Det har effekt når regissør Joachim Trier (bildet) tar i bruk de kraftige virkemidlene. Tre dager etter at han trakk sin Oscar-kandidat og kritikerfavorittfilm «Thelma» fra neste års Amanda-prisutdeling, kommer nyheten om at Amandakomiteen endrer reglementet.

Dermed oppheves boikotten, og «Thelma» vil likevel være med og konkurrere om priser i Haugesund neste år, bekrefter produsent Thomas Robsahm overfor Filter Film og TV.

Han og Trier varslet mandag at de boikotter Amanda fordi de er uenige i at publikumsappell skal være en del av kriteriene for kategorien «beste film».

Oppretter storjury

Dette førte i fjor til at en film som «Fluefangeren», som ellers var nominert til en rekke priser, i motsetning til såvel «Børning 2» som «Dyrene i Hakkebakkeskogen» ikke nådde opp i den gjeveste kategorien.

For et par uker siden signerte ni sentrale, norske filmprodusenter et brev der de hevder kriteriet om publikumsappell undergraver prisens betydning.

Nå fjerner Amandakomiteen priskriteriene for kinofilm-prisene samt beste kortfilm og beste dokumentar. Istedet opprettes det en «storjury» på femten personer som får tillit til å vurdere filmene uten konkrete kriterier, ifølge en pressemelding.

OPPHEVER BOIKOTT: Hovedrolleinnehaver Eili Harboe (bak) i «Thelma» kan likevel være med i kampen om Amanda-pris. Motlys

 

Storjuryen skal være «representativ» og ha lik fordeling mellom menn og kvinner, slik at man også imøtekommer kritikk mot juryens sammensetning og manglende kjønnsbalanse. Den skal ikke ha noen leder, og medlemmene skal (som før) foreslås av de ulike filmbransjeforeningene.

– Unngår kupping

«Komiteen registrerer at reglementet for årets prisutdeling har blitt tolket svært ulikt og at det er ulike meninger om formuleringen rundt kriteriene for prisene», heter det i pressemeldingen Amandakomiteen sendte ut i dag.

Robsahm er tilfreds med grepene som er tatt.

– Med en større jury unngår man at noen kupper den med sterke, individuelle meninger som ikke nødvendigvis er i tråd med en mer faglig begrunnelse, sier han.

– Vi har sett tendenser til forsøk på å samordne prisene og «alle-skal-få»-tankegang. Det er bra med diskusjoner og at jurymedlemmene får kritiske innvendinger fra hverandre, men når den endelige avgjørelsen skal tas er det bedre med en avstemning enn en hestehandel der man sitter og bytter priser seg i mellon. Det kan man gjøre på en festival, med filmer som ennå ikke har et publikum, men en nasjonal filmpris har en annen rolle, sier Robsahm.

Han er også glad for at Amanda-komiteen skroter de offisielle kriteriene for hver enkelt pris, fordi han mener disse ofte misforstås av jurymedlemmer.

– Det gjelder ikke bare kriteriet om publikumsappell. Man kan også misforstå for eksempel kriteriet om «kunstnerisk visjon» dithen at jurymedlemmene ikke vil gi regiprisen til en kommersiell film. Kriteriene blir gjerne lest mer bokstavelig enn hva som er hensikten, og en formulering som «bør» blir ofte oppfattet som «må», sier Robsahm.

Han understreker at boikotten var seriøst ment, men når endringene skjer er det naturlig å løfte den.