Sesongens nest siste episode er trolig den mest fornøyelig gørrete i seriens historie, og det setter vi jo pris på. Forskrudde som vi er. Det er dessuten betydelig mindre å holde rede på denne gangen, siden alle figurene i serien er samlet på to steder. Enten i begravelsen til Terry, eller i vampyrfengselet. Mesteparten av det sesongen har bygget opp til avsluttes her og nå. Profetien blir endelig fullbyrdet, vi vinker farvel til minst en gammel kjenning, mens en annen vinker farvel til pikk og pung. Spoilers ahoy!
Vi forlot Sookie (Anna Paquin) og profeten Bill (Stephen Moyer) i fe-riket, med en mer eller mindre død Warlow (Rob Kazinsky). Vel, mindre, viser det seg. Eric Northman (Alexander Skarsgård) etterlot Warlow bevisstløs og blodfattig, men fortsatt levende – og Bill vil gjerne ha den lille skvetten med blod som fortsatt skvulper inni den seks tusen år gamle skrotten, takk. En deal er jo en deal.
Sookie er ikke med på notene: «Eric took our deal and fucked it in the ass! You’re the God of all vampires, deal with your vampire!». Er det bare meg, eller har Sookie blitt mer spunky denne sesongen? Bill ser ut til å være ekstremt over samlivsbruddet deres, men får en liten vampyr-ereksjon da Sookie gnager opp håndleddet sitt for å fore Warlow med litt halvfe-blod.
Har du forresten prøvd å gnage opp dine egne håndledd? Mye vanskeligere enn det ser ut. Bill synes at Warlow får tilbake fargen i kinnene fort, og truer med å drepe Sookie hvis han ikke blir med tilbake til vampcampen. Der går grensen. Sookie zapper Bill indignert ut av fe-verdenen med fe-lynet sitt. Og den setningen understreker at feer indeed fortsatt er «fucking lame». Bill lander snerrende på bena, og beiner sin vei for å finne Eric Northman.
Etter åpningsteksten har morgensolen kommet, og Eric har ankommet vampyrfangeleiren. Han tar de sju Gestapovaktene utenfor fengselet varsom til side, og forteller dem av vold ikke er løsningen – og at vampyrer og mennesker kan leve sammen i harmoni. Kumbaya, killar! Nei, jeg skojar bare. Svensken river dem alle i filler. Heja Sverige.
Arlene (Carrie Preston) har ikledd seg sort kjole og sørgesjal i forbindelse med begravelsen av ektemannen Terry.
Den avskyelige moren til Tara, Lettie Mae (Adina Poerter), har også møtt opp sammen med predikantmannen sin: «Wouldn’t miss it for the world!». Sookie er litt forsinket fordi hun har vært opptatt med å mate Warlow, som til gjengjeld har kommet seg på bena forbløffende kjapt. Frisk som en seks tusen år gammel fisk på null komma nix. «I’m perfect».
Warlow er fortsatt keen på å gjøre Sookie til sin fe-vampyrbrud i all evighet, og Sookie er en veloppdragen pike som holder løftene sine. Så jo da, hun er fortsatt innstilt på å bli forvandlet til en blodsuger. Men først er det begravelse, og hele byen har møtt opp.
Vel, rent bortsett fra vampyrene, som fortsatt er fengslet – og uansett ikke kunne ha deltatt, siden bisettelsen foregår i dagslys. Nei, Bill er heller ikke der. Ikke Jason, heller. Men resten av byen er på plass, og det er lenge siden vi har sett så mange av skuespillerne samlet på et sted. Sookie presser seg inn på samme rad som det forferdelige rivjernet Maxine Fortenberry (Dale Raoul), som kan fortelle at det går kjempebra med sønnen Hoyt. Han har funnet seg en ny kjæreste i Alaska, og greier. «Ugly as sin, but at least she ain’t a redheaded bloodsucker!».
Alcide (Joe Manganiello) har også troppet opp i sin fineste denimskjorte, og er sitt normale seg. Jeg begynner å mistenke at varulvflokken var en dårlig innflytelse på fyren. Selv Maxine liker synet av Al, selv om den fordomsfulle møkkadama neppe ville ha likt ham som varulv.
Jeg overdrev ikke da jeg sa at Eric Northman røsket fengselsvaktene i filler. Han har etterlatt seg en imponerende samling kroppsdeler, kjøtt og likrester strødd rundt i histen og pisten. Bill er nesten litt imponert, og sier nok en gang «Eric!». Jeg håper at han går gjennom resten av episoden i Hodor-stil, og utelukkende sier «Eric!» til alt. Eller i det minste at noen lager en YouTube-montasje med Bills mange «Eric!»-øyeblikk, kanskje kryssklippet med alle gangene Seinfeld sier «Newman!».
Uansett, Eric har tatt med seg et par avrevne armer for å kunne gå ubemerket gjennom sikkerhetskontrollen i fengselet.
Første stopp er fengselets sadistiske svar på Mengele, Dr. Overlark (John Fleck) – som Eric røsker slampen av, med skaft og pung!
Milde Kristus! Skikkelig blodige greier, og skikkelig velfortjent. Dette er tross alt sadisten som ga Nora dødssprøyten, og som har moret seg med å torturere de fleste vampyrene i fengselet. Eric slenger den avrevne tissen hans nongalant i veggen, og forteller Overlark: «I’ll be back in ten minutes to make sure you’ve bled out». Aldri verden om det tar så lenge som ti minutter, skal vi dømme av den enorme mengden blod som fosser ut mellom bena på doktoren. Han kan i alle fall beundre penisen sin på nært hold mens han dør.
Deretter slipper Eric ut alle de mannlige vampyrfangene, og de stormer ut for å herje. Synd de er smittet med Hepatitt V, og bare har noen timer igjen å leve – men de får gjøre det beste ut av tiden i frihet. Hoppe i fallskjerm, suge blodet ut av oksene i Pamplona, eller hva de nå måtte ha på bucket-listene sine. En feminin fange blir imidlertid sittende, mens han sørger over sin døende skaper. Bill er like bak, og møter Dr. Overlark – som savner tissen sin veldig, og fortsatt er travelt opptatt med å blø ut.
Han bønnfaller Bill om å drepe ham, og siden Overlark innrømmer at han har torturert Jessica litt stiller Bill gjerne opp: «Then I will be happy to kill you, you fucking cockroach!». Så tramper Bill i stykker hodet hans med et saftig splatt.
I korridorene er vampyrene travelt opptatte med å gjengjelde plagene de har blitt utsatt for, og slakter entusiastisk de gjenværende gestapovaktene. En får tennene trukket ut, en annen blir tvunget til å løpe halvnaken i hamsterhjul. Psykologen Finn (Pruitt Taylor Vince) blir bryskt avhørt om sitt forhold til kosekaninen sin. The horror!
Eric slipper også fri vampyrjentene: «You’re free. Go forth and kill the humans!». Hyggelig for Jason Stackhouse (Ryan Kwanten), som ligger utslitt og lettere oppspist/oppdrukket på et bord. Eric liker Jason, men ikke måten han oppførte seg på da de sist så hverandre: «Now, the last time I saw you, you were spouting some pretty hateful ideas». Men alt er coolio nå. «Have I ever healed you before? Well, you’re in for a treat.»
Jeg liker denne badass-versjonen av Eric Northman mye bedre enn den molefonkne svensken vi har sett de siste episodene. Han healer Jason med blodet sitt: «When you dream of me, dream of nice things». Jason gjør lystig narr av de døde fengselsansatte som ligger strødd rundt i korridorene, men av dem er høyst levende. Sarah Newlin (Anna Camp), som har gjemt seg i en likhaug.
Presten Daniels (Gregg Daniel) holder en fin begravelsestale, og det samme gjør sheriff Andy (Chris Bauer). Sam (Sam Trammell) ser tilbake til øyeblikket han ga en krigstraumatisert Terry (Todd Lowe) jobb på kjøkkenet. De drikker Terrys favoritt-øl «Flying Dog Raging Bitch», og har en hyggelig fisketur. Terry fanger en fin malle, men forlanger at de kaster fisken ut igjen fordi: «Every life matters». Summerer opp Terry perfekt, og poenget gjenspeiles i tittelen på ukens episode: «Life Matters».
Det er fint at vi får se Terry en siste gang, og at dødsfallet blir behandlet med tyngden det fortjener. Synd han ikke fikk like mye oppmerksomhet mens han levde, men sånn er livet. Denne begravelsen varer mye lengre enn den burde, men det gjør jo alle begravelser.
Eric tar seg en alvorsprat med psykologen Finn, siden han glemte å spørre om noe viktig under samtaleterapien deres. «You should have asked how you’re going to die, so you could have prepared yourself». Finn bare flirer: «Truth is I don’t really care. I’m gonna die a happy man. Would you like to know why that is? I fucked your progeny!»
Jason sier akkurat det jeg hadde tenkt til å skrive: «Oh, you did not just go there! That’s gonna cost you, doc!». Snap. Eric napper ut de vampyrsikre kontaktlinsene til Finn, og forsikrer seg om at han snakker sant.
Jeg hadde gladelig sett en hel tv-serie der Eric og Jason reiser rundt omkring i USA, og river penisen av slamper som fortjener det. «Cockrippers Inc.». Sundays, only on Fox. Men Eric behersker seg, og drar bare tjukkasen etter nakken: «We’re gonna find Pam, and then she’s gonna kill you. I believe she’s more than earned the right, you disgusting cretin».
På veien redder han Ginger (Tara Buck) fra lukket avdeling, der hun har tilbrakt tiden med å skrike hull i hodet på medfangene sine. Stakkars, stakkars jævler.
Så hopper vi nok en gang tilbake til begravelsen, der det er Lafayettes (Nelsan Ellis) tur til å holde tale. Han har tatt på seg de fine, kunstige begravelsesøyenvippende sine, og en stilig dress med lilla slips og matchende hatt. Så er det niesen Portias (Courtney Ford) tur, og deretter tar Sookie ordet. Hun outer seg selv som tankeleser, og gir oss nok et tilbakeblikk. Fra den gangen Terry begynte på Merlotte’s bar, og fikk et godt øye til Arlene. Det ser forresten ut til at Alcide har et godt øye til Sookie igjen, så det blir interessant å se hva han syntes om Warlow.
Til slutt er det endelig Arlenes tur, og hun gir oss enda et tilbakeblikk – til fødselen av deres sønn Mikey. Dette er minst to flashback for mye, uansett hvor mye vi likte Terry. Nok nå.
Bill ankommer den tomme kvinnefløyen i vampyrfengselet, og en metaforisk lyspære popper opp over hodet hans. Siden Bill gulpet i seg en god dose av blodet til Warlow på vei ut i dagslyset, kan jo profeten redde vampyrvennene sine på egen hånd. Så «Fuck Northman!». Tok ham i sannelig nok tid å ferske det. På utsiden av fengselsbygningen klatrer Sarah Newlin opp trappen til taket, med en liten bønn til Jesus Kristus. Nei, hun akter ikke å begå selvmord, men å åpne takluken for å slippe solen inn i det hvite rommet. Profetien er fullbyrdet.
Men profeten Bill har allerede foret alle sammen med fe-blodet sitt, mens han ligger i Kristus-positur! Akkurat tidsnok til å sørge for at Pam (Kristin Bauer van Straten), Jessica (Deborah Ann Woll), Tara (Rutina Wesley), Willa (Amelia Rose Blaire) og hippie-vampyren James (Luke Grimes) overlever i sollyset.
Steve Newlin (Michael McMillan) sliter imidlertid med å slippe til på blodpuppen. Hvorfor vampyrene ikke bare gikk ut av den samme døren Bill kom inn, og deretter ventet i det tomme fengselet til solen gikk ned, det er et spørsmål vi neppe bør tenke så mye på. På denne måten får Bill sjansen til å spille frelser, og det digger han jo.
Eric dukker opp tidsnok til å se alt sammen, og han vil veldig gjerne drepe stakkarslige Steve Newlin. Det koster å være en sviker, før eller senere: «Every time I’ve lost someone I love, you’ve been there!».
Det første Sarah ser fra taket er eksmannen Steve som blir brent i hjel, mens han ser opp på henne og skriker: «I love you … Jason Stackhouse!».
Sarah og Jason skriker av forferdelse begge to, omtrent like høyt. Ginger skriker også, av gammel vane. Mye moro, selv om det er trist at den sleske ynkryggen Steve blir forvandlet til en gøgge på gulvet, og dermed forsvinner ut av serien for godt. Lurer på om halvparten av neste episode vies til begravelsen hans, og om Jason i så tilfelle kommer til å holde tale i den.
Neppe. Etter å ha rast fra seg har Eric en liten presang til Pam: psykologen Finn. «You take such good care of me!» purrer Pam, før hun tømmer fyren for blod. Garantert en langt mildere avlivning enn Eric ville ha gitt Finn, selv om Pam danser fornøyd rundt med liket hans etterpå. Vampyrene er høye som skyskrapere på fe-blod, og danser rundt som blomsterbarn på LSD. Eric taklet dette fe-blodet mye bedre, men så er han jo også eldst. Han har vært fe-full før.
Vi får forresten se at Jasons katolske dominatrix Violet (Karolina Wydra) også fikk en slurk av Bill, og har aldri følt seg bedre. Dårlig nyheter for Jason. Bill har selv vært i bedre form, og er så redusert at han har visjoner av Liliths nakne blodbabes igjen.
Tilbake i begravelsen blir predikanten avbrutt av en kar ved navn Big John Dixon (en av reservekokkene på Merlottes, tror jeg), som ønsker å synge en gammel spiritual: «Life Matters». Terrys rasistiske bestemor Caroline (Helen Slayton Hughes) klager høylytt over at: «There are a lot more negros here than I thought it would be!». En fin sang, men de tårevåte reksjonsbildene mens musikken sveller opp er overkill, spør du meg.
Så fremfor dvele mer på denne sorgrunkingen drar vi rett tilbake til vampcampen. Den eneste som har overlevd massakren er Sarah, som blir fanget av Jason i det hun prøver å flykte til bilen sin. Skinnhellig til siste sekund. «Jason, please! This is God’s work and I’m doin’ it. If you kill me He will punish you!».
Bible-banging bitch, please. Jason er lei av dette religiøse pisspratet, og akter å drepe Sarah i Jesu navn, amen: «Oh, it’s not me doin’ it, honey pie – it’s Jesus! Why not? If you can talk to God, then why can’t I talk to Jesus?! See, Jesus says to me you deserve to die. He says to go fuck yourself for daring to speak to his father. Oh, what’s that, Big J? Uh-huh. Yeah, I’ll tell her. He says to tell you you’re an average fuckin’ lay!».
Et lumpent slag under beltestedet, særlig siden Sarah så ut til å være en vilter tøs i høyet. Sarah gråter og bønnfaller Jason om å tenke på sjelen sin. Han er fast bestemt på å blåse ut hjernen hennes … men feiger ut i siste sekund. «I don’t want any more blood on my hands, not even yours. Get the fuck outta here!». Sarah er veldig lettet, og det tror jeg vi alle er. Denne dama er en av de festligste figurene i serien, og en personlig favoritt. Så hun stikker av, for å forhåpentlig finne på flere gladkristne rampestreker i fremtiden.
Vampyrene koser seg i solen, og knuser entusiastisk kasser med virusinfisert Tru Blood.
Men i Honolulu blir en ladning forgiftet Tru Blood kapret av vampyrer. Gud vet hva de pønsker på.
Og apropos henne: Liliths blodtisper tilkaller Bill over til den andre siden. «Come, your time on earth is over». Bill er ikke interessert: «I’m not going anywhere!».
Han tilkaller Jessica, som tar med seg James og gir ham litt blod. I mellomtiden får Terry sin militære salutt, og Arlene får et pent brettet amerikansk flagg. Hun er fornøyd med begravelsen, og lettet over at det er over. Det er vi alle, Arlene. Det er vi alle.
Og der er Bill, i finfin form igjen. På tide med en skikkelig vampyrfest, nå. På veien ut får Pam øye på Eric, og han flyr sin vei som en svensk Supermann før slutteksten kommer. Med en ekstra cliffhanger og mindre begravelse kunne dette ha vært en solid sesongfinale, men det gjenstår fortsatt en episode før alt er slutt for i år.
Regner med at vi får vite hva Tru Blood-kuppet i Honolulu dreide seg om, om Sookie virkelig blir en fe-vampyr og hvorvidt Alex Skarsgård har flydd ut av serien. Siden Jason akkurat drakk blodet hans, tør jeg tippe at Eric i det minste kommer til å gjøre noen gjestespill i drømmene hans. Kanskje mens de barberer hverandre på badet foran en begeistret Warlow? Forhåpentligvis ikke. Vil Niall vende tilbake? Forhåpentligvis. Og etter alt dette begravelsesstyret vil Terry vende tilbake som en zombie?! Vi ses uansett neste uke for å sjekke ut sesongfinalen!
BESTE REPLIKK: «I love you … Jason Stackhouse!». Way to go, Steve.
BESTE ØYEBLIKK: Kall meg gjerne en syk mann (som Brita stadig gjør), men Erics hevn på dr. Overlark var like søt som skrekkelig. Grådig gørrete og gøyal – samt et godt bevis på at HBO ikke har noe sensurorgan som bremser opp sånne sadistiske høydepunkter.
VERSTE ØYEBLIKK: De tårevåte innklippsbildene under begravelsen var i meste laget, og talene i overkant mange. Ikke at jeg på noen måte skal fortelle folka bak «True Blood» hvordan de skal gjøre jobben sin, men hadde det ikke vært en bedre ide å skille disse to historielinjene, fremfor å kryssklippe dem? Starte varsomt med Terrys begravelse, og så vie de siste førti minuttene til Erics herjinger i vampyrfengselet? Bare en tanke.
FERSKE FOLK: En del gamle kjenninger dukker opp under begravelsen, men ingen nye fjes så vidt jeg kunne se.
SEX: En toppløs vakt blir tvunget til å løpe i vampyrfengselets hamsterhjul. Bill får besøk av Liliths nakne blodpiker igjen, men det er temmelig tydelig at de har dekket det aller helligste med hver sin lille merkin.
GØRR: Happy splatter fun time! Vi får se resultatet av hva en sinna Eric Northman gjør med et halvt dusin fengselsvakter. Hoder armer, ben og tarmer over alt. Eric fortsetter festen med å kastrere Dr. Overlark, og slenger den avrevne penisen hans inn i en vegg på en heller skjødesløs måte. Senere planter Bill foten rett gjennom fjeset på doktoren. Mesteparten av personalet i vampcampen blir slaktet. Steve blir forvandlet til gøgge i solen, og det er jo passende for en tidligere leder av «Fellowship of the Sun».
DEADPOOL: Vel, ingen tvil om at Terry var hovedpersonen forhåndsomtalen siktet til, men også Steve Newlin stryker med. RIP, din ynkelige ynkrygg. Du kommer til å bli litt savnet. Dr. Overlark mister pikk, pakk, pung og livet, mens psykologen Finn blir tømt for blod. Alle andre som jobbet i vampyrcampen stryker også med.
FORHOLDSVIS FUN FACTS:
Terrys favoritt-øl «Flying Dog Raging Bitch» er faktisk ikke diktet opp for serien, men er et ekte ølmerke. Den har en etikett designet av selveste Ralph Steadman, som lagde illustrasjonene til flere av Hunter S. Thompsons bøker. Og ja, det navnet har forårsaket endel oppstyr i USA.
Her forteller Michael McMillan litt om sin siste tid som Steve.
En del av begravelsestalen til Sookie endte åpenbart opp på klippebordet, siden klippet vi fikk se i en av trailerne ikke dukket opp i episoden.
Siden tittelen «Life Matters» dukker opp flere ganger i episoden, har avslutningslåta for en gangs skyld ingenting med tittelen å gjøre. Men den har unektelig mye å gjøre med temaet i episoden: «Why Did you Leave Me Now», av Liz Rodriguez.
Ukens «Inside the episode»:
KARAKTER: 8 av 10 avrevne … vel, du vet.
