«The Avengers» har gått sin seiersgang på både kino og på video – her på Comoyo er den (ikke overraskende) månedens desidert mest sette film, og internasjonalt har den spilt inn over halvannen milliard kroner på kino. Ikke dårlig!

Mye har allerede vært skrevet om regissør Joss Whedon og filmens superstjernecast – Robert Downey Jr., Chris Hemsworth, Chris Evans, Jeremy Renner, Mark Ruffalo, Scarlett Johansson, Samuel L. Jackson og så videre.

Alle disse har unektelig hatt mye å si for suksessen – men denne suksessen hadde neppe vært like selvsagt uten folk som Marc Chu, Jeff White og Jason Smith.

Hvem er disse, spør du? De viktige effektpersonene bak filmen, vel! Og hva hadde vel en effektfull superheltfilm vært uten nettopp effektene?

Samlet har de tre, som jobber for prestisjetunge Industrial Light and Magic (ILM), stått for spesialeffektene i noen av moderne tids største filmer. «Star Wars: Episode III», «Pirates of the Caribbean» og «Transformers», for å nevne noen.

Først må vi jo snakke litt om filmens regissør, Joss Whedon, en allsidig kar med en lang karriere bak seg innen tegneserier («Astonishing X-men», «Fray»), tv-serier («Buffy», «Firefly») og film («Toy Story», «Serenity», «Cabin in the Woods»).

De tre effektmakerene har alle en preferanse blant Whedons tidligere prosjekter, men én er åpenbart større fan enn andre.

– Jeg er en Browncoat! bryter Jason Smith ut.

– Jeg så nettopp serien på nytt på Blu-Ray. Jeg elsker «Firefly». Så, definitivt, det var stort å få jobbe med Joss. Det viktigste på «The Avengers» var likevel at han skjønte hvordan man bruker effekter i en film, da de skal fremheve historien, ikke overdøve den.

– Hva var det vanskeligste dere jobbet med på «The Avengers»?

– Heli-carrier, New York, Hulken og Iron-Man, er det samstemte svaret fra alle tre når vi snakker med dem over en temmelig skral telefonlinje til Los Angeles.

– Effektarbeidet på denne filmen var tidvis av en ganske uhørt skala. Ta for eksempel New York. Siden vi ikke fikk filme byen fra lufta lavere enn 150 meter over de høyeste bygningene, sto vi overfor en utfordring da Iron-Man skulle fly mellom bygninger i jaktscener. Siden vi kunne ikke bruke film, vi måtte rendre de delene av byen vi trengte for disse scenene. Totalt hadde vi 1800 individuelle objekter, rendret fullt i 360 grader. Disse var basert på over 275,000 stillbilder vi tok av byen, sier Jason Smith.

– Totalt dreide det seg om 40 kvartaler av New York vi gjenskapte digitalt, utdyper Jeff White.

– Kunne dere laget «The Avengers» for fem år siden?

Her er de tre delte i sine meninger. White tviler, mens Smith er mer åpen for tanken:

– Ja, vi kunne laget den. Vi har riktignok bedre utstyr i dag, men oftest snakker vi om verktøy for å hjelpe artistene til å lage effektene så virkelige som mulig. Talentet var det samme for fem år siden som nå. Så, ja, jeg tror vi kunne laget «The Avengers» den gang da.

Marc Chu er først skeptisk:

– Nei, det hadde vi ikke klart. Ikke slik filmen fremstår i 2012, sier han, før han tenker seg om:

– Vel, det er ikke sannsynlig. Vi har mye ny teknologi i dag vi ikke hadde for fem år siden. Alt hadde tatt lenger tid å rendre og Hulken hadde vært en skikkelig utfordring.

Enda en tenkepause følger.

– Vel, kanskje. Han er jo en videreutvikling av arbeidet vi gjorde på Davy Jones (fra del to og tre i «Pirates of the Caribbean»-serien, red.anm.) og de filmene er jo fem-seks år gamle. Jo, det hadde vel vært mulig.

– Hva med de neste fem årene, hvor går utviklingen framover?

– Det som har endret seg er jo teknologien vi har tilgang til, den fortsetter å forbedres. Det viktigste er likevel artisene og talentet de har. Vi er fortsatt ikke kommet dithen at teknologien er bedre enn de som bruker den, sier Jason Smith, og får med seg Jeff White:

– Å gi artistene mulighet til å kreativt utfolde seg er det man til syvende og sist etterstreber. Her blir vi flinkere hele tiden, og vi kan etterhvert gi folk mer tid til å skape og endre det de jobber på til man er ferdig.

Marc Chu trekker frem den største utfordringen man til nå har hatt innen effekter på film:

– Det er jo ikke tvil om at det hadde vært gøy å forsøke å nå den hellige gralen: helt virkelighetstro animerte mennesker. Nå er vi fortsatt i den uhyggelige dalen (red.anm: uncanny valley, som sier at uansett hvor nærme vi kommer å gjenskape mennesket, vil det aldri være helt perfekt. Jo nærmere perfeksjon man kommer, desto større er ubekvemmet).

– Hva med de nye oppløsningene 4K (fire ganger høyere oppløsning enn dagens flatskjermer) og 8K (16(!) ganger dagens oppløsning), som tv-produsentene har begynt å snakke om. Hvilke utfordringer byr de på?

– Vel, det blir ENDA mer arbeid, ler Smith.

– Men jeg er sikker på at vi allerede nå har midlene til å møte disse utfordringene. Bare se på Hulken i «The Avengers». Han er rendret i en utrolig høy oppløsning, nettopp for at vi skal klare å vise nok detaljer på lerretet.

– Jo da, det blir vanskeligere visuelt, men jeg har ikke tvil om at vi får det til. Husk at vi for bare noen år siden lagde effekter til en oppløsning langt under 1K, legger White til.

– Hva med framtiden til 3D?

– Jeg er en stor fan av 3D. «The Avengers» er mitt tredje prosjekt med formatet og jeg mener vi blir bedre på å benytte den ekstra dimensjonen hele tiden, åpner Jeff White.

– Vel, jeg er purist. Jeg elsker 2D. Likevel mener jeg 3D kan være underholdende hvis det gjøres riktig. Det viktigste er å vise måtehold. Det er ikke alltid det beste at det spretter masse ut av lerretet og rett i ansiktet på folk. Jeg synes vi gjorde mye riktig i denne filmen, 3Den var balansert og en fin erfaring, fortsetter Marc Chu.

– Hva med forskjellen mellom det å filme i 3D og det å gjøre en vanlig film om til 3D i etterkant?

– Begge fungerer fint, men gir ulike utfordringer. Å filme i 3D er en utfordring på av det tekniske. Det er dyrere utstyr som er vanskeligere å filme med. Å gjøre om i etterkant byr også saker som må løses. Hvor mye skal man adskille bakgrunn og forgrunn og få det til å se bra ut, sier Chu videre.

– Hvis du måtte velge?

– Å filme i 3D er klart å foretrekke, slår Chu fast – og etter alle middelmådige 3D-konverteringer de siste årene er vi ikke uenige med ham.

Et annet tema det har vært mye snakk om i det siste er Peter Jacksons «The Hobbit», som blir den første filmen som vises med 48 bilder i sekundet (fps). Det vi normalt ser i en kinosal er bare halvparten. Etter årets Cinema-Con var det mange kritikere og filmfolk som stilte seg kritiske til den nye teknologien. De tre effektmakerne hadde også synspunkter.

– Hmm, det blir åpenbart mer arbeid, flere bilder som skal rendres. Dessverre har jeg ikke sett noe 48fps selv, men Dennis Muren (effektsjef på «Star Wars», «Terminator 2», «Jurassic Park») er en stor fan av formatet, sier Jeff White.

– Hva er den beste effektfilmen dere har sett i det siste, som dere ikke selv var en del av?

Det er tydelig at de tre ikke ventet dette spørsmålet og helst kunne tenkt seg litt tid til å tenke. Noe konkret svar får vi uansett ikke, før Jeff White bryter stillheten:

– Jo, «Prometheus». Den filmen hadde noen av de mest imponerende effektene jeg kan huske på lenge. Effekter som fremhevet universet og atmosfæren, men ikke kom i veien for historien. Dessuten er den utrolig pen å se på.

Marc Chu er litt mer generell i sitt svar, da han framhever alle filmer som klarer å nå publikum og vekke en reaksjon. Likevel har han en relativt ny favoritt han også:

– «Inception». Scenen der de bretter byen og du ser de krysser gaten i 90 graders helning er helt fantastisk, sier Chu med en stemme som røper at at han genuint er fascinert over effektene i Christopher Nolans cerebrale thriller.

Selv om «The Avengers» er en gedigen økonomisk suksess, har det dukket opp en del foruroligende nyheter den siste tiden. To av effektselskapene bak filmen er gått dukken: Australske Fuel, samt langt mer kjente Digital Domain, som hadde James Cameron som en av stifterne. Selskapet har vunnet sju Academy Awards, blant annet for «Titanic» og «The Curious Case of Benjamin Button». Men nå er de altså konk, og vi prøver oss …

– Den siste tiden har to av effekthusene bak «The Avengers» gått konkurs. Snakker dere noe om dette innad i industrien og hva mener …

Jeff White, som fram til nå har vært munter, åpen og ivrig, får plutselig en annen tone og avbryter spørsmålet. «Hei, hei, unnskyld, men vi er her for å snakke om «The Avengers» og effekter.» Stemmen blir dyp og monoton. «Jeg vil ikke snakke om det der.»

Selv om stemingen et lite øyeblikk blir dyster, henter vi oss raskt inn igjen.

– Hvilken fiktiv karakter skulle du helst jobbe med om du selv satt med avgjørelsen?

– Hulken, svarer Jason Smith kjapt.

– Det har vært en sann glede å jobbe med noe som man selv har vært en fan av siden barndommen. Mulig det ikke er så originalt, men … det er sannheten, ler han.

– Joa, Hulken er kul, han. Det samme er Iron-Man. Davy Jones. Nja, må tygge litt på den, sier Chu på sin side.

Tiden vår er snart over, og representanten fra Disney informerer om av vi bare har et par minutter igjen.

– Jo, nå kom jeg på det, utbryter Chu brått:

– Filmatiseringen av «Ant-Man»! Skriv meg opp. Den vil jeg jobbe med. Jeg er en stor fan av Edgar Wright («Shaun of the Dead», «Hot Fuzz» og «Scott Pilgrim vs. the World»).

For tiden jobber Marc Chu imidlertid på «Noah», den nye filmen til Darren Aronofsky («Requiem for a Dream», «The Fountain» og «Black Swan»), basert på den bibelske myten om syndefloden og arken, planlagt sluppet i 2014. Vi klarer å snike inn et spørsmål om den også, helt på tampen.

– Hva kan du fortelle oss om «Noah», hvis noe?

Chu vet nok også at Disney snart legger på og klargjør til neste intervju, men låter fortsatt like ivrig og blid. Han setter derfor opp tempoet på svaret.

– Darren Aronofsky kommer kanskje fra mindre filmer, men dette kan han. En sann fryd å jobbe med. Vi har også en del nye ideer og teknologier på denne filmen, så gled dere. Dette blir awesome, runder han av før Disneys representant tar ordet og takker for denne gang.

• Se «The Avengers» her!