- Denne episoden av «True Blood» kan du se hos Comoyo View, som nå er ute i åpen betaversjon. De to første månedene er gratis, deretter koster abonnementet kr. 99,-
«Game of Thrones» er dessverre over for i år, men HBOs «True Blood» starter akkurat nå. Vi kommer til å recappe serien fremover, og skyter startskuddet for sesong seks med trekuler.
For å feire har jeg åpnet en flaske med Tru Blood (O Positive), som jeg kjøpte i Texas en tid tilbake. Den inneholder riktig nok ikke syntetisk blod, men er en «real blood orange beverage» som HBO sluttet å selge for en stund tilbake.
Muligens fordi den inneholder nok sukker til å gi en flodhest diabetes. Det hadde naturligvis vært mye morsommere hvis Tru Blood smakte helt forferdelig, men den er faktisk ganske god. En veldig søt, veldig syntetisk julebrus som gir meg hjerteflimmer etter to slurker.
Ikke rart at vampyrene har så mye energi. Wu-hu, sukkerkick! Så skål, godtfolk – og la oss offisielt starte sesong seks av «True Blood!».
Kvalm, nå. Så dette skjedde sist gang:
Da vi forlot Sookie og gjengen hang mye i løse luften. Premiere-episoden starter sekunder etter at fjorårets sesongfinale sluttet: med Bill Compton (Stephen Moyer) gjenoppstått som en rasende blodgud, mens Eric Northman (Alexander Skarsgård) og Sookie Stackhouse (Anna Paquin) er i vill flukt fra ham i The Authority–bunkeren.
Sookie tryner i vampyr–gøgge, og deretter blir de begge fanget i heisen – mens blodige Lilith–Bill går føkkings berserk utenfor. Så berserk, faktisk, at kameraet rister skikkelig. Vel, i det minste skrudde han av heismusikken sammen med strømmen.
Sookie forvandler håndflaten til en hendig fe–lommelykt, mens Eric denger opp taket i heisen med bare nevene.
Utenfor på bakkeplanet bekjemper resten av gjengen vampyrvaktene. Alle er på plass: dominatrixen Pam (Kristin Bauer van Straten), hennes vampyravkom/elsker Tara (Rutina Wesley), Jessica (Deborah Ann Whol), Erics kosesøster Nora (Lucy Griffiths) – og Jason Stackhouse (Ryan Kwanten).
Sistnevnte har av litt uklare årsaker forvandlet seg til en vampyrhatende Rambo, som kan se de døde foreldrene sine.
Mer enn mulig at salige Russell Edgington ristet løs noen skruer i skolten på Jason, som alltid bare er et par hjerneceller unna total systemkræsj. Før var han snill, kåt og stokk dum, men nå er han bare stokk dum.
I en annen ende av bygget drar shapeshifteren Sam Merlotte (Sam Tramell) opp sin elskede Luna (Janina Gavankar).
Hun ble av litt uklare årsaker seriøst syk i forrige episode, etter å ha forvandlet seg til den sleske sørstatspastorvampyren Steve Newlin – og deretter begynte hun å spy opp blod under et direktesendt TV–intervju. Luna ser ut til å dø rett foran datteren Emma, og det er jo trist.
Helt i starten av sesongen, og all ting.
Sam og Emma stikker av mens vampyrvaktene dukker opp. En av dem sparker en livløs Luna i siden, og slår fast «it’s dead». Så farvel til Luna.
Omtrent samtidig sprekker et gassrør i The Authority-hovedkvarteret, og overtenner hele bygningen. Noe som jo er dumt hvis Eric og Sookie fortsatt befinner seg i heisen. Jason prøver å styrte inn i bygningen, men så kommer Eric kjekt kjørende i en romslig bil, med Sookie i passasjersetet.
Smidige svensken. De kom seg åpenbart ut mens vår oppmerksomhet var andre steder. Hele gjengen kjører trygt sin kost, mens hele bygningen blir ødelagt i en ikke særlig overbevisende digital eksplosjon.
Monster–Bill tar imidlertid ingen skade. Han spaserer ut av det digitale flammehavet som om han er en rødmalt T–1000 fra «Terminator 2» (og det er jo passende, siden Robert Patrick er med i serien), før han flyr rett opp i lufta som «en naken, ond Superman» (og det er jo like passende, siden «Man of Steel» har kinopremiere om et par dager).
Jessica spør: «Is it Bill?!». Sookie svarer: «Not anymore». Vel, denne åpningen minner unektelig om en billig rett–på–VHS–actionrull fra nittitallet (noe som også er passende, siden vår mann Rutger Hauer dukker opp litt senere. Og ja, det blir den siste poengløse parentesen på en stund), men alt tar seg heldigvis litt opp etter dette (jeg lover).
Som det står på HBOs promo–plakater for sesong seks: «War is coming!».
Etter åpningsteksten kjører våre venner i full fart bort fra dette kaoset, langt over fartsgrensen – selv om det er åpenbart at Bill ikke følger etter dem. Som en trist Sookie slår fast: hvis ville-Bill ville drepe dem, da ville han for lengst gjort det.
Det er et åpent spørsmål akkurat hva Bill forvandlet seg til etter at han drakk blodet til Lilith. Men han ser akkurat ut som en mannlig utgave av Lilith–visjonene alle i The Authority hadde i forrige sesong.
Jeg likte Lilith bedre da hun hadde pupper, egentlig. Og Bill bedre da han var britisk punker på 1980–tallet, for et par sesonger siden. Men så er jeg da også en stor fan av Spike, «Buffy the Vampire Slayer» og pupper generelt.
Louisiana–guvernøren Truman Burrell (Arliss Howard) holder en pressekonferanse på radioen, der han annonserer at terrorbombingen av Tru Blood–fabrikkene har rammet Louisiana hardt. Så langt har 246 skattebetalere i staten blitt drept av blodsugere, takket være Tru Blood–tørken.
Burrell utnytter krisen til å spille på det økende hatet mot vampyrene, og annonserer portforbud for blodsugere over hele staten.
De må nå holde seg innendørs etter solnedgang. Så hele tiden, egentlig – siden de som kjent sliter litt med sollys.
Burrell minner mistenkelig om den typen sørstatspolitiker som har klippet ut øyehull i putevaret, har et galgetre i hagen og en stein merket «Niggarhead» foran sommerhuset sitt.
Truman passer samtidig på å stenge alle forretninger som er drevet av vampyrer, og legger til: «If you have the financial and legal means to do it: buy a gun! Buy as many as you can! Stock up on wooden bullets! This is still America, you have the right to defend yourself and the people you love!».
La meg ta en råsjanse og tippe at denne guvernøren ikke er en demokrat.
Noe sier meg også at denne episoden ble skrevet mens debatten rundt våpenkontroll var som mest ilter i USA.
En demonstrant kaster en blodballong på guvernøren, som benytter muligheten til å hamre inn budskapet sitt med et (feil)sitat fra Andrew Jackson, USAs sjuende president. En ivrig slaveeier som gjorde sitt beste for å utrydde indianerne: «Peace, above all things, is to be desired. But blood must sometimes be spilled to obtain it on equable and lasting terms».
Den enste som setter pris på denne krigshissende, reaksjonære talen er hjernedøde Jason – som synes det er på tide at noen gjorde noe for å bli kvitt vampyrproblemet.
Noen burde kanskje påpeke for ham at søsteren Sookie er den eneste i bilen som faktisk ikke er en vampyr. Og snart den eneste i serien, sammen med ham.
Blodsugerne tar ikke denne nyheten særlig bra. Nora slår fast: «We did this. We bombed the True Blood factories. We destroyed The Authority. We turned the world against us. There is no one left to protect us now».
Fredstiden mellom vampyrer og mennesker er offisielt over. Pam har kjent Nora i ti minutter, og hater allerede trynet på henne.
Hun hater også det faktum at Eric ikke noensinne nevnte at han hadde en søster, i løpet av de siste hundre årene de hang sammen.
Eric har viktigere ting å tenke på, og foreslår at Pam enten «get over it and have my back, or get out of my face!». Pam blir så frustrert og furten at hun sparker ned et sandslott på stranden, som et barn sikkert har brukt mange minutter på å lage. Snakk om hensynsløs dame.
Ekstremt negativ, også: «I hate the beach! Fish, piss and sand in your cooch!». Hva har denne dama i mot fisk, egentlig?
I forrige sesong fortalte Pam at hun nekter å drikke blod av mennesker som spiser fisk, også. Mens Pam gråter sine bitre blodtårer, og blir trøstet av Tara, gråter Jessica sine bitre blodtårer over Bill. Damer.
Nora har viet livet til religionen og har studert vampyr–Bibelen baklengs og forlengs, men aner ikke hva i vampyr–helvete som skjedde med Bill. Hvis den gale guden Lilith virkelig har gjenoppstått er det trolig en god ide å kverke henne. Eller ham? Det? Den…?
Poenget er uansett: Kill Bill!
Nora har på en eller annen måte oppdaget at Jason kjenner til Warlow, den mystiske vampyren som drepte foreldrene hans – og som nå akter å få tak i Sookie på grunn av en magisk fe–kontrakt som ble inngått i 1702.
Jason forteller Nora det han vet med litt hjelp fra vampyr–hypnose, før han river seg løs med våpenet hevet. Håndvåpenet, altså. Pistolen.
Jason skriker iltert: «I am sick as fuck of you blodsuckers brain-raping me, against my will!», noe som er episodens hittil artigste replikk.
Jason truer med å drepe Nora hvis hun ikke forteller hvor Warlow er: «You think I’m afraid of dyin’?! I’ve been dead inside ever since I found out that a vamper killed my parents!».
Vel, egentlig har Jason virket litt død inni seg etter at han hadde ubekvem gjenforeningssex med barneskolelærerinnen sin, og oppdaget at han har bedøvet seg med sex siden puberteten.
Og denne reformerte sexoholikeren ble enda dødere i hjertet etter at bestekompisen Hoyt skrubbet bort alle minner av Jason med vampyr–hjernevask, og dro til Alaska. Og Jason ble ekstra død i hodet etter at Russell Edgington slo ham bevisstløs i forrige episode.
Så dette med at foreldrene ble kverket av en vampyr er bare toppen av en diger kransekake full av bæsj. Men uansett. Nora kjenner bare Warlow fra vampyr–Bibelen «Book of Lilith», der han er beskrevet som en av de første vampyrene noensinne.
Jason er uansett seriøst ustabil, og blir ikke mindre ustabil etter at Sookie går i mellom ham og Nora. Jason annonserer at søsteren er like død for ham som vampyrene, og løper sin vei som en trassig fjortis.
Omtrent samtidig tilkaller Bill sitt avkom Jessica med hjelp av kjip vampyrgud–telepati, og hun spyr opp blod over den fine skinnjakken til Eric. Hjertet til Jessica er i ferd med å eksplodere på grunn av Bills telepatiske krefter, og Pam gir ham et nytt kallenavn: «Billith».
Fungerer bra for meg.
Sookie følger Jessica motvillig til Billith, med luftsupport fra Eric og Nora. I mellomtiden er redneck–varulvene travelt opptatt med å jafse i seg liket til den avdøde drittstøvelen og forhenværende packmasteren JD.
Muskelbunten Alcide (Joe Manganiello) får levert JDs arm, og er i tradisjonen tro nødt å ta seg en smakebit av overarmen. Nam nam, rå white trash-sushi.
Alfahunden Alcide er fortsatt høy som en drage på vampyrblod, og som ny packmaster begynner han å bli høy på et enda farligere dop: makt.
Sheriffen Andy Bellefleur (Andy Bauer) sliter med å skjønne at han akkurat har blitt pappa til fire sippende fe–babyer, og det gjenstår å se om de kommer til å vokse like kjapt som han klarte å gjøre fe–horen Maurella gravid. I så tilfelle burde de være ute av huset i løpet av et par uker.
Andy synes det er urettferdig at han har fått alt dette ansvaret deisende i fanget, og gjør sitt beste for å dytte ansvaret over på stakkars Arlene (Carrie Preston) og Terry (Todd Lowe). «Well, hog tits, Arlene! I haven’t had a chance to read a book or take a god damned poop class – if that even exists!».
Ynkryggen Andy har så dårlig selvtillit at selv babyene utfordrer selvfølelsen hans, og fyren er livredd for å være pappaen til fire unger som vil vokse opp til å forakte ham. Muligens på noen dager, alt etter som hvor kjapt fe-barn blir fullvoksne.
Dette leder til en del kjedelig babypjatt og bleiestyr, så vi hopper kjapt videre til Sam – som har sneket seg tilbake i baren sammen med adoptivdatteren Emma.
Sam hører merkelige brøl fra kjøkkenet, men det viser seg å bare være Lafayette (Nelsan Elliis), som sover ut tequilarusen.
Lafayette så vampyrpredikanten Steve Newlin forvandle seg til Luna på direktesendt TV («That was the sickest shit I’ve seen on TV, and I saw Dance Moms!»), og var sympatisk nok til å ta opp dette øyeblikket på bar–TV–ens hendige Tivo–maskin.
Bare et trykk på fjernkontrollen, og så popper opptaket frem på skjermen. Imponerende.
Deretter lager Lafayette frityrstekt nattmat til lille, mammaløse Emma. I mellomtiden får Jason haik av en mystisk mann som ser mistenkelig ut som Rutger Hauer.
Og hvis det er en ting vi har lært, så er det at man aldri under noen omstendigheter bør haike med Rutger:
Ah, jeg elsker «The Hitcher», og det gjør åpenbart også folka bak «True Blood». En artig, liten in–joke.
Men hvem spiller egentlig Rutger her? En foruroligende vennlig herremann, som hevder at han besøkte Bon Temps for mange år siden. Han hadde familie her, men mesteparten er døde nå.
Hvor gammel er denne karen, egentlig? Kanskje noen tusen år…?
Fra det ene til det andre. Sookie geleider en stønnende Jessica inn i et mørkt hus, og følger de blodige fotsporene til Billith.
Han/hun/den/det chiller på verandaen, og… ser akkurat ut som Bill pleier å gjøre. Føltes sikkert godt å ta seg en lang dusj, vaske bort alt blodet og få på seg nye klær.
Billith hevder at: «I just wanna talk», før Eric plutselig kommer flygende. Ta-da.
Slåsskamp! Under basketaket stikker Sookie en trepåle rett i hjertet på Billith, men han blir ikke forvandlet til en grisete pøl på gulvet. Billith bare drar ut trepålen, og fortsetter som om ingenting har skjedd.
Han hevder at han har tilkalt dem alle for å bevise at han ikke er noe monster, og ikke ønsker å skade noen av dem.
«But if you force me to defend myself again, you will be sorry».
Billith hevder han fortsatt er Bill Compton, «but clearly I am something more». Sookie er overbevist om at den virkelige Bill er død, og stoler slett ikke på kopien som nå står foran henne. Jessica velger lydig å bli hos sin vampyr–skaper, mens resten av dem drar hver til sitt.
Rart at ingen av de vanlige, dødelige menneskene begynner å bli litt trøtte nå, det er jo midt på natten. Vel, vanker du med vampyrer er du nødt til å ha en fleksibel døgnrytme, antar jeg.
Guvernøren Truman Burrell har nattmøte med en av toppsjefene i storkonsernet bak Tru Blood, som ankommer i en bil med skiltet «TRUBLD1».
Burrell har et forretningstilbud: litt statsstøtte. Som den korrupte republikaneren han er har Burrell kjøpt opp en rekke eiendommer, og en av dem er en nedlagt leskedrikkfabrikk som kan brukes vederlagsfritt til å produsere Tru Blood.
Burrell hevder at hans intensjoner bare er å få vampyrbefolkningen tilbake på Tru Blood, og tilbake som skattebetalere, men glimtet i øynene hans antyder at fyren muligens har langt lumskere planer. Ute i skogen roter en V–dopa Alcide med varulvbaben Danielle, før kjæresten Rikki (Kelly Overton) tar dem på fersken.
Fremfor å starte et sjalusidrama inviterer hun dem til kinky trekantsex med ordene «I’m your number one bitch. Don’t ever forget it!». Frilynte folk, disse varulvene.
Og jentene er overraskende velfriserte og lite hårete til å være varulver. Så win–win, og fuck off til «Twilight».
Tara og Pam har en kjedelig krangel om Eric. I korte trekk:
Tara: «It’s just you and me now, right? So fuck Eric!»
Pam: «You ever say «fuck Eric!» again I’ll slap the fang out of your face!».
Tara: «Fuck Eric!»
Pam: (smakk) «We fuck once, and now it’s you and me, girlfriends forever? Oh honey, this isn’t going to be some epic fuckin’ love story! You can’t replace him, and you never will».
Takk Lilith for det. Vampyr–Tara begynner å bli like kjedelig som vanlige Tara. Når var det disse to hadde saksesex, forresten? Trodde de bare rotet litt. Kanskje jeg bør sjekke de bortklipte scenene på Blu–rayen til sesong fem. Eller kanskje jeg burde la det ligge.
Før vi får tid til å fundere mer på sånt snusk stormer en masse SWAT–soldater utstyrt med automatvåpen og lasersikter inn i Fangtasia. De er der for å beslaglegge baren til Pam, i henhold til guvernørens ordre.
Tara blir skutt i magen, som straff for å være kjedelig og klengete. Hi hi. Pow. Rett i magen.
Eric vurderer å stikke fra byen, men er mektig imponert over at Sookie stakk en trepinne rett i hjertet på Billith for å beskytte ham. Trygt hjemme hos Sookie skriver Eric over eierskapet av huset til Sookie, og siden hun ikke har blekk signerer han dokumentet i blod.
Sookie takker, og trekker tilbake Erics invitasjon til huset hennes. Nora oppdager i alle fall at Erics svake punkt er Sookie, noe som sikkert får en betydning senere. Eller kanskje ikke.
Jeg har alltid følelsen av at «True Blood» blir skrevet uten noen klar «end game», og at ting forandrer seg alt etter som hvordan manusforfatterne føler seg den uken.
Vi får i alle fall svaret på hvor kjapt fe–ungene til Andy vokser. I løpet av bare noen timer har de kommet opp i fireårsalderen. Hurra, bleietiden er allerede over! De kan dessuten snakke, noe som jo sparer ham for mye bryderi med kjedelige «Min første ABC»–bøker.
Har de automatisk lært å gå på do, og har de i så tilfelle all nødvendig info lagret i genene? Enda mer imponerende, jentene har magiske klær som vokser i takt med dem. Innen frokost er de trolig ferdig med videregående, og etter lunsj er de kanskje klare til å selge sex i feenes magiske telt.
Feer, ass. Forunderlige skapninger. Og de er, som Sookie treffsikkert kommenterte for noen sesonger siden, fortsatt «fucking lame».
Jessica og Billith har en liten samtale på soverommet, der vi får vite at han har evnen til å flytte glass med tankekraft. Med litt trening kanskje han kan bøye skjeer, også. Bill påstår at han ikke vet hva han er, eller hva han er i stand til å gjøre – men det gjenstår å se om alt bare er skuespill.
Vel, det er jo alt det uansett, men du skjønner hva jeg mener.
Billith sammenlikner seg med borgerkrig–veteranen William Sherman, en god mann som ble drevet gal av krigen, og av makten. Bill hevder at han trenger Jessica til å holde ham i sjakk som en slags spenstig Timmy Gresshoppe, sånn at han ikke mister kontrollen. «Because surviving a staking is some heady fucking shit!».
Jason babler videre med Rutger Hauer, og forteller at ekskjæresten til søsteren muligens har forvandlet seg til et ondt vampyr–gud–monster–greie.
Rutger følger interessert med, selv når Jason slår fast at han kanskje er litt bløt i skallen for tiden: «Yeah, I feel like that little gay boy from that movie «I see Dead People».
Han ser i alle fall fortsatt de avdøde foreldrene sine, som sitter i baksetet på bilen, og furter over å bli kalt rasister.
Jason nevner i forbifarten Warlow, og da våkner Rutger: «You cannot keep Warlow away from Sookie!»,
Er han selveste Warlow? Eller eventuelt en medhjelper…? Vel hvem han nå enn er, forsvinner Rutger som røyk så fort Jason prøver å skyte ham. Kult.
Mens fe-kontrakten på nattbordet til Sookie begynner å gløde har Bill kjipe visjoner. Han blir tilkalt av Lilith, som nå plutselig er tre forskjellige blodige, nakne damer – og alle besetter Bill samtidig!
Og så er det slutt for denne gangen.
Si hva du vil om «True Blood», men serien er litt av en rakker når det gjelder «cliffhangers». Jeg vil ikke påstå at dette var en direkte eksplosiv start: fe-ungene, de romantiske forviklingene med Tara og de narkomane white trash-varulvene er ikke sjenerende fascinerende (trekantkos eller ikke), men uansett kult å se at Rutger Hauer spiller en sentral rolle denne gangen.
Han er en gammel favoritt, som alltid er bra – selv om han har vært med i veldig mye dårlig.
Det føles uansett forfriskende med en serie som til de grader er negativ til organisert religion, og har gjort det til en sport å avkle kristen dobbeltmoralisme. Du kan gjerne avvise «True Blood» som en trashy såpeopera med mye gørr og snusk, men serien har en klar politisk undertone.
Gay rights–subteksten har muligens blitt litt dempet etter at den åpent homofile sjefsprodusenten Alan Ball forlot serien til fordel for «Banshee» (han var dog tilbake som manusforfatter for fjorårets sesongfinale).
Men det rettes fortsatt mange skarpe spark mot den ekstreme høyresiden i USA, og mot fordomsfulle moralister som ønsker å fortelle andre hvordan de skal leve. Så det skal bli spennende å se hvor langt «True Blood» trekker de politiske kommentarene denne gangen.
Med tanke på at den konservative guvernøren Burrell spiller en sentral rolle tipper jeg: langt nok. Vi er uansett tilbake her på samme tid neste uke!
——
BESTE REPLIKK: Jason har som vanlig noen idiotiske gullkorn. Mine favoritter: «I feel like that little gay boy from that movie «I see Dead People!» og «I am sick as fuck of you blodsuckers brain-raping me, against my will!».
Billith slår også til med: «Surviving a staking is some heady fucking shit!».
STERKESTE ØYEBLIKK: Tja, trolig introduksjonen av Rutger Hauer. Og apropos det…
FERSKE FOLK: Rutger Hauer gjør sin entre inn i serien, med et lurt smil og mange distingverte rynker. Guvernøren Truman Burrell (Arliss Howard) pønsker på muffens, og ser ut til å være seriens svar på Rick «Oops» Perry.
R.I.P: Luna, og en håndfull av The Authoritys vampyrvakter. Neppe en jobb med sykeforsikring og lange arbeidskontrakter.
SEX: Vi får se en toppløs, tatovert varulvdame noen sekunder. Varulvbaben Danielle viser det aller meste i trekantkos med en rusa Alcide, som selv viser baken. Noe som minner meg på at det på tide å ta en tur innom Sats snart.
GØRR: Jason blir dynket av død vampyr–gøgge, liket av packmaster JD blir revet i filler, en håndfull vampolitifolk blir splættet i hjel, Alcide spiser arm, Jessica spyr blod og Billith tar en trepinne i hjertet uten å blunke. En rolig start på sesongen.
DEADPOOL: Det har vært snakk om at en av de sentrale karakterene vil bli drept i løpet av sesongen. En hjerteskjærende død» i følge Dagbladet. Selv sitter jeg ikke på noen forhåndskunnskaper, og prøver å unngå spoilere – men introduserer en «deadpool», som holder øye med hvem som er mest trolig til (eller eventuelt fortjener) å dø. Denne uken vil jeg si at de fleste står lagelig for hugg, men holder en knapp på kjedelige Tara, superbitchen Pam og muligens Lafayette. Eller kanskje Robb Stark. Vi får nå se.
FORHOLDSVIS FUN FACTS: Episoden er regissert av Stephen Moyer, som spiller Bill. Heller ikke den første han regisserer: Stephen sto også bak Mardi Gras-episoden «Somebody That I Used to Know» i forrige sesong.
Årets sesong har forresten bare ti episoder (mot tolv normalt). Til dels fordi innspillingsskjemaet måtte tilpasses Anna Paquin, som nylig fikk tvillinger. Jepp, Stephen Moyer står bak dem, også.
KARAKTER: 6 av 10 nakne, bloddryppende Liliths som danser rundt hodet til Bill.
- Denne episoden av «True Blood» kan du se hos Comoyo View, som nå er ute i åpen betaversjon. De to første månedene er gratis, deretter koster abonnementet kr. 99,-
