Nordmenn elsker britisk kostymedrama.

Når «Downton Abbey» vender tilbake til tv-skjermene i slutten av oktober kommer omtrent 600 000 av oss til å sitte klar med søndagskringla på bordet og lommetørkleet i fanget, fortsatt lettere sjokkskada etter avslutningen på fjorårets julespesial.

Vi benker oss for å se Marys stoiske sørgefjes, Lady Granthams knusktørre kommentarer og den pedantiske butleren Carson.

Og ja, vi lurer på hvilke puss skjebnen kommer til å spille Anna og Mr Bates denne gangen, og om Edith finner kjærligheten.

Men mest av alt er det selve HUSET, selve «Downton Abbey», som spiller hovedrollen i hypersuksessen fra ITV.

Det er tross alt rundt skjebnen til den herskapelige eiendommen at mye av handlingen i serien er lagt opp. Serien sparkes i gang av at den opprinnelige arvingen til Downton dør, og at fremtiden til Crawley-familien legges i hendene på en fjern slektning.

Derfra kastes herskap og tjenere ut i drama etter drama, ispedd en hel del krig, død, fødsel og sykdom – samt den stadige trusselen om økonomisk ruin. Søndagsunderholdning for hele familien, med andre ord.

«Downton Abbey» er imidlertid verken det første eller nødvendigvis det beste britiske herskapsdramaet på film og tv.

Her er fem Filter-favoritter som garantert gir Toppen Bech høy puls og vann i munnen:

Gosford Park (2001)

«Downton Abbey»-skaper Julian Fellowes skrev manus til dette klassiske mordmysteriet regissert av Robert Altman («The Player», «Short Cuts»), og filmen fra 2001 kan slik sett sees som en forløper til tv-serien.

Maggie Smith spiller sågar rollen som Lady Grantham, bortsett fra at tittelen hennes her er Lady Trentham. Strålende er hun uansett, der hun hundser sin nye skotske, kammerpike Mary Maceachran (spilt av Kelly MacDonald – hun som spiller Margaret Schroeder/Thompson i «Boardwalk Empire») og slenger dritt om alt og alle.

Med seg på laget har hun blant annet Kristin Scott Thomas, som er fantastisk i rollen som kåt og deprimert enkefru som ser ut som hun ikke kunne brydd seg mindre om at ektemannen får en kjøttkniv i ryggen.

Noen burde kanskje sett over gjestelista til dette middagsselskapet en ekstra gang? Vi snakker temmelig kjølig stemning:

«Gosford Park» har alt et erkebritisk whodunnit-mysterie skal ha: Dumme amerikanere som ikke forstår seg på riktig etikette, dekadente adelige på randen av konkurs, kyniske slektninger og godhjerta tjenestepiker.

Det er også en hel del sniking i ganger, hvisking i trapper og lusking på steder man ikke burde befinne seg. Godset oser av skjulte hemmeligheter og forbudte seksuelle forhold – og et jaktselskap som aldri i livet kommer til å ende bra.

Brideshead Revisited (1981)

Denne klassikeren, basert på Evelyn Waughs roman fra 1945, er filmet delvis på Castle Howard, et av Englands eldste – og mest storslåtte – herskapshus.

Ta deg en kjapp omvisning via filmen under:

Og huset spiller virkelig en hovedrolle i dette eposet om vennskapet mellom Sebastian Flyte og Charles Ryder (spilt av unge og svært smukke utgaver av Anthony Andrews og Jeremy Irons). Året er 1922, de to møtes på Oxford og sammen fyller de noen lykkelige sommerdager med teddybjørnen Aloysius, dagsfylla, nakensoling og sofistikert graffiti på Brideshead, Sebastians majestetiske familiehjem.

Pass på å få med deg den fine utsikten helt til slutt i dette klippet:

Livet viser seg imidlertid etter hvert ikke bare å bestå av solskinnsdager, og det henger en tung eim av katolsk skam- og skyldfølelse over Sebastian og Brideshead, der den gudfryktige Lady Marchmain er familiens ubestridte overhode.

For den som synes Sebastians stødige vei mot alkoholisme, sjukdom og religiøs noia blir litt langtekkelig, er den kortere filmversjonen fra 2008 et brukbart alternativ. Her spiller Ben Whishaw («Skyfall», «The Hour») Sebastian Flyte, mens Matthew Goode («The Watchmen») innehar rollen som Charles Ryder.

Og du! Det BOR faktisk en familie på enorme Castle Howard. Tenk litt på det, du, neste gang du syns det er kjedelig å støvsuge den 24 kvm store leiligheten din.

Upstairs, Downstairs (1971-1975/ 2010-2012)

«Upstairs, Downstairs» ble sendt på ITV fra 1971 til 1975, og er på mange måter det ultimate britiske herskaps- og tjenerdramaet. Serien var opprinnelig tenkt som en komedie om to husholdersker, men man innså at tjenerplotet var litt poengløst så lenge det ikke var noen å tjene, og derfor ble det også lagt til en familie «upstairs» som handlingen sentrerte rundt.

Komediesjangeren ble dessuten forkasta til fordel for mer reindyrka drama, og til tross for lave forventninger fra produsentene ble serien en publikumshit og en kritikersuksess med flere BAFTA, Emmys og Golden Globe-priser.

Herskapshuset i «Upstairs, Downstairs» ligger på den fiktive adressen 165 Eton Place i det fancy Belgravia-strøket i London, som i dag stort sett er befolket av russiske oligarker og deres botox-infiserte kjærester. Serien ble imidlertid stort sett spilt inn i studio, og mangler slik sett litt av den storslåtte atmosfæren som gjør «Brideshead Revisited» så bra.

Samspillet mellom herskap- og tjenere er det likevel ingenting å si på, og de fleste episodene finnes på Youtube. De er det vel verdt å bruke et par, fem timer på hvis det skulle komme en regntung søndag:

Forresten: I 2010 og 2012 prøvde BBC seg på en oppfølger, men i mine øyne var den nye «Upstairs, Downstairs» en heller døll affære.

Pride and Predjudice / Stolthet og fordom (1995)

Det er kanskje bare jeg som er litt rar, men når Colin Firth kaster vesten og stuper uti plaskedammen sin for en avkjølende dukkert i 1995-versjonen av Austens «Stolthet og fordom» så er det først og fremst det storslåtte godset Pemberley og de ellevilt vakre omgivelsene som gjør denne scenen til en av de mest minneverdige i tv-historien (når han like etter hopper i badekaret er jeg imidlertid ikke like opptatt av landskapet).

Uansett om du liker menn i kjortel eller velstelte hager best, er dette godsaker:

Pemberley, som i virkeligheten går under navnet Lyme Park, spiller en avgjørende rolle i kjærlighetshistorien mellom Elizabeth Bennet og Mr Darcy. Det er tross alt etter at hun har sett huset og landskapet rundt at Elizabeths følelser for den hovmodige Darcy endres, og det er her Elisabeth til slutt blir husfrue.

Darcys gods er likevel ikke det eneste staselige herskapshuset i «Stolthet og fordom», og min favoritt-filmatisering av romanen – BBC-serien fra 1995 – portretterer på finfint vis familie- og selskapslivet på de ulike godsene, med alt det innebærer av spenning knytta til hvem som danser med hvem, kjerringsladder i krokene og kortspilling i salongene.

Austen er dessuten den første av de presenterte her som tar opp det som etter hvert har blitt klassiske temaer i britisk herskapsdrama: Kvinner som må giftes for å sikre familien økonomisk, søsterlige intriger og sjalusi, gamle navn mot nye penger – og det evige spørsmålet om kjærlighet eller fornuft burde styre valget av ektefelle.

Downton Abbey (2010 -)

Julian Fellowes har helt sikkert lest sin Austen, for Downton Abbey låner flere elementer fra «Stolthet og fordom». Begge byr de på døtre som må giftes for å sikre familiearven, kjærleik versus fornuft, en fryktinngydende grand old lady og en mild patriark som sliter med å godta tidens endringer.

«Downton Abbey» har blitt kritisert for å være både melodramatisk og anakronistisk, og en kan kanskje argumentere for at både herskap og tjenere er litt i overkant progressive i forhold til normen blant høybårne briter på 1920-tallet. Her blir både homser, feminister og irske arbeiderklasseregutter møtt med velvilje og respekt, og i løpet av sesong fire åpnes også dørene for den første svarte karakteren, i form av jazzmusikeren Jack Ross (spilt av Gary Carr).

Men hvem bryr seg egentlig om Downton er litt i overkant politisk korrekt, så lenge vi får draperte kjoler, kunstferdig forseggjorte frisyrer, Maggie Smith i storslag og sølvbestikk til frokosten?

Ikke vi.

Den kommende sesongen byr forresten på en drøss nye karakterer, spilt av alt fra operasangeren Kiri Te Kanawa til Paul Giamatti (fra «Sideways», «John Adams», «30 Rock»).

Du kan se et par av skuespillerne snakke om fjerde sesong her:

«Downton Abbey» har premiere på NRK1 søndag 27. oktober.

Og sjekk dette: Highclere Castle, virkelighetens Abbey, er åpent for besøkende. Et mål for neste års sommerferie?