Hva sier du, vedkubben? Synes du at vi skal gå rett til «Twin Peaks»-recap, uten ytterligere introduksjoner? Den er grei. Da freser vi i gang med episode tre, uansett hvor skadelig det måtte være å tilbringe så lang tid sammenhengende i Lynchland uten å dykke opp til overflaten for å fylle på surstoff. Denne episoden vil skille klinten fra hveten; eller eventuelt Garmonbozia fra kremet mais. SBO: SRELIOPS! Jeg tipper at mange enten kommer til å melde seg helt ut etter den første halvtimen – eller føle at de har havnet rett i Lynch-himmelen.

Det har i alle fall Dale Bartholomew Cooper (Kyle MacLachlan), som fortsatt er i fritt fall gjennom ytre og indre verdensrom. Han klarte å rømme The Black Lodge, men er fremdeles fortapt i Lynchland-limbo. Og der er en babyrosa blobb, som ser mistenkelig ut som en skjermsparer med maling-dråper i et akvarium.

Cooper lander inni blobben, som skjuler en purpurfarget bygning, foran et purpurfarget hav, under en purpurfarget himmel. Var det hit Prince dro da han forlot vår verden? Dessverre ikke. Dale åpner et vindu i bygningen, går inn og der sitter selvfølgelig en kvinne uten øyne foran peisen (hun har navnet Naido i rulleteksten, og spilles av japanske Nae Yuuki).

Hun har på seg en rød fløyelskjole av den typen bordellmammaer ofte har i gamle filmer. Tiden skipper ustødig frem og tilbake, som om noen fikk et illebefinnende foran Avid-kontrolleren. Dale lurer på hvor han er, men Naido tafser bare på fjeset hans og stemmen hennes kan bare lage uhyggelige ulyder. Så banker det på døren. Naido gjør skolefrøken-tegnet for «Hysj, vær stille som mus».

Bank. Bank. Bank. En mekanisk innretning åpenbarer seg på veggen, med tallet 15 inngravert over en sirkel. Dale går bort til den, mens Avid-programmet klikker skikkelig. Damen uten øyne gjør det klart at dette ikke er en god ide, mens hun gjør det offisielle strupekutte-tegnet. Bank. Bank. Bank. Dale følger Naido gjennom en dør, opp en stige, gjennom en luke i taket.

De befinner seg nå på en liten metallboks ute i verdensrommet, med en smukkformet damp-boiler på taket. Naido drar i en spak, får elektrisk støt og blir skutt ut i kosmos. Farvel, damen uten øyne. Lykke til på ferden. På himmelhvelvingen ser vi det enorme, gjennomsiktige fjeset til major Briggs (!), som sier «Blue Rose» før han svever sin vei. Kodeordet for FBIs hemmeligstemplede, overnaturlige saksmapper – som styres av vår tunghørte venn Gordon Cole. Så det vil ikke forundre meg om han dukker opp igjen snart.

Etter en lang tenkepause går Dale ned stigen igjen, tilbake i rommet, og der sitter nå en annen dame med rød genser (spilt av Phoebe Augustine). Hun ser på klokken, som er 2:59. Kan dette ha en forbindelse til hva det snakkende armtreet sa i forrige episode: «257»? Tallet på den mekaniske innretningen har nå forandret seg til 3. Og vi vet alle hva det betyr. Ha ha, tøyser bare. Demoniske dobbeltgjenger-Dale (fortsatt Kyle MacLachlan) er fortsatt på kjøretur, og her oppdager jeg en grov tabbe i forrige recap.

For Dale kjører slett ikke Cadillac (som jeg kom i skade for å si), han kjører jo en Lincoln. Skjerp deg, meg.

Demon-Dale føler seg ikke så bra, men sånn går det når du kjøper tunfisksalat på veikro. Nei, Dale er trolig uggen fordi han merker nærværet til sitt gode motstykke. Den tomme bil-lighteren i demon-Dales Lincoln er nemlig koblet til den mekaniske innretningen snille-Dale står ovenfor. Men det sier jo seg selv. Den er imidlertid beskyttet av et usynlig kraftfelt som griller skolten til Dale hvis han nærmer seg den.

Damen i den røde genseren reiser seg rykkete opp, og sier på typisk baklengsspråk: «When you get there, you will already be there». Dales perplekse ansiktsuttrykk matcher trolig de fleste som ser denne episoden, men jeg antar at det betyr at hans demoniske dobbeltgjenger vil forbli i virkeligheten en stund til. Dale prøver å nærme seg den mekaniske innretningen, men blir grillet igjen. To ganger på rad. Det banker på døren i rommet. Damen i rød genser fortsetter: «You’d better hurry, my mother’s coming!».

Dale lar seg suge inn i den mekaniske innretningen, men skoene hans setter seg fast og faller i gulvet. Ute i virkeligheten ser demon-Dale dobbelt, kjører av veien og vraker bilen. Klokken på dashbordet har stanset på «2:57», samme tall som det snakkende treet nevnte. Demon-Dale er like hel, men fryktelig kvalm. Blodrøde gardiner åpenbarer seg rundt bilen, mens Dale stirrer desperat på hullet der bil-lighteren burde ha vært.

Så er vi i den døsige forstaden Rancho Rosa Estates utenfor Las Vegas, der Dale Cooper koser seg med en kliss naken pike…? Hva skjer?!

Håret til Dale nå helt annerledes, magen større og venstrearmen hans har sovnet. Han betaler den prostituerte piken, som heter Jade (Nafessa Williams). Hun kaller ham «Dougie» og hopper i dusjen. Så la oss bare kalle ham Dougie-Dale for nå, og gå ut ifra at han er en nok en dobbeltgjenger. Han har dessuten på seg en grønn gullring, som er mistenkelig lik den Laura Palmer hadde i slutten av «Fire Walk With Me». Ja, denne uglehule-ringen:

Armen til Dougie-Dale er lammet, og han kollapser i noe som minner om et hjerteattakk. Han kryper til døren, men får den ikke opp. Kryper videre. Kaster opp. De røde gardinene fra The Black Lodge åpenbarer seg, og så forsvinner han med et tordenskrall. Samtidig får demon-Dale et glimt av en eldre Dougie-Dale, før han kaster opp imponerende mengder halvfordøyd Garmonbozia og besvimer.

Dougie-Dale har havnet i The Black Lodge, der han møtes av Den enarmede mannen (Al Strobel). «I feel funny», sier Dougie-Dale, «What’s happening?». Han har ingen sko på seg. Den enarmede mannen virker skikkelig skuffet over denne utviklingen: «Someone manufactured you, for a purpose. But I think now that’s been fulfilled».

Venstrehånden til Dougie-Dale krymper, og den magiske uglehule-ringen hans faller av. «That’s weird», sier Dougie-Dale – i det som kan klassifiseres som en monumental underdrivelse. Og så eksploderer hodet hans i svart røyk. En gullball svever opp fra røyken, mens resten av ham forvandles til en liten kjøttklump ikke ulikt hodet til Det snakkende armtreet. Og det er i akkurat dette øyeblikket det begynner å demre for meg hva jeg har begitt meg inni ved å takke ja til å recappe «Twin Peaks». Den enarmede mannen dekker øynene sine, mens kjøttklumpen blir overvunnet av gullballen. Han plukker opp ringen og gullballen, som nå er på størrelse med en klinkekule. Plasserer førstnevnte på et marmorbord, sistnevnte i lommen og går sin vei.

En svart røyksøyle svever ut av stikkontakten i huset til Dougie-Dale (eller i alle fall huset han lånte for å kjøpe sex). Røyksøylen forvandler seg til Dale Cooper, den virkelige Dale Cooper – som lander foran oppkastet Dougie-Dale etterlot seg. Han har ingen sko, og hull på høyresokken. Jade er ferdig dusjet, sminket og påkledd da hun oppdager Dale. Hun snakker for oss alle: «What the hell?». Jade skjønner ikke hvorfor Dougie har på seg ny dress og plutselig har en helt annen sveis, men er en pragmatisk kvinne og foreslår at de kommer seg ut av dette huset.

Dale er katatonisk, stum og slett ikke seg selv, men har tross alt vært fanget i underbevisstheten til David Lynch de siste 25 årene. Så la oss gi fyren litt slack. Jade henter sko til ham, og finner en nøkkel i lommen hans: til hans gamle hotellrom på The Great Northern Hotel i Twin Peaks.

Jade kjører Dale bort fra huset i sin kanarigule van, og på samme tid ankommer en luguber figur. Muligens en gangster som er leid inn for å drepe Dougie-Dale. En snikskytter sikter inn bilen til Jade, men i samme sekund mister Dale hotellnøkkelen og dukker ned for å finne den – så det ser ut som passasjersetet er tomt. Så isteden plasserer gangsteren en bombe under bilen til Dougie-Dale. I leiligheten over veien ser en liten gutt alt sammen, mens hans narkomane mor skriker «119!» om og om igjen. Baklengs for nødnummeret 911, så kanskje hun også har rømt fra The Black Lodge? Bak henne ligger en trist, rød ballong og funderer over tilværelsens meningsløshet.

Hun gulper ned en pille med whisky, og noe sier meg at dette neppe blir siste gang vi ser henne. I mellomtiden ankommer trafikkpolitiet demon-Dales vrakede bil. Han er fortsatt bevistløs, og noe lukter så ille i bilen at en av politimennene brekker seg voldsomt. «Dispatch, we need an ambulance. And tell them to bring gas masks, there’s something bad in this vehicle». Den sure stanken av Garmonbozia og magesyremarinert ondskap.

På sheriffkontoret i Twin Peaks henger Hawk (Michael Horse) opp et lite «Disturb»-skilt på glassdøren sin. Han går igjennom saksmappene om Dale Cooper, sammen med Lucy (Kimmy Robertson) og deputy Andy (Harry Goaz). De kan ikke finne noe som mangler. Hawk: «If it’s not here, how do you know it’s missing?». Neppe smart å stille dem sånne filosofiske spørsmål. Lucy er fra seg av begeistring når hun oppdager hva som mangler: sjokoladekaninen hun spiste en gang hun hadde gass i magen. Hawk er ganske sikker på at dette mysteriet ikke har noe med sjokoladekaniner å gjøre, men helt sikker er han ikke. David Lynch digger jo kaniner.

Dr. Jacoby (Russ Tamblyn) er opptatt med å spraye fem spader med gullfarge. De blir fine. Han har allerede gull-lakkert gassmasken sin.

Jade slipper av Cooper foran Silver Mustang Casino, og gir ham fem dollar for å ringe etter hjelp. Hun forslår at Dale samtidig ringer til en lege, og frykter at han har hatt et lite hjerneslag, eller noe sånt. «Noe sånt», gjentar Dale.

Så får han et flashback til øyeblikket Laura Palmer (Sheryl Lee) fortalte «You can go out now». Så han går ustødig ut av bilen, og Jade kjører sin vei. Etter mye kløning med de roterende dørene veksler Dale penger hos en ekspeditør (et raskt gjestespill av Meg Foster). Han ser et pulserende glimt av The Black Lodge over en av automatene. Putter en mynt på automaten, roper «Hell-oo!», og drar i spaken sånn som kvinnen uten øyne gjorde. Jackpot! Gjør det samme med neste automat, og vinner igjen. En ekspeditør kan fortelle at han har vunnet to mega-jackpots, med en gevinst på 28.400 dollar. «Call for help», sier Dale. Han ser The Black Lodge-symbolet over flere automater, og vinner hver gang.

På FBIs hovedkvarter i Philadelphia sitter FBI-sjefen Gordon Cole (David Lynch) i møte sammen med FBI-kollegaen Albert Rosenfield (Miguel Ferrer). De står overfor en mystisk sak: en mann står tiltalt for å ha brutalt myrdet sin kone, men bedyrer sin uskyld og hevder han vet hvem gjerningsmannen er – men ikke kan avsløre det, fordi det vil sette rikets sikkerhet i fare. Til gjengjeld plasserte han en rekke gjenstander i sin hage i Georgetown, som er ledetråder til morderens identitet. Gjenstandene inkluderer bilder av en bikinimodell som likner litt på Christina Aguilera, to piker som soler seg foran et svømmebasseng og en gutt i matrosdress på stranden. Andre gjenstander en skiftenøkkel, et maskingevær med lyddemper, og et stort syltetøyglass med linser. Så hører vi ikke noe mer om den saken, men du kan sikkert løse den selv.

Høreapparat-teknologien har heldigvis tatt et stort sprang siden 1991, så folk slipper å skrike til Cole, men han snakker fortsatt veldig høyt. FBI-agenten Tammy Preston (Chrysta Bell) brifer ham om hendelsene i New York, og viser bilder av likene til stakkars Sam og Tracey, som ser ut til å ha fått hjernene revet bort med hjelp av tvilsomme dataeffekter.

New York-politiet aner ikke hva som har skjedd, og vet ikke engang hvem som eier bygningen de ble funnet i. Politiet har beslaglagt hundrevis av videokamera-minnekort med opptak av glassboksen. Raske skygger kan skimtes noen sekunder, mens opptakene fra drapsøyeblikket viser den samme forvridde skikkelsen vi så i første episode. «What the hell?!» mener Cole. Han snakker for oss alle.

Så får Gordon Cole en uventet beskjed: Cooper er på telefonen! Morsomt at Cole har et fotografi av en atombombesprengning bak skrivebordet sitt og et bilde av Franz Kafka på kontorveggen.

 

Cooper er angivelig i trøbbel, så Cole, Tammy Preston og Rosenfield drar i retning «The black hills of South Dakota». Albert Rosenfield svarer tørt: «Perfect, I’ve been dying to see Mount Rushmore». Synd den virkelige Dale Cooper befinner seg i et kasino I Nevada. Gordon Cole og co er dermed på vei rett til demon-Dale, og det kan jo bli gøy. På scenen i The Bang Bang Bar synger The Cactus Blossoms «Mississippi», og så var det slutt for denne gang.

Så har vi kommet til avdelingen der vi prøver å dekode hva vi har sett, før mesteparten av teoriene blir motbevist i neste episode. Jøjje, her er det mye å ta tak i! De første tjue minuttene var psyko selv etter David Lynch-målestokk, og det er for tidlig i sesongen til å spekulere om denne episoden fungerte på noe annet enn ren drømmelogikk. Men la oss prøve, allikevel.

De fleste skapningene Dale Cooper har møtt i The Black Lodge er speilbilder av folk han ble kjent med i Twin Peaks. I så tilfelle kan vi anta at det også gjelder dem han møter på vei til vår virkelighet. Det kan bety at kvinnen uten øyne muligens egentlig er en refleksjon av Josie Packard, som jo forsvant sporløst etter å ha blitt fanget i et skuffehåndtak.

Tallet på den mekaniske innretningen i bygningen til Damen uten øyne/Naido/muligens Josie skifter fra 15 til 3. Samme klokkeslett på forskjellig tid av døgnet, hvis vi snakker amerikansk tidsregning. Betyr det at tiden forandrer seg etter at Naido drar i spaken; fra tre på formiddagen til tre på natten? Dessuten litt pussig at Dale blir dratt inn i virkeligheten klokken tre minutter på tre, og at hotellnøkkelen han senere finner i lommen sin har romnummer 315 – men la oss ikke hoppe for dypt ned i det numerologiske kaninhullet. Der venter hodepine og aluminiumsfoliehatt.

Forresten: da vi sist så Naido fløy hun gjennom stjernehimmelen. Hva er oddsen for at hun landet på glassboksen, akkurat som Dale Cooper gjorde første gang? Og hva er oddsen for at hun dermed er den forvridde kvinnen som endte opp med å bryte seg ut av glassboksen og spiste hjernene til stakkars Sam og Tracey? Ganske brukbare odds, vil jeg si.

Damen med rød genser spilles av Phoebe Augustine, som portretterte Ronette Pulaski i de to første sesongen av «Twin Peaks». Venninnen til Laura Palmer, som var sammen med henne kvelden hun ble myrdet. Ifølge boken «The Secret Diary of Laura Palmer» var de dessuten sexpartnere, og det antas at Bob opprinnelig planla å drepe Ronette. Hun våknet opp etter et mareritt som fortsatt er en av de mest uhyggelige scenene i serien. Ronettes gjensyn med Cooper antyder at hun senere døde. Vel, med mindre Augustine spiller en helt annen rolle i denne episoden; på rollelista er hun bare kreditert som «The American Girl». Men hvis hun er Ronette, hvorfor er hun så livredd moren sin?

Det er lett å anta at demon-Dale hadde noe å gjøre med Dougie-Dale, som muligens ble skapt i et forsøk på å finte seg unna The Black Lodge. Veldig i interessant at Dougie-Dale har såpass mange fellestrekk med en annen Dougie fra «Twin Peaks»-universet: Douglas «Dougie» Milford. En tidligere oberstløytnant i flyvåpenet, som etterforsket UFO-fenomener i samarbeid med blant andre Gordon Cole og major Garland Briggs. På eldre dager flyttet han til Twin Peaks og ble utgiver for lokalavisen Twin Peaks Post.

Han døde i 1989, i likhet med Dougie-Dale etter å ha hatt sex med en ung kvinne – og begge var i besittelse av den samme Uglehuleringen. En ring som ofte gir bæreren lammelse i venstrearmen, muligens fordi Den enarmede mannen bar den da han kuttet av venstrearmen sin. Kanskje demon-Dale brakte Dougie Milford tilbake i live, og gav ham ringen som en del av planen for å unngå The Black Lodge? Som Den enarmede mannen sa: noen skapte Dougie-Dale med et formål, og nå er formålet oppfylt. Imidlertid neppe sånn som demon-Dale planla. Så hva skjer nå? Så mange spørsmål, så få svar, så fryktelig David Lynch. Neppe tilfeldig at den replikken som gjentas flest ganger i denne episoden er «What the hell?». En liten pust i bakken, og så drar vi videre til episode 4!


ANTALL KAFFEKOPPER DRUKKET: 0

ANTALL PAIER SPIST: 0

WTF: De første tjue minuttene. Mesteparten av de resterende førti.

SENTRALE SPØRSMÅL: Vil Gordon Cole klare å finne kone-morderen med hjelp av en håndfull bilder og et syltetøyglass med linser? Er piken i den røde genseren egentlig Ronette Pulaski, og hvorfor er hun så redd for moren sin? Er Naido egentlig Josie Packard? Hva er dealen med den narkomane alenemoren? Hvorfor var leiemordere ute etter å drepe Dougie-Dale? Hvem var Dougie-Dale…? Kommer Jade til å finne seg en ny jobb? Vil Dale Cooper bli normal igjen, og vil demon-Dale bli sendt til The Black Lodge? Hvem kan fortelle om jeg sover eller er våken? Hvorfor er befinner jeg meg inne i denne glassboksen? Og hva er her inne sammen med meg?

RIP: Kanskje Dougie-Dale, selv om han lever videre i form av en gullklinkekule.

BOB-FAKTOR: Lav Bob-faktor, men mindfuck-faktoren i denne episoden sprang skalaen.

BESTE REPLIKK: «The absurd mystery of the strange forces of existence. How ‘bout a truckload full of valium?»…

FUN FACTS:

  • … første setning av det sitatet er også undertittelen til David Lynch-filmen «Ronnie Rocket», som aldri ble laget. Du kan lese manuset her.
  • FBI-agenten Tammy Preston portretteres av dream pop-artisten Chrysta Bell, som har jobbet sammen med David Lynch siden slutten av 1990-tallet. Hennes låt «Polish Poem» dukket opp i klimakset i «Inland Empire»Bells soloskive «This Train» fra 2011 var produsert og delvis skrevet av Lynch. De slapp EP-en «Somewhere in the Nowhere» i fjor:

  • Tamara Preston spiller dessuten en sentral rolle i Mark Frosts «The Secret History of Twin Peaks», som også er tilgjengelig som lydbok, stemmelagt av blant andre Kyle MacLachlan og Russ Tamblyn.
  • Episoden er dedikert til Don S. Davis og Miguel Ferrer. Førstnevnte kunne skimtes noen sekunder som det flytende arkivopptak-hodet til major Garland Briggs, og døde i 2008 – mens Miguel Ferrer døde i januar 2017 etter å ha fullført innspillingen.
  • Dale Cooper vender tilbake i et boligkompleks i Rancho Rosa. Navnet på produksjonsselskapet som står bak denne sesongen av «Twin Peaks» er tilfeldigvis Rancho Rosa Partnership.
  • Pakken med sjokoladekaniner dukket også opp i pilotepisoden av «Twin Peaks».

 

KARAKTER: 8 av 10 sjokoladekaniner som bærer på hver sin gullforgylte klinkekule, mens de hopper baklengs ned i bunnløs brønn full av eksistensiell angst og grønn magesyre.