Haugesund (435) som i Ålesund (171).
Igjen kan det synes som antall forestillinger er utslagsgivende. Dramaet med Michael Keaton ble satt opp 34 ganger i på den kommunaleide kinoen, og ble tatt av plakaten etter kun 9 forestillinger hos Nordisk Film Kino.
De kunstnerisk mest interessante filmene har det tøft på kommunale kinoer i periferien, men på de privateide kan det synes som de virkelig vansmekter. Aslaug Holms utmerkede dokumentar «Brødre» ble sett av 266 i Haugesund, men bare 19 i Ålesund. 156 løste billett til Joachim Triers «Louder Than Bombs» i sildebyen, mens 25 gjorde det samme i Ålesund.
GJENNOMGÅENDE HAR utmerkede filmer som «Sils Maria», «Citizenfour», «Vivianes kamp» og «Dheepan» besøk godt under 50 på begge kinoer, men i Haugesund er besøket alltid litt mindre ille.
For noen år siden kåret jeg Haugesund til kinobyen i Norge med dårligst smak. Nå ser jeg at den kommunale kinoen i hvert fall gjør et forsøk på å utfordre preferansene til befolkningen.
Det samme kan ikke sies om Nordisk Film Kino i Ålesund.
Nordisk Film: – Vil jobbe med lokale krefter
– Det er helt riktig at det er vanskelig å nå fram med kunstnerisk utfordrende film og at det krever at vi jobber spesielt med det, med fokus på hver enkelt film. Folk kommer ikke av seg selv, sier programdirektør Christin Berg i Nordisk Film i en kommentar til dagens «Billettkontrollen».
– Men vi ønsker å satse på denne typen film, slår hun fast og viser til et pilotprosjekt i Horten der samarbeid med lokale filmentusiaster har gitt fulle hus på smale filmer som knapt nok blir besøkt i Oslo.
– Også i Horten har det vært vanskelig å dra folk opp av sofaen for andre filmer enn blockbustere, men prosjektet var så vellykket at det vil bli videreført både der og i andre byer, sier Berg.
Hun viser også til at det i løpet av fjoråret var bytte av kinosjef i Ålesund og at arbeidet med å promotere mindre kjente filmer i en periode kan ha lidd av dette.
Tidligere i denne spalten:
- Kinomarkedets pleietrengende fosterbarn
- Myter om våren, Trier-krise i Bergen og kinobransjens svar på vinyl-boomen
- Brutalt møte med det amerikanske kinomarkedet for «Bølgen»
- Utmerkete «Spotlight» kan bli den minst sette Oscar-vinneren siden 2009
- Kommersielt er årets kinopåske en gedigen skuffelse
- Denne ekle lille gutten har gjort noe riktig i Norge. Men hva?
- Billettkontrollens råd til norske filmprodusenter som vil tjene penger: Ikke sett filmen til Oslo og ikke ha med kultureliten
- Nordmenn er ikke spesielt opptatt av skjebnene til to små fyrer fra Kurdistan
- Denne filmen er sett av flere i knøttlille Lyngdal enn i Norges nest største by
- Hva har skjedd med Coen-brødrene i Norge?
