Med Sindre K. Larsen og Vegar Hoel
Premiere 01.04.11
Hei!
Jeg heter Umeå4ever, og jeg er skikkelig quirky, ass!
Alle skjønner det når de ser tittelen, ikke sant.
Jeg har quirky ompa-ompa-trekkspill og xylofon og klarinett på lydsporet – litt sånn europeisk, liksom. Og den musikken skal jeg spille absolutt hele tiden, uansett om den passer eller ikke, fordi den er quirky.
Ok, greia er at jeg er en quirky buddy-roadmovie, ikke sant, og — nei, egentlig er jeg en lydbok, da, for det er mulig å se meg med øynene igjen uten å gå glipp av noe.
Men altså, i en quirky roadmovie så skal noen komme seg fra et sted til et annet, sånn fysisk, men mens de kjører så møter de en masse hindre, ikke sant, og det er fordi de skal lære noe på veien, da. Skjønner du, eller?!
Stian, for eksempel, er en taper, eller loooser, som jeg digger å si, da, ikke sant, dama hans er skikkelig kjip og morra og faren hans liker kompisen hans Anders bedre. Og det har jeg en ganske sånn quirky måte å vise på, ikke sant – faren til Stian vil heller se på fotball med Anders enn med Stian, og de søler øl i hodet på Stian uten å bry seg om det! Skjønner du, eller?!
Og dama til Stian hun skriker på trøndersk, ikke sant, sånn skikkelig crazy dame, og hun slår opp med Stian, og da bestemmer han seg for å dra til Umeå – er Umeå bare det mest quirky du har hørt om, eller?! – for der bor Robyn, da, en tjei han ble forelska i på en sommerleir da han var tenåring eller noe, og han tror at hvis han finner henne igjen, så slutter det lykkelig, ikke sant. Quir-kyy!
Og alle vet at det ikke går an å dra på roadmovie med bare en bil, ikke sant, det må være en quirky bil, en politibil som i The Blues Brothers (den er quirky, ass!) eller et sånt grønt flak som i Thelma & Louise, men jeg er så quirky at jeg lar Stian kjøre en BERLINGO! Skjønner du?! En Berlingo! Verdens kjedeligste bil, ikke sant! Eller døll, da, et ord som jeg syns er så kult at jeg bruker det utrolig mange ganger for at alle skal skjønne hvor døll Stian er, da.
Å, jeg har glemt å fortelle om kapitlene! Jeg bryter opp lydboken med mellomtitler, med MOR OG FAR eller HUSET I SKOGEN og sånn, for det gjør de i USA og Europa og sånn for å vise at de er quirky og meta og sånn, ikke sant, og når jeg blander det med flashbackene som Stian har om den sommerleiren, så skjønner alle at jeg har sett utrolig mange quirky festivalfilmer.
Og sometimes lar jeg Stian og Anders snakke litt engelsk, litt sånn “yeah, man!” og “I’ll leave you kids alone” og sånn. Det er utrolig quirky, ass, man!
Ok, jeg innrømmer at det kanskje er litt teit at teksten på filmen ikke alltid stemmer med det som sies – sånn at “yeah, man!” blir til “konge!”, enda begge uttrykkene er norske. Og så er den ganske lei den scenen hvor Stian og Anders plukker opp hun svenske haikeren fordi “den nye Stian plukker opp haikere”, mens teksten sier “den nye Stian parkerer”. Men det er nå slik jeg er, ikke sant, det du ser har ingenting med det du hører, ikke sant. Og folk som hører dårlig bryr seg sikkert ikke om sånt, de skjønner at det er quirky uansett, skjønner du?!
Jeg sa det om at det i quirky roadmovies er sånne hindre, ikke sant? Hun haikeren er et sånt hinder, da, og sånn kjempenaturlig slik at alle kunne opplevd det, for det er greia med quirky roadmovies, ikke sant, at du skal kjenne deg igjen.
Og alle vet jo at på øde svenske veier står det to meter høye damer i ettersittende lakk og lær, ikke sant, med en liter Absolut i veska, og som kan mye om livet og kjærligheten, da, og som plutselig bare vrenger fram puppen, da, før de stjeler Berlingoen. Utrolig quirky scene, ass!
Nei, nå glemte jeg det første hinderet. Føkk, ass. Greia er at Anders, ikke sant, vil hjelpe Stian (eller kanskje ikke, I won’t tell), så de stopper ved HUSET I SKOGEN, og de som bor der er virkelig helt quirky, ikke sant, det er en av Stians ekser og broren hennes, og de har en rød strek gjennom hele huset fordi den ene halvparten av huset ligger i Sverige og den andre halvparten i Norge! Skjønner du, eller?! Er ikke det bare utrolig quirky?!
Og så tar Stian og Anders seg en fest der, da, og den sekvensen varer lenge, ass. De drikker og ler og spiller Guitar Hero og alt er superquirky, ikke sant, fordi broren til eksen er suicidal men det er det ingen som skjønner og da blir det bare så quirky, ass!
Jeg er sikker på at jeg er den mest quirky lydboken på norske kinoer i år, ass. Og sånn at det ikke blir noen misforståelser og sånn etterpå, da – jeg er mann, ass.
