- Denne episoden av «True Blood» kan du se hos Comoyo View, som nå er ute i åpen betaversjon. Den første måneden er gratis, deretter koster abonnementet kr. 99,-
Sookie vurderer seriøst å la seg forvandle til fe-vampyr. Eric kjører en tur i profeten Bills mentale fornøyelsespark. Jason er urolig for å bli voldtatt i fengselet. Alcide og Sam begraver gammelt uvennskap med whisky–shots, mens Sarah Newlin går girlfight-bananas mens hun mister de siste klinkekulene sine.
En travel tid i Bon Temps, og en av sesongens livligste episoder.
Det har bare gått noen sekunder siden sist. Eric Northman (Alexander Skarsgård) sitter gråtende foran en sørpete gøgge som nylig var hans elskede Nora. Dette burde være en glimrende anledning for profeten Bill (Stephen Moyer) å tilstå at han allerede har drept guvernøren, og dermed frarøvet Eric tilfredsstillelsen av å ta en søt hevn – men han holder kjeft.
Eric er pissed over at Bill ikke visste noe om Noras dødsfall, til tross for at han skryter av å kunne se fremtiden. Taktfull som han er, påpeker Bill at de fortsatt har en jobb å gjøre.
Svensken er ikke imponert: «My sister’s blood is still warm on my chest, and you’re asking me to go fight your holy war? Fuck off!».
Hvor er Warlow, forresten? Han som skulle redde livet til Nora, og all ting.
Bill må tilstå at Sookie (Anna Paquin) har lagt beslag på Warlow, og noe sier meg at dette ikke er dagen å havne på Eric Northmans drittliste: «And out comes the truth. The all–mighty prophet didn’t wanna pick a fight with his precious Sookie. So he just let my sister die».
Dette kommer til å skli fort ut. «What did Sookie do to you this time? did she stake you again? I bet she did. How did it feel when she tried to kill you, Bill? I’m guessing even as you pulled that stake out of your own heart and proved yourself invincible, you still felt weak».
Bill løfter opp svensken med ren tankekraft, men Eric er ikke særlig imponert – og drar frem sarkasmekortet: «My God, I guess I was right. Cause you’re taking me for a ride with your mind, Bill. This is amazing! Mother, I can fly! Ha ha ha, I can fly!!».
Beklager. Bill synes ikke dette er det spor morsomt, og saktens en smule respektløst. Sånn snakker mann faktisk bare ikke til en guddommelig profet.
Eric er i slaget nå, og skriker spydig: «Praise you, Bill, for thou art beneficent! Praise Bill! Hallelujah!!».
Denne obsternasigheten får Bill til å miste besinnelsen, og lure på om Eric ønsker å dø: «Just like your weakling maker Godric!». Snap. Deretter kaster han svensken på dør, mer enn litt forurettet. En temmelig skrullete, lovende start!
Men så går vi rett over til varulvflokken, der bitchen Rikki (Kelly Overton) har fanget Nicole Wright (Jurnee Smollett–Bell) og moren hennes. Hva med å bare drepe dem nå med det samme, sånn at vi kan avslutte denne sidehistorien en gang for alle?
Vel, Rikki gjør noe nesten like bra: hun utfordrer eksen Alcide (Joe Manganiello) til en kamp til døden om tittelen som Packmaster. Hun får også støtte at to varulvdamer, deriblant en blond kjempe som ser ut som Hulk Hogan i drag.
Rikki er rabiat rasende, føler seg forsmådd og mener at Alcide ikke er verdig å være deres leder. Hun tror ikke at hun har noen sjanse å vinne denne kampen: «But I don’t think Herveaux here has the balls to finish me off!».
Det er en snuskete morsomhet gjemt her et sted, men det lar vi ligge. Jenta har uansett rett. Alcide banker Rikki helseløs uten å bli andpusten (hurra!), men nekter å drepe henne (bu!). Den følsomme ruggen.
Jason Stackhouse (Ryan Kwanten) tilpasser seg tilværelsen som fengsels–bitch bra, og eies nå av vampyrfengselets tøffeste dame: Violet (Karolina Wydra). Fint lite Willa (Amelia Rose Blaire) og Tara (Rutina Wesley) kan gjøre med den saken.
Tara har blitt skarp under tiden bak murene: «If you wanna stay alive, Willa, you gotta know what you don’t know. And what you don’t know is that bitch is a dog, and he is her bone. And she will fuckin’ fuck us up if we fuck with her bone». Ren Shakespeare, denne dialogen.
Violet er fascinert av Jason, særlig etter at han forteller at han har havnet bak murene fordi han bollet guvernørens kjæreste. Altså Sarah.
En sannhet med modifikasjoner, men allikevel. Violet liker Jason, men han er uansett hennes eiendom og personlige blodbank nå. Den gode nyheten er at hun ikke kommer til å sende ham rundt i fengselet i bytte mot røyk og sjokolade. Han behøver ikke engang å holde tak i lommen hennes, T–Bag–style.
Den dårlige nyheten er at dama er en ivrig katolikk: «I grew up catholic. And I’m not talking this modern world bullshit Catholicism, I’m talking badass medieval times Catholicism. See, I’m the real fucking deal, Jason. I believe in God and the sanctity of our union. If I say that you’re mine, then you are mine forever».
Vel, det kunne ha vært verre. Violet kunne jo ha vært en prest, som gjorde Jason til sin personlige altergutt resten av livet.
Sookie besøker Warlow (Rob Kazinsky) i fe–dimensjonen, der solen alltid skinner og ingen andre enn dem eksisterer. Warlow burde ha krampe i håndleddene og vond rygg etter å ha befunnet seg bundet til en engelstatue i flere dager. Og hva om han må tisse, eller gjøre bommelom?
Heldigvis er Warlow bare sulten. Sookie forer ham med litt av blodet sitt, og er det forresten greit om han drar tilbake til Bill? Sånn at han redder vampyr–vennene hennes med superblodet sitt, og greier?
Warlow kan være villig til å stille opp, men bare hvis Sookie går med på å være hans vampyrfebrud for evig og alltid i all evighet. Skulle bare mangle, men Sookie trenger betenkelsestid. Så hun zapper seg tilbake til virkeligheten, og snakker med seg selv som en gal uteligger mens Eric Northman skygger henne.
Tilbake i fe–dimensjonen blir været plutselig veldig overskyet, bare på grunn av Erics nærvær. Svensken pønsker nok på muffens, skal du se.
Jessica (Deborah Ann Woll) er nypult og glad, mens hun koser med den følsomme vampyren James (Luke Grimes). Flaks for dem at ingen av vaktene ennå har oppdaget at de har hatt seg i møterommet deres.
Hoppsann, der ble de oppdaget.
På veien tilbake til cella møter Jessica på Pam (Kristin Bauer van Straten), som veldig åpenbart har ligget med psykologen Finn (Pruitt Taylor Vince). Så åpenbart, faktisk, at han drar opp buksesmekken i gangen.
Pragmatiske Pam beskriver denne kosestunden som «Oozy, but productive».
Sam Merlotte (Sam Trammell) er tilbake i baren sin, mens han vemodig rydder bort eiendelene til avdøde Terry. På veien ut møter han Alcide, som plutselig har blitt normal igjen. Alt er coolio, bro. Han har snudd ryggen til ulveflokken, og levert tilbake både Nicole og moren hennes.
Sam gir damene whisky, og beroliger dem med at de er sikre nå. Og forhåpentligvis ute av serien snart (*krysser fingrene). Jeg tror vi alle kan være fornøyde over den vendingen.
Tilbake i fengselet får fangene servert Tru Blood: nå med ny, fruktig «Hepatitt V»–smak. All den gode blodsmaken, mindre kalorier. «Enjoy. Death begins here». Pam, Willa, Jessica og Willa står over. Det samme gjør følsomme James over i herrevampyr–fløyen.
Den kåte luringen Steve Newlin (Michael McMillan) prøver å sjekke ham opp, og har ikke har følt seg så upopulær siden åttende klasse. «I brought second and third pairs of underpants. In case of wedgies. Most days I needed a fourth».
Som den godhjertede hippie–vampyren han er, advarer James stakkarslige Steve mot å drikke Tru Blood–flasken sin. Neppe et sjakktrekk.
Sookie tar seg en dusj, hører på telefonsvarerbeskjed fra Jason, tar seg et par shots med Southern Comfort og tenker tilbake på øyeblikket det demoniske fjeset til Warlow spratt frem på badet hennes – på den gode, gamle tiden ingen visste at han egentlig bare er en romantisk sjarmør. Minst av alle manusforfatterne.
Alcide drikker whisky i baren sammen med Sam, mens de snakker om døden, livet og de siste episodenes tabber – samt lukten de begge kjente i håret til Nicole. Jeg aner ikke hva det dreier seg om, men vi får sikkert vite det snart.
Violet koser seg med en slurk Jason, som er urolig over å bli voldtatt.
Violet garanterer ham at: «There are vampires who don’t know how to separate feeding from sex. I am not one of them. When we fuck, and we will fuck, Jason – it is going to be mutually consensual. And not only that, you’re going to want to fuck me… very badly. But I won’t let you. I’m gonna make you woo me, and then I’m gonna make you beg me. And when you woo and beg me to my satisfaction, I’m still gonna make you work for it. And I’m not that kind of girl. I know how I deserve to be treated». Dama er virkelig katolsk. Og tross alt ganske sexy.
Arlene (Carrie Preston) er lettere fyllesjuk, men i bedre forfatning enn forrige gang vi så henne – så Lafayette (Nelsan Ellis) benytter sjansen til å fortelle henne om Terrys livsforsikringspolise på to millioner dollar.
Et klart bevis på at Terry iscenesatte sin egen død før Arlene slettet hukommelsen hans med vampyrhypnose, noe Andys to uker gamle fe-datter Adilyn (Bailey Noble) drar ut av hodet hennes.
I mellomtiden inngår Sookie forhandlinger med profeten Bill, angående den eventuelle overleveringen av Warlow. Bill lover å ikke drepe ham, og ser ikke problemet med at Warlows betingelse er at han forvandler Sookie til sin fe–vampyrbrud for all evighet.
Sånne bagateller er ikke verd fem minutter av hans hellige Billhets dyrbare tid. «Not really, no. It seems really quite fair. He’ll be doing us an awfully large favor». Sookie synes at Bill er en stor kødd, så føkk ham og hadet på badet.
Sarah Newlin (Anna Camp) angriper sin nye rolle som mektig maktfaktor med pågangsmot og kledelig hvit dress. Jesus smiler som vanlig ned på henne, men det kristne rivjernet liker slett ikke å høre at en liten gruppe vampyrfanger nekter å drikke Tru Blood.
Hun angriper disse brysomme dissidentenes svakeste lenke. Nærmere bestemt eksmannen Steve, som etter rundt tretti sekunder i hamsterhjulet innrømmer at de vet at leskedrikken er spritet opp med vampyr–AIDS. Og det tar bare noen sekunder til før han navngir James.
For en veik, patetisk, ynkelig stakkar. Like etterpå føres James og Steve inn i det hvite rommet, og Steve gråter som en fortvilet drittunge med fire lag undertøy dratt over hodet. Gøy!
Dra til helvete, Sam. Nå har den toskete shapeshifteren bedt Nicole om å bli i Bon Temps, sånn at denne kjedelige sidehistorien dras ut enda mer. Flott.
De blir heldigvis avbrutt av Sookie, som har valgt et veldig dårlig tidspunkt til å fortelle at hun alltid trodde at hun og Sam ville ende opp sammen. For Nicole er gravid, etter det Sam kan lukte. Og for et sekund ser det ut som om han kan lukte graviditet på Sookie også.
Eller eventuelt bare kjenner den stramme eimen av litt størknet Warlow. Æsj. Angrer på at jeg skrev det.
Sam er uansett ikke så smigret over å være Sookies backup-plan, etter at hun har ligget med alle andre heterofile menn i delstaten. Sorry, Sam. Så Sookie går sin vei igjen, uten at vi blir noe klokere.
Arlene synes det er en veldig dritt ide at Terry skal få en militær begravelse med 21 saluttskudd. Særlig med tanke på at han ble skutt i hjel, og alt sånt. Også tilstede hos begravelsesagenten er Terrys jålete søster Portia (Courtney Ford), som vi ikke har sett siden sesong fire.
Da ble hun vampyr–hjernevasket av Bill, like etter at han oppdaget at de var i slekt – og litt lengre etter at de hadde hatt incest–sex. Men uansett.
Portia ser det som en selvfølge at Terry blir begravet med militær pomp og prakt, og Arlene får et lite raptusanfall over dette hykleriet.
Andy (Chris Bauer) synes at alt dette er veldig ukomfortabelt. Han er heller ikke særlig lysten på å arrestere Terrys militærkompis Justin, som Arlene (med god grunn) tror sto bak skuddet som drepte ektemannen.
Arlene er heller ikke lysten på å ta i mot forsikringsutbetalingen, men ombestemmer seg etter en god gruppeklem. Sookie er opptatt med å snakke med gravsteinene til foreldrene sine, og har bestemt seg for å la Warlow forvandle henne til en fe–vampyr – mest for å vise fingeren til foreldrene, ser det ut til.
Her er en annen dame vi ikke har sett på en stund: Ms. Suzuki (Tamlyn Tomita), konsernsjefen i det japanske leskedrikkselskapet bak Tru Blood. Hun er frådende rasende, og forlanger å få snakke med guvernør Burrell.
Noe som kan bli litt vanskelig, med mindre Sarah Newlin stapper hånden opp i halsen til salige Truman, og bruker det avkuttede hodet hans som en buktalerdukke.
Sarah prøver å blidgjøre Suzuki med en vennlig tale om feminisme, søsterskap og hvordan forretningskvinner som dem bør støtte opp om hverandre. Suzukis svar er å gi Sarah et hardt kne rett i godteboksen. Altså i jenteballene. Vaginaen.
Suzuki er sjokkert over å oppdage at Tru Blood–flaskene blir spritet opp med dødelig virus, og truer med å kontakte FDA umiddelbart.
Sarah Newlins løsning er å angripe dama, men har ikke krefter nok til å knekke nakken hennes – noe som leder til en skikkelig fornøyelig catfight. Suzuki rømmer inn i fengselets korridorer, der hun får et lite glimt av gaysex med to vampyrer, som boller hurtig i forskningsøyemed. Ta det med ro, alt er sanksjonert og godkjent av Jesus Kristus.
Til slutt denger Sarah den skrikende dama til kjøttfarse rett over buret til de mannlige vampyrfangene – som slikker i seg blodet mens Sarah dreper Suzuki med en høyhælt sko stukket rett i hjernen. Wow.
Sarah Newlin gråter lettet og skriker «Thank you, Jesus!».
Milde Kristus, dama har virkelig mistet vettet. Jeg digger henne skikkelig!
Sookie legger igjen en beskjed på Jasons mobil, om hva som har skjedd siden sist. Men det viktige er at hun lurer på hvor bestefar Niall har gjort av seg, noe som forhåpentligvis betyr at Rutger Hauer snart kommer tilbake. Yay!
Deretter ringer hun til Bill for å fortelle at dealen deres er i boks. Et stykke unna er fe–piken Adilyn i ferd med å miste jomfrudommen til en av Hollys sønner (Wade, tror jeg), før de blir brysk avbrutt av Eric Northman. «She looks tasty. I need to borrow your girlfriend».
Eric hypnotiserer guttene til å glemme alt sammen, inklusive at de akkurat så puppene til Adilyn. Lumpent. Deretter tømmer han jenta for litt blod, noe som trolig vil gi ham evnen til å bevege seg ut i sollys en stund. Eller eventuelt inn i fe-dimensjonen. Mon tro hva den svenske luringen pønsker på nå?
Eric lar i alle fall Adilyn leve, så han er ikke helt ute av kontroll.
Jessica, Tara, Willa og Pam havner i klammeri med ultra-Violet, og blir send inn i det hvite rommet sammen med Steve Newlin og James. Så nå er de alle samlet på samme sted, i henhold til profeten Bills visjoner. Vel, nesten alle. Eric Northman er fortsatt fraværende, men svensken er sikkert på vei.
Sookie fører Bill inn i fe-riket for å møte Warlow, fordi: «Destiny is too much of a bitch to keep fighting». Synd de kommer for sent, siden Warlow er halvdød og tømt for blod.
Bill er skråsikker på hvem som har skylda: «Eric!».
Brukte svensken fe-blodet til Adilyn for å kunne snike seg inn i fe-dimensjonen? Sorry, jeg er sannelig ikke sikker på hvordan disse «fucking lame» fe-reglene fungerer, men alt sånt får vi sikkert svar på neste gang. Så alt ender med en skikkelig cliffhanger, der mye forhåpentligvis løser seg i neste episode.
Bare to avsnitt igjen, nå.
BESTE REPLIKK: Manusforfatterne var åpenbart opplagte denne gangen, for episoden er full av gullkorn. Min favoritt er Sookies bitre monolog foran graven til foreldrene:
«So here we’re all gonna lie, all of us Stackhouses. Dead, but not gone. Cause death ain’t the end anymore, we all know that now. Death is just a fucking pit stop, on a road that keeps on going. With no end in sight. So fuck you, mom and dad! Screw your kisses, and your hugs, and your attagirls’. I’m gonna become the one thing you hated so much you were willing to kill me over it. Cause I’ll be damned if I’ll spend eternity lying by your fuckin’ sides. I’d rather walk the earth as a corpse, than spend another minute thinking about you!». Dark shit, emo girl.
BESTE ØYEBLIKK: Åpningen med Eric Northman og Bill var fornøyelig skrullete, det samme var Sarah Newlins voldsomme catfight med miss Suzuki.
VERSTE ØYEBLIKK: Alt som har å gjøre med varulvflokken, som nå forhåpentligvis er ute av serien. Med mindre de kommer for å drepe Nicole, da. I så tilfelle er de hjertelig velkommen tilbake.
FERSKE FOLK: Vi får gjensyn med et par personer vi ikke har sett på en stund, men ingen nye karakterer denne gangen. Rent bortsett fra den imponerende digre, blonde varulvdama, da. Noen der ute som aner hvem hun er? En fribryter, kanskje?
SEX: En dusjscene med Anna Paquin, men uten noe nakent. To mannlige vampyrer har intens rumpesex i fangeleirens forskningslaboratorium. Fe-piken Adilyn viser frem puppene sine.
GØRR: Sarah Newlins drap på Miss Suzuki var forbløffende brutalt, og mye grotesk moro.
DEADPOOL: Alle i det hvite rommet ligger tynt an, egentlig. Men det vil forundre meg veldig hvis ikke Eric eller Bill redder dem i grevens tid.
FORHOLDSVIS FUN FACTS: Dette er nok en episode regissert av Michael Lehmann, som tidligere har stått bak fjorten andre avsnitt av «True Blood». Tilbake i 1989 lagde Lehmann også den glimrende kultrullen «Heathers», men filmkarrieren gikk i grøfta etter at han regisserte den sagnomsuste Bruce Willis–kalkunen «Hudson Hawk».
Ukens tittellåt er Sean Lennons sju år gamle «Dead Meat», som du kan høre i sin helhet her. Jepp, det er Asia Argento og Jordana Brewster. Lurer på om ikke teksten inneholder en spoiler eller to:
Anna Camp ble lettere skadet under opptakene av den voldsomme catfight-scenen med Suzuki, og endte opp på legevakten utkledd i full Sarah Newlin-kostyme.
Til slutt, en rask «Inside the episode»:
KARAKTER: 8 av 10 høyhælte sko i bakhodet på miss Suzuki.
