• «Billettkontrollen» er Filter Film og TVs ukentlige analyse av kinomarkedet i Norge, signert medieviter og filmkritiker Ulrik Eriksen. Spalten publiseres med støtte fra stiftelsen Fritt ord.
  • Ønsker du å få «Billettkontrollen» som mail hver mandag kan du melde deg på her.

 

HVOR MYE ER EN Oscar for beste film verdt?

Med den enorme oppmerksomheten som showet og vinnerne får, skulle man tro det var tilnærmet ubetalelig. Men ser man på besøkstallene, er virkeligheten ikke helt entydig.

Forrige helg vant det utmerkete avisdramaet «Spotlight» litt overraskende hovedprisen under Oscar-showet. Denne helgen gikk den opp på norske kinoer. Det endte på en laber tiende-plass, med 3800 betalende publikummere.

Totalen vil dermed ende på under 20 000 og trolig bli den minst sette oscarvinneren siden «The Hurt Locker» (2009). Men denne krigsfilmen ble lansert i Norge et halvt år før den vant, og fikk ingen pr-hjelp fra nominasjoner og priser.

 

MENS HØSTEN I USA er selve kinosesongen for oscarkandidater, sammenfaller den i Norge med skreiens herjinger. Når lofottorsken vender tilbake i slutten av januar, begynner lanseringen for alvor av filmer som har eimen av oscar hengende ved seg.

Det er en ikke helt uproblematisk gjettelek for distributørene.

I en globalisert tid er det vanskeligere og vanskeligere å holde igjen filmer som fint kunne hatt premiere nærmere den amerikanske lanseringen. Er markedsføringskraften av en oscarnominasjon eller oscarpris så stor at den overgår hjelpen en film kan få av at folk blir nysgjerrig på den i forbindelse med amerikansk lansering? Og hva hvis filmen verken får priser eller blir nominert?

Distributøren UIP håpet nok på mer enn to skarve nominasjoner da de gikk opp med «Steve Jobs» uken etter pressekonferansen i LA. Resultatet ble usedvanlig svake 6000 besøk totalt.

Årets største svarteper går like fullt til britiske «Suffragette», distribuert av SF Norge.

 

FILMEN FULGTE EN lanseringsstrategi i USA hvor alt la opp til mange oscarnominasjoner. Premiere på den lille kvalitetsorienterte festivalen Telluride i september. Deretter gallavisning på filmfestivalen i Toronto, før det historiske dramaet om britisk likestillingskamp ble satt opp på utvalgte amerikanske kinoer i oktober.

SF valgte å sette opp filmen i Norge rett etter offentliggjøringen av nominasjonen i midten av januar. Filmen ble booket av kinoer over hele landet, det ble visket om en mulig ny «Kongens tale». Men nominasjonene uteble. Ikke én skarve kostymenominasjon en gang. Filmen falt som en stein på kino.

For en slik «viktig» kvalitetsfilm som henvender seg til et voksent publikum, er nominasjonene åpenbart spesielt viktig.

Men nominasjoner er langt fra en universell mirakelkur. Ta den smarte satiren «The Big Short». Den gikk opp på norske kinoer 29 januar, to uker etter at den fikk fem oscarnominasjoner i alle de gjeveste kategoriene, bortsett fra hovedroller. Også «The Big Short» fikk en svært bred lansering, men endte opp med lavt gjennomsnittsbesøk og en total på omtrent 30 000 besøk.

 

OSCARNOMINASJONENE kan kanskje best fungere som en legitimering av bred underholdning: Gjøre dem mer seriøse og kunstnerisk interessante enn det de er.

Årets suksess i så måte måte er «The Revenant». Som spektakulær filmopplevelse med Leonardo Di Caprio i hovedrollen ville den muligens nådd et stort publikum uansett. Men med tolv statuettmuligheter sto filmen umiddelbart frem som årets film, noe man måtte se, og burde se. Til nå har nesten ufattelige 220 000 sett filmen i Norge.

Da gjorde det ikke så mye at «Spotlight» snøt den for Oscar-seieren.