Utøya-filmen består av en, lang take – hadde fem sjanser på å få det til
I dag har Erik Poppes film om massedrapet på Utøya i 2011 blitt vist på filmfestivalen i Berlin, der den er med i konkurransen om en av verdens mest prestisjetunge filmpriser – Gullbjørnen.
Responsen ser ut til å være svært delt, og det skal ha vært både applaus og buing på premierevisningen. Filmkritikere som har respondert på Twitter varierer fra å mene at filmen er empatisk og fintfølende, til ondsinnet og manipulativ).
Svært lite er kjent om filmen på forhånd – av hensyn til de pårørerende er det ikke sluppet noe klipp eller noen trailer, og de involverte har i hovedsak ikke gjort intervjuer før de møtte det internasjonale pressekorpset på en pressekonferanse i dag. Den kunne følges live på Facebook.
Der gikk det blant annet fram at hele (eller i hvertfall mesteparten av) filmen består av en eneste, lang tagning. Det er fordi Poppe ville gi publikum et realistisk innblikk i tiden det tok fra massedrapene startet til gjerningsmannen ble pågrepet.
– Mye kan uttrykkes gjennom filmmediet, men noe det er vanskelig å få fram på film er tidsaspektet. For å få fram hva som skjedde på øya sett fra ungdommenes perspektiv var det imidlertid viktig å fortelle at de var der i 72 minutter før det skjedde noe, sa regissøren på pressekonferansen.
For å få til den lange tagningen var det nødvendig å planlegge den i detalj og forberede den svært nøye. Det var bare mulig å gjøre en tagning per dag, så de fem opptaksdagene på Frognøya i Tyrifjorden i september i fjor tillot til sammen fem forsøk på å få det rett.
– Ga jeg skuespillerne rom for improvisasjon fryktet jeg at vi endte med et kaotisk uttrykk som det var umulig å styre. Jeg trengte at skuespillerne holdt seg til manus hele tida. Vi øvde gjennom hele sommeren, og mot slutten flyttet vi oss til et studio der vi gikk gjennom det hele med kameraer. Ute på selve øya gjorde vi en tagning hver dag, sa Poppe.
Han gikk også inn på valget han tok om å dikte opp en hovedperson (spilt av nykommeren Andrea Berntzen) istedet for å filmatisere en eller flere av de virkelige ofrenes historie.
– Det var av etiske årsaker. Ingen skal behøve å se filmen og lure på «er det der min søster» eller «er det min datter«». Men det var viktig at filmen likevel la seg tett opp mot det som faktisk skjedde, og fulgte handlingen slik den faktisk skjedde. Derfor la vi fra oss alt det vi har jobbet med i årevis, som struktur og komposisjon, og satte det sammen slik det faktisk var, sa regissøren.
– Noen ganger kan fiksjonen være sannere enn en dokumentar, sa han også.
Reaksjonene på filmen begynner å strømme inn på Twitter:
Oh man this Utøya 22 July film is so frighteningly intense it made me sick to my stomach. An utterly harrowing one-long-take immersive film about the horrible massacre on the island in Norway. Can finally take a breath.
— Alex Billington (@firstshowing) February 19, 2018
Har nettopp sett Erik Poppes «Utøya 22. juli» i Berlin, og er virkelig ikke i stand til å innta en kjapp "mening" om den. Alt jeg kan si er at jeg har full forståelse for alle overlevende, etterlatte og berørte sine reaksjoner på at de 72 minuttene på Utøya er gjenskapt som film.
— Karsten Meinich (@KarstenM) February 19, 2018
UTØYA 22 JULY: reworking the Anders Breivik shooting as a breathless experiment in pure terror, by way of sleepaway camp massacre plotting is, I think, necessary. an exercise in affect that feels vital. #Berlinale2018
— your friend john (@johnsemley3000) February 19, 2018
It’s going to be hard to review UTØYA 22 JULY. A surreal experience that is cinematically impressive but also problematic. One thing is for sure though – Andrea Berntzen is absolutely phenomenal in the lead role. Wow. #Berlinale pic.twitter.com/LrxmZjGRmb
— Pᴀᴛᴛʏʟɪᴄɪᴏᴜs (@thePatalo) February 19, 2018
anyway, an unspeakably harrowing one-take movie about teenagers scurrying to survive one of the deadliest shootings in recent history sure is… well, it’s a lot to deal with right now. fucking hell.
— david ehrlich (@davidehrlich) February 19, 2018
Looks like the film about the Breivik Norwegian massacre ‘Utøya 22. Juli’ is going to be divisive.
Rapturous applause AND boos greet the press screening at #Berlinale
— Greg Wetherall (@GregWetherall) February 19, 2018
UTØYA 22 JULY was absolutely vile. Emotionally manipulative, crass, and dangerous. #Berlinale2018
— Elena Lazic (@elazic) February 19, 2018
Det er Siv Rajendram Eliassen og Anna Bache-Wiig, forfatterparet bak tv-serien «Frikjent», som har skrevet filmen. Både dem og Poppe gikk dypt inn i researchen og intervjuet en rekke av de overlevende fra 22. juli 2011. Tre av de overlevende fikk dessuten følge prosessen tett – fra manusarbeid til forberedelser, selve opptakene og postproduksjonen.
Det var også både helsepersonell og psykologer til stede under filmingen for å ta vare på alle involverte, kanskje særlig de unge skuespillerne.
– Men også for staben. Det var vanskelig å gjennomføre dette. Forskjellen på en fiksjonsfilm og dette er at du aldri kan skjerme deg fra det at du hører lyden av skudd og følger unge mennesker som kjemper for sine liv. Det påvirket oss, sa Poppe på pressekonferansen i dag.
Filmen, som er titulert «Utøya, 22. juli» og kommer på kino 9. mars, er en av flere filmatiseringer av terrordagen som er under oppseiling, hvorav den mest profilerte nok blir Paul Greengrass‘ film med Anders Danielsen Lie, Jon Øigarden og Anneke von der Lippe på rollelista. Den kommer på Netflix seinere i år.