Da var det klart for ny sesong med Mad Men, og fadderullan-dullan-deg, jeg har gleda meg. For en deilig serie. Jeg kommer i løpet av de kommende ukene til å skrive en lengre artikkel om hvorfor jeg elsker denne serien så mye, men i dag har jeg en hel dobbelepisode på 1 time og 32 minutter å ta for meg, så jeg må bare komme i gang. Mad Men, ass.

Fikk du ikke sett sesongstarten på VOX i går kveld? Husk at du alltids kan se Mad Men på nett her.

— Du skjønner helt sikkert at det å lese videre her innebærer store mengder spoilers? Dette er tross alt en recap —

Episoden begynner, ikke overraskende, med at den arketypiske «previously on Mad Men»-stemmen annonserer følgende: Previously on Mad Men. Til lyden av chill, illevarslende pianomusikk blir vi påminnet hvordan Sterling Cooper Draper Pryce (SCDP fra nå av) fikk Jaguar-kontoen ved hjelp av Joans sexgiving, at Duck skulle skaffe seg leilighet i byen, at Don og Megan har sine issues og at Sterling ikke føler han betyr noe for selskapet.

VIGNETT! For øvrig en av de få vignettene jeg alltid gidder å se fordi den er så chill.

Det første som møter oss i episoden er ansiktet av en hittil ukjent man som sannsynligvis driver med CPR.

Vi antar i alle fall at det er CPR. Ja da, det kunne vært at han onanerte noen på voldelig vis, men den humoren vil jeg styre unna i disse recappene (eller vil jeg det? Diskuter i kommentarfeltet).

Deretter kommer det som høres ut som en slags fortellerstemme fra sjølveste Don Draper, men det viser seg å bare være at han leser en bok inni seg. Typisk forvikling.

Og vips, så minnes vi på hvordan denne mannen ser ut. Herregud. Han kommer til å være verdens kjekkeste mann til han er 78. Slapp av, jeg er sykt hetero, men jeg kommer til å nevne hvor drøyt utseendet til denne mannen er ved flere anledninger i månedene som kommer.

Uansett, vi lurer alle på hvor han er, men får i neste scene vite at vi er i Hawaii, fordi denne konferansieren, som likner på en asiatisk versjon av han nest eldste broren i «Malcolm in the Middle», sier det:

Vi skjønner at de er på en slags forretningsreise, da de sitter sammen med eieren av hotellet de er på. Megan blir med opp på scenen for å danse og tankene våre går til ett av fjorårets store tv-øyeblikk, scenen fra sesong fem der hun danser forførende fransk dans mens Don dør inni seg.

Etter dansen får hun en henvendelse fra en dame som tydeligvis er fan av Megan som nå er såpestjerne. Det gikk da veldig fort at hun ble kjent, tenker jeg. Så sjekker jeg Wikipedia og skjønner at vi nå faktisk er i 1967 allerede. Tiden har gått fort.

Don får ikke sove på hotellet, og går ned til hotellbaren der han møter en innpåslitende fyllik som ser Dons militærlighter og forteller at han også er soldat. Dette er et viktig øyeblikk. Don var tross alt soldat i sitt forrige liv.

Han ber Don om å være forlover, og Don sier ja. Neste morgen ser vi at Megan våkner alene på hotellrommet SPLITTER naken. Hun sitter på sengekanten og 88 prosent av alle mannlige seere venter på at hun skal reise seg så vi får se på rumpa hennes og kanskje kan få litt bennern.

Så kommer vi på at dette ikke er en sånn serie, og mimrer tilbake til mandagens episode av «Game of Thrones». Tenk, én dag vil alle serier vise rumper. Mmm.

Klipp til at Betty og jentene er i symfonien og ser på en konsertÅ SE DER, BETTY ER FORTSATT LUBBEN.

Jeg har lov til å si det siden jeg også har lubb. For øvrig tror jeg Betty ville sett mye bedre ut om hun faktisk var så lubben, den lubbensminken kler ikke ansiktet hennes.

På vei hjem kjører hun uforsiktig og får bot. Svigermoren hennes er skikkelig bitchy som vanlig og prøver å namedroppe sin sønn uten at det hjelper. I baksetet sitter en ny karakter, Sallys venninne Sandy. Hun skal vise seg å være viktig i episoden.

Når de kommer hjem spiller hun fiolin for hele familien, og jeg skal innrømme det svinget nokså greit i rockefoten her i gården.

Don og Megan kommer hjem fra ferie og blir møtt av boligblokkens pikkolo, selveste Little Carmine fra «Sopranos».

Eyyyyyy! Oooooh!

Plutselig får han hjerteinfarkt eller slag eller noe, og vips så skjønner vi hva som var greia med han duden som gjorde CPR i starten av episoden.

Hjemme hos Betty skjønner vi at hun er sabla opptatt av denne nye venninnen Sandy. De har seg en prat midt på natten og Sandy sier rett ut at hun ikke ønsker et husmorliv à la det Betty har fått. Betty virker fornærmet, men vi skjønner at det er noe i henne som har forståelse for hva Sandy sier. Noe sier meg at kvinnefrigjøring blir denne sesongens store greie, og med «greie» mener jeg pupper, neida, jeg er faktisk jævlig glad damer har fått rettigheter. Og med rettigheter mener jeg pupper, neida, jeg skal slutte nå.

Vips er vi hos PEGGY! Deilig å se at hun ikke har dødd siden sist. Hun henger i leiligheten sin med kjæresten som nå ser ut som Frank Zappa minus sexappeal pluss fattigdom.

Hun blir oppringt av sjefen som sier at de må fikse på en dritviktig Super Bowl-reklame som må forandres på i all hast. Hun sier hun skal fikse det.

Don møter han legen som gjorde CPR igjen i heisen. De er naboer. De har jævlig god tone, skikkelig bro-takter over dem.

Sterling går til psykolog.

Psykologen sier at han må slutte å kødde hele tiden. Og det er sant, Sterling kødder jævlig mye. Til gjengjeld er han den karakteren som får utdelt soleklart flest minneverdige replikker i denne serien.

På jobb snakker en dude til ham i heisen (skjer med at folk snakker så lett til hverandre i heisen i denne serien? Am I right? Am I right??). Duden prøver å igle seg innpå ham, men Don ser ikke ut til å bry seg. Noe sier meg at han kommer tilbake som en større karakter nokså snart.

På SCDP ser vi at alle har begynt å få 1967-looken. Noen kler det, særlig han skjeggete mannen. Men stort sett er det veldig trist å se. Altså, de ser helt riktige ut for sin tid, men jeg savner starten av serien da alt var så deilig tidlig 60-talls. Det var så rent. Nå begynner det å flyte. Men jeg venner meg nok til detHVA FAEN, DUCK OG STERLING HAR FÅTT KINNSKJEGG NEEEEEI.

Faen ta. Kan de ikke være litt konservative, som Don? Ja ja, kinnskjegg er vel ikke det verste som kanMEN HVA I H … HARRY KRANE SER UT SOM AUSTIN POWERS NEEEEEEEEI

Sterling får beskjed av sin gråtende sekretær at moren hans er død. Han reagerer omtrent ikke, mens hun bryter helt sammen. Sterling klarer altså fortsatt å holde på sin maske av «whatever» i en slik situasjon. Issues, ass.

Don «Corleone» Draper (neida, det er overhodet ikke kallenavnet hans) skal bli tatt bilde av i promoteringsøyemed, og blir bedt om å posere. Han fyrer opp en røyk med lighteren sin, og når han ser på den husker han samtalen i baren i Hawaii. Glem ikke, kjære leser, at denne lighteren representerer hans tidligere liv, før han tok identiteten Don Draper. Fotografen sier så, når Don spør hvordan han skal posere: «I want you to be yourself», noe Don ikke har gjort på flere tiår. Bra dobbel bunn, kjære manusforfatter.

Sterling har begravelse for sin mor, og midt under en tale, spyr en overstadig drita Don. Noe sier meg at han har drukket alkohol 😉

Sandy, den fiolinspillende venninna til Sally, har plutselig dratt til New York fordi hun vil bli selvstendig. Litt som samtlige 21 år gamle fotostudenter fra Horten og Arendal gjør hver eneste høst. Betty drar inn til byen for å finne henne, og ender opp i en leilighet som minner påfallende mye om den rønna fra «Døden på Oslo S» der Pelle og Proffen møter de limsniffende folka («Bønna» og «Balla» eller no).

Hun finner i hvert fall ikke Sandy, og blir fortalt at hun har solgt fiolinen og dratt til California. Inni seg tenker Betty, «shit, det skulle jeg gjort da jeg var 15». Serr, hun tenker det, bare vent og se.

Betty sitter og jobber sent på nyttårsaften på den Super Bowl-reklamen, og irettesetter to yngre tekstforfattere på perfekt Don Draper-vis.

Vi ser at hun blir mer og mer lik ham, og det er nokså deilig. Hun har jo hele tiden vært den som har banet vei for kvinnesaken helt uten å være feminist, hun har bare vært jævlig flink til det hun gjør.

Sterling er hos psykologen igjen og sier han ikke føler noe som helst etter morens død. Don prøver å selge inn den nye Hawaii-hotellkampanjen, men kunden mener idéen er for morbid. Don er for øvrig veldig opptatt av døden i denne episoden, det kan bli en greie denne sesongen.

Legg merke til hvordan han til venstre står oppstilt som om han var i en begravelse. JÆVLIG bra observert, takk.

Betty vender hjem etter NYC-turen og har farget håret mørkt.

Begge barna hennes sier hun ser stygg ut, og hun gir faen. Here we go. Dette er starten på frigjøringen hennes. Hva blir det neste? At hun tar kjønnsskifte og får Don til å suge henne? Haha, neida, det ville jo vært helt absurd.

På kontoret blir Sterling fortalt av sin sekretær at afro-amerikaneren som pleide å pusse sko i bygningen er død. Sterling hadde ikke et nært forhold til ham, men så fort han er alene, bryter han omsider sammen og lar alle følelsene han har stengt inne i årevis renne ut. Her snakker vi karakterutvikling, folkens.

Det er fortsatt nyttårsaften, og Don har selskap med sin nye bestevenn, legen og et par til. Don avslører det alle som ser på «Mad Men» har lurt på i flere sesonger, hvor DYR er den leiligheten, a? Svaret er 70.000$. Big deal, 350.000 kroner for et hus er ingenting. Og ikke begynn med de der «hallo, inflasjon gjør at det beløpet egentlig er flere titall ganger større i dagens valuta.» Det blir for dumt, penger skifter ikke bare verdi i løpet av 40-50 år …

Hjemme hos Don må legen dra fra selskapet. Don følger ham ut. Plutselig klippes det til at Don ligger i binga med KONA til den samme fuckings legen. Siden når begynte Don å være utro? Hmm? Siden sesong 1, og deretter i hver eneste sesong opptil nå? Ah. Ok, carry on, Don, din fitteprins 😉

Rett før episoden er ferdig og vi alle tror at Don vil fortsette med sine uærlige krumspring, spør elskerinnen ham om hva som er hans nyttårsforsett. Han svarer at han vil slutte å være utro. Særlig. Det samme sa Tony Soprano 45 ganger.

Kleskåringer

 

Verste Moods of Norway-inspirerte genser:

Beste antrekk som får bæreren til å se ut som hun har kroppen til Mr. Burns:

Verste *noe* uansett kategori:

Faen ta deg, 1967.

• Her kan du se Mad Men på nett