Gratulerer med dagen, James Bond! I dag er det, hvis ikke du har fått med deg, nøyaktig 50 år siden den første offisielle Bond-filmen, «Dr. No» (1962), hadde premiere. En begivenhet som skal og bør feires!

Danskene hyller for eksempel Bond ved å gi ut boka «Agent 007 – de danske forbindelser», et fascinerende innblikk i Danmarks mange forbindelser til Bond-universet (tenk bare på alle de danske skuespillerne, Mads Mikkelsen, Jesper Christensen med flere, som har vært med i filmene).

Hei, tenkte jeg, for en god idé! Ville det vært mulig å lage en tilsvarende bok om Bonds forbindelser til Norge?

Svaret på det er vel «nei» – det ville i så fall blitt en tynn lefse. Men det går kanskje an å lage en artikkel til bloggen du leser nå?

Jeg slo på tråden til en annen stor Bond-fan: John Berge, redaktør for Jamesbond.no og videomagasinet High-def.

Den norske scenen fra «You Only Live Twice». Skjermdump: jamesbond.no

  NORSKE BOND-LOCATIONS:

To ganger har scener fra Bond-filmene vært filmet på norsk territorium. Bare små scener, riktignok, men likevel noe å slå i bordet med. Under arbeidet med «You Only Live Twice» (1967) var filmskaperne og filmet på Tjøme i Vestfold for å skape nordisk lys under utescenene. Radiostasjonen på Mågerø, med Oslofjorden i bakgrunnen, er ment å fremstille et slags hemmelig hovedkvarter i Nord-Norge. En av bilene som ble brukt i scenen, var selveste Vazelinabilen (som i dag er i norsk eie).

Connery var imidlertid ikke i Norge i forbindelse med innspillingen. Men det er verdt å merke seg at Connery spilte inn en annen film i Norge noen år senere. Filmen det er snakk om, er «The Terrorists» (også kjent som «Ransom») fra 1974 (bildet øverst er fra innspillingen). Filmen handler om en britisk terroristgruppe som har fanget Englands ambassadør. Connery spiller sjefen for skandinavisk sikkerhetstjeneste, Nils Tahlvik. Store deler av handlingen foregår på Fornebu flyplass, og flere norske skuespillere medvirker også i filmen.

Jeg må for øvrig benytte anledningen til én kjapp funfact til: Mot slutten av 1960-tallet var Connery innom Norge. Da besøkte han den mye omtalte psykoanalytikeren Ola Raknes. Her fikk Connery, altså regnet som datidens kanskje største sexsymbol, behandling for sviktende potens!

Mange år senere tok Bond-filmskaperne turen tilbake til Norge. I «Die Another Day» (2002) må James Bond (i Pierce Brosnans skikkelse) rømme fra en laserstråle som smelter isen han kjører på. Bakgrunnsbildene er delvis spilt inn på Svalbard.

Norge ble for øvrig også vurdert som innspillingsted i samme film til en annen sekvens også. Lenge lå Jostedalen ved Jostedalsbreen nemlig an til å bli valgt som location til biljaktssekvensen i filmen. Norge ble imidlertid droppet i siste liten, og filmskaperne valgte å spille inn sekvensen på Island i stedet.
Berge forteller også at det i sin tid forelå planer om å spille inn en tredje Bond-film i Norge.  Bond-filmskaperne ønsket nemlig å spille inn «The Spy Who Loved Me» (1977) her:

– Det var meningen at skurkene, en terroristgruppering, skulle ha tilholdssted i en norsk fjord, forteller John Berge.

 

  JULIE EGE:

Julie Ege (1943-2008) startet sin karriere som foto- og pinup-modell, og fikk etter hvert en internasjonal filmkarriere med roller i en rekke britiske skrekkfilmer (flere av dem produsert av selveste Hammer Films). På 1970-tallet medvirket hun blant annet i «Mutation» (1974), regissert av Oscar-vinneren Jack Cardiff. I tillegg har hun medvirket i flere norske filmer, deriblant Pål Bang-Hansens «Kanarifuglen» (1973) og «Bortreist på ubestemt tid» (1973).

Men det er nok som Bond-kvinne fans og filminteresserte vil huske henne best for: Hun spilte en av de mange vakre og forføreriske pikene i det som er regnet som en av de aller beste Bond-filmene, nemlig «On Her Majesty’s Secret Service» (1969). Ege hadde rollen som en av dødsenglene, som hadde blitt hjernevasket av Bonds erkefiende Blofeld. Karakteren heter rett og slett «The Scandinavian Girl».

Og til tross for at rollen var liten og at Ege ikke har noen replikker i det hele tatt (hun var altså ikke «the main girl»), fikk hun stor oppmerksomhet i pressen for rollen.

– Men synes du egentlig at hun gjorde seg bemerket?

– Ja, og nei. Hun sitter ved siden av James Bond under den første middagen på Piz Gloria, men selv om man så vidt kan se at hun ytrer seg overfor en av venninnene på andre siden av bordet så får hun ikke sagt noe til agent 007. Jeg regner med at hun fikk rollen som de fleste andre Bond-piker: de ble valgt ut på bakgrunn av modellbilder. Jeg traff dessverre aldri Julie Ege, men snakket med henne på telefon noen ganger. Hun var veldig hyggelig, men tydelig lei av å bli assosiert med James Bond. Hun syntes tydeligvis det var en ubetydelig del av hennes karriere, spesielt siden hun ikke hadde noen replikker, sier Berge til Comoyo Filter.

 

  NORSK-AMERIKANSK BOND:

Sean Connery er, i motsetning til hva de fleste tror, faktisk ikke den første som spilte James Bond. Den æren var det Barry Nelson (1917-2007) som fikk. Han spilte nemlig Bond i den uoffisielle og mindre kjente tv-filmen «Casino Royale» (1954), som utgjorde en del av programserien «Climax!».

For øvrig har selveste Peter Lorre rollen som Le Chiffre, og Charles Bennett (som hadde jobbet med flere av Hitchcock britiske filmer) var med å skrive manuset.

For flere år siden gjorde Nelson et intervju med nettstedet Cinema Retro, og la ikke skjul på at det var vanskelig å spille rollen:

At that time, no one had ever heard of James Bond…. I was scratching my head wondering how to play it. I hadn’t read the book or anything like that because it wasn’t well known.

Nelson ble døpt Robert Haakon Nielsen og har norske aner. Ifølge Jamesbond.no var begge foreldrene født i Norge og kom til USA cirka 1913. Barry Nelson er uten tvil en lite kjent skuespiller, og han spilte for det meste biroller i B-filmer og TV-serier (type «Murder, She Wrote», «Magnum, P.I.» og «Dallas»). Hans kanskje største og mest kjente rolle er som den mystiske hotelldirektøren i Stuart Ullman i «The Shining» (1980).

– Hva synes du om Nelson i rollen som James Bond, og hva synes du denne obskure filmen?

– Jeg har sett den noen ganger, først på en VHS-kopi fra USA som jeg kjøpte på 90-tallet, og siden var den bonus på en av de tidlige DVD-utgavene av 1967-komedien. Det er flott at den direktesendte TV-filmen ble tatt opp, slik at man kan se den. Den har mest en historisk verdi, og gir veldig lite følelse av Bond slik vi senere ble vant til å se ham. Men vi har all grunn til å være stolte over at den første James Bond var norsk.

 

  NORSK TITTELMELODI

Det mest åpenbare til slutt: A-ha laget tittelmelodien til «The Living Daylights» (1987), den første Bond-filmen til Timothy Dalton og av mange Bond-fans regnet som en av de beste filmene i serien.

– Hvordan vurderer du denne tittelmelodien, og hvordan utartet samarbeidet mellom den kjente britiske filmkomponisten John Barry (som tidligere hadde laget musikk til en rekke Bond-filmer) og a-ha?

– Det er en a-ha-sang på sitt aller beste: utrolig fengende i alle partier, ikke bare refrengene, og fra høyt til lavt. Jeg var a-ha-fan før jeg var James Bond-fan og det var faktisk a-ha som fikk meg til å bli nysgjerrig på filmserien. Det har jo vært mye omskrevet at de og John Barry ikke kom overens og at han kalte dem «Hitlerjugend» og det som verre var. I ettertid har jeg fått med meg at Pål Waaktaar har rost Barry for strykerarrangementet. Det ble veldig fint innvevd i soundtracket, som jeg personlig synes er det nest beste fra Barry, etter «On Her Majesty’s Secret Service». a-ha laget enda en ny versjon på sitt neste studioalbum, « Stay on These Roads» (1988), som slett ikke var noen forbedring av originalen.

 

Bonus:

– Den største og viktigste forbindelsen til Norge er at agent 007 måtte drepe to mennesker i den første Bond-romanen «Casino Royale» (1953) for å få 00-lisens. Én av disse var nordmann, forteller John Berge.