Alle trenger en homo.

Mange tror – i fullt alvor – at samfunn, moral og livet til alle mennesker i hele verden ville bli mye bedre hvis det ikke fantes homoer i det hele tatt.

Det er jo selvfølgelig disse menneskene som trenger en homo aller mest, men vi skal ikke snakke om dem akkurat nå.

TV 2s Det Nye-jenta, for eksempel, kunne trengt en homo. Ikke en hvilken som helst mainstream-homo i casual skjorte og jeans, men a flaming queen, a total ’mo, a screaming friend of Dorothy’s, gay as christmas tree, med håndledd som visne peoner og en tunge som et barberblad.

En modellkonkurranse uten en sånn skapning er ikke en modellkonkurranse, det er en samling forvirrede heteroer på Lindex-salg.

Så ta imot Miss Joy.

Nei, ikke Tyras guddommelige Miss Jay, men Siri Tollefrøds hylende sjefsstylist og modellmentor Jonas Hallberg, heretter Miss Joy.

Det er ingen tvil om at han er en erfaren stylist, for han kler seg som en hjemløs og ser ofte ut som om han har glemt å ta på seg bukser, og han roper ting som:

– Oh my God, this is soooo Jean-Paul Gaultier cirka early 90s!

Eller:

– You could like do a Tommy Hilfiger campaign right now!

På engelsk, enda han er svensk i et norsk program.

Ekte stylister og industrifolk vet at man ikke kan videreføre viktig informasjon om mote, styling, antrekk og modellyrket på sitt eget språk – i hvert fall ikke hvis det er norsk eller svensk.

Miss Joy Hallberg er mannen som gjør at TV3s Top Model Norge spiller alene i modellkonkurransenes eliteserie, mens Det Nye-jenta er det lille laget i arvede drakter som strever med å få alle spillerne til å møte opp på trening.

Jeg kan selvfølgelig også påpeke at det hjelper å ha en programleder som er modell på ordentlig: Siri Tollerød, som i mange år reiste verden rundt på en diett av grapefrukt og to skjeer vann før hun ble sendt ut på catwalks i Paris, Milano og New York for Dior, Balenciaga, Valentino, YSL, McQueen og Lacroix, sweetie, Lacroix, eller plassert i spektakulære moteserier i alt fra italienske Vogue til Harper’s Bazaar, fotografert av Steven Meisel, Steven Klein, Karl Lagerfeld og Ellen von Unwerth, for å nevne noen.

Ikke mennesker som sier «bare være deg selv», akkurat.

Og selv om Siri ikke er Tyra, kjennes det ikke kleint at det henger enorme motemagasinplakater av henne rundt omkring i huset jentene skal bo i.

To episoder av «Top Model Norge» har frest av gårde allerede, etterfulgt av dramatiske artikler i fjernsynsfagpressen om krisetall når det gjelder seere. Men rundt 200 000 seere er ikke akkurat krise – for de som ser dette programmet ser det på et utall forskjellige plattformer, og ikke bare på mor og fars fjernsynsapparat.

Så slapp av, folkens. Endelig er vi ikke alene.

Jeg kan ikke peke ut noen umiddelbar vinner blant de 14 jentene som for ikke så lenge siden flyttet inn i huset i Los Angeles for å bli Norges neste Top Model.

Forrige gang man lette etter Norges neste Top Model var i 2011, og da var det Miss Mona Grudt og Miss Storm som slet seg gjennom en Rimi-lignende tv-produksjon hvor malingen flasset på hotellrommene og det nærmeste modellene kom Vogue var i bladhyllene til Narvesen.

Da ble Norges neste Top Model 19 år gamle Claudia Alette Bull, som jo selv den dag i dag er helt ukjent for de fleste.

Men jeg føler vag begeistring for Ine fra Elverum, simpelthen fordi hun er fra Elverum hvor jeg selv er født, og hvor man enten spiller håndball, fotball eller kjører det som fremdeles kalles harry-runden i dårlig stylede japanske biler.

Ine er sur og selvsikker, og det er alltid et pluss.

Må heller ikke glemme Celine-Therece, som aldri reiser noe sted uten – nei, ikke leppestift og eyeliner – men Bibelen.

– Jeg er personlig kristen, forklarer Celine-Therece og holder Bibelen opp som et skjold.

Hvis noen orker å forklare meg forskjellen på personlig og upersonlig kristen, så gjør gjerne det.

Men «Top Model»-gjengen har sin andel jenter som skal «være seg selv for å skille seg ut» – Ayla og Frida, for eksempel – og jeg håper noen tar den ene og slår den andre med hver gang det sies høyt.

Det kan i så fall jurymedlem og menneskekjøttetende modellspeider Donna Ioanna Ioannou finne på å gjøre, for hun «sier det hun mener og mener det hun sier», og har vært i bransjen så lenge at man ikke lenger spør hvor gammel hun egentlig er (men jeg er sikker på at hun husker når fargefilmen kom).

Det deiligste med «Top Model Norge» er at her sier man go-sees, high fashion, castings og walk offs med den største selvfølgelighet, og TV3 har skjønt at her må det se dyrt ut i tillegg til at alle må oppføre seg som om dette er på ordentlig.

Så selvfølgelig måtte de til Los Angeles – vi vet allerede hvordan det ser ut når man leker high fashion i Markveien på Grünerløkka.

De er opprinnelig 14 deltagere, men plutselig vandrer det fire vilt fremmede jenter inn i huset – noe som skaper mild oppstandelse. Hvem er dette?

Jo, dette er fire norske jenter som allerede bor og jobber i Los Angeles som modeller/skuespillere/servitører/Disneyland-vertinner, og brått skal alle 18 gå for Siri, Miss Jonas og La Donna i en par-walk off.

I en storm av komplimenter og knallhard kritikk klaprer de hypernervøse jentene frem og tilbake ved bassenget, men jentene er ganske sikre på at dette kommer til å gå bra – helt til Siri kaster fire av dem ut av konkurransen bare basert på denne walk-off’en.

Og brått er de bare 14 igjen, og det er klart for første fotoshoot, som er et gruppebilde, og Miss Joy forklarer hvorfor:

– I et gruppebilde må man samarbeide, samtidig is it all about yourself!

Så 14 bikinikledte jenter klumper seg sammen ved svømmebassenget med temaet «pool party».

– Cleavage and hot asses! hojer Miss Joy, og det trutmunnes og myses og poseres og gråtes og hyperventileres en masse.

Siri synes alle har vært flinke, men:

– En av dem vil få drømmene sine knust!

Jepp. Elsker det. KNUST. Ikke noe kozete «alle er like verdifulle»-Det Nye-mumling her – i Los Angeles KNUSER man jentenes drømmer med stiletthælen og vandrer videre uten å tenke et sekund på posttraumatiske lidelser eller gi en trøstende oppmuntring om å fortsette å forfølge drømmen på egenhånd.

Celine-Therece er ikke bekymret, for Gud er med henne hele tiden – hun er aldri alene. Mon tro hva designerne sier når hun legger frem Bibelen sammen med portfolioen på den første go-see’en.

Det er elimineringstid, og Siri får gjøre som Tyra.

– Foran meg står det 14 vakre jenter, men bare én kan bli Norges neste Top Model. Og premiene kan virkelig hjelpe vinneren til en ordentlig karriere!

Der Det Nye-jenta må nøye seg med en blogg, får Norges neste Top Model være modell i en kampanje for Maybelline til en verdi av 400 000 kroner (det betyr ike at modellen får 400 000 kroner, men at kampanjen koster 400 000 kroner), hun får en kontrakt med modellbyrået Women Management (ganske stort) og en forside på norske Elle (ikke så stort, men større enn Det Nye).

I juryen sitter Siri, Miss Joy, La Donna og den norske fotografen Erik Asla, som i sin streite dress nok skal være Nigel Barker-alibiet.

Gruppebildet studeres nøye og her er noen av tilbakemeldingene:

– Du har en killer body, men da må du også ha facet, så work it, girl, sier Miss Joy.

– I love this girl. A woman men want to marry and women want to be, sier La Donna.

Personlig synes jeg La Donna høres skumlere ut når hun bjeffer «du vagger som ei ku» på sin egen sørlandsdialekt enn når hun tror programmet vises på amerikansk fjernsyn, men igjen – dette er internasjonale mennesker som våkner i Milano og går til sengs i New York, og de er sikre på at de høres mer profesjonelle ut på engelsk enn på norsk.

Jeg klarer ikke helt å skille de forskjellige modellene fra hverandre – TV3 slurver litt med å gi dem personlighet i intervjuene – men registrerer at Frida med det det egenfargede røde håret kåres til «beste bilde», mens en som heter Elise sendes gråtende hjem.

Episode to starter med at to av de LA-baserte modellene frivillig forlater huset (de er tvillinger, visstnok), fordi «Top Model» ikke er noe for dem siden de allerede har spennende og givende karrierer som modeller og skuespillere i denne drømmenes by.

Det har ingenting med jurykommentarer som at «du er veldig kort» eller «du var da ganske tykk» å gjøre, selvfølgelig.

De 11 gjenværende jentene drikker produktplassert Snapple, Sprite og Zero til frokost idet Miss Joy kommer inn og forteller at det er «make over day»!

Og med seg har han to av de jentene som ble kastet ut etter basseng-walk-off’en, men jeg husker ikke hvem de er – dog er det hyggelig at de får en sjanse til.

Make over-episoden er alltid en av de mest underholdende i Top Model-universet. Jenter som skal leve som modeller faller gråtende sammen over å måtte klippe eller farge håret, som om det aldri har falt dem inn at jobben deres som modeller er å ALDRI være seg selv.

Til og med her hjemme i husholdningen avstedkommer make over-dagen en liten krise.

Rødhårede Frida får vite at hun skal få beholde frisyren, men at den skal bli skinnende svart i stedet.

– Kult, sier Frida. – Jeg liker at jeg får beholde den stereotypiske lesbesveisen min, men med en annen farge.

Og så legger hun til at hun ikke tror det er noe problem å være lesbe i en slik konkurranse.

Er Frida LESBISK?!

Lesbe-radaren min må jo være helt ødelagt. Ikke et pip, ikke en vibrasjon – ingenting har slått ut her i sofaen. Herregud. Jeg virker ikke lenger.

Dagens divaanfall tilhører Sunniva, som friker fullstendig ut over å skulle få pannelugg.

– Pannelugg?! skriker hun. – De ødelegger jo en jentes liv her! Er de helt idioter?!

En av de andre jentene får lesbe-panikk da hun klippes kort, men ingenting kan måle seg med Sunniva, som hvis hun overlever denne episoden, kommer til å bli sesongens megabitch.

– Jeg kommer til å se ut som en kineser! hyler hun mens panneluggen formes, og da hun får se seg i speilet: – Jeg er Norges styggeste kineser!

Verken Miss Joy eller de andre jentene klarer å overbevise henne om at hun faktisk er ganske fin.

– Dette grusomme håret må jeg leve med resten av livet! raser Sunniva, som åpenbart ikke vet at hår vokser ut igjen.

Dagens fotoshoot: jentene skal være nakne, kun iført en slange.

Hvorfor er det ingen som vet – bortsett fra at nakenhet selger, og en tre meter lang slange kan skape angst og panikk blant modellene.

Hvilket den gjør. Ingen av jentene stiller spørsmålstegn ved hvorfor de må være nakne, men slangen avstedkommer hyling og gråting og skriking av en slik art at de hadde fått sparken om det faktisk var en fotoshoot.

Men alle klarer seg, og de trekker seg tilbake til huset hvor det oppstår en konflikt fordi en av jentene har kalt en av de andre «stor» (les «feit»).

De krangler intenst på sør- og vestlandsdialekt, og jeg skulle ønske det hele var tekstet så jeg fikk det med meg og kunne vurdere om dette er begynnelsen på en varig konflikt eller bare et resultat av slangeangst.

Plutselig er det tid for eliminering igjen og jentene samles i juryrommet, hvor ukens gjestedommer er «my friend and fellow supermodel André», sier Siri (så fint at hun kaller seg selv supermodell), og han jobber som både kvinne- og mannemodell og har et eller annet sted blitt kåret til verdens tredje sexyeste kvinne.

Hvorfor han er med i denne episoden er uklart, bortsett fra at juryen får lov til å gjøre sine vurderinger på engelsk fordi de må, og ikke fordi de kan.

– In modelling it’s all about the neck, neck, neck, sier André om et av bildene hvor man ikke kan se modellens hals fordi hun har en slange rundt den.

La Donna kommer med bransjeråd folk ellers betaler tusenvis av dollar for å få:

– Du må tenke 200%, for da tenker du 100%, sier hun til en av jentene. – Hvis du bare tenker 100%, tenker du egentlig bare 50%.

Man kan formelig høre rustne tannhjul knirke i modellenes hoder – hva om jeg tenker 75%? Hva tilsvarer det?

– 13 vakre jenter står foran meg, men jeg har bare 12 bilder, sier Siri og ukens «beste bilde» tilhører Amalie, som jeg tror var hun som ble kalt «stor» av en av de andre jentene, eller så var hun en av dem som ble sendt hjem i forrige uke og fikk komme inn igjen fordi tvillingene feiget ut.

Gi meg noen uker til, så skal jeg lære meg navn og ansikter bedre.

Til min store skuffelse blir Sunniva sendt hjem på grunn av sin sutrete og uproffe holdning (jfr. pannelugganfallet).

Siri sier til og med at Sunniva seriøst bør vurdere om det er modell hun vil være.

En snøftende Sunniva pakker kofferten.

– Typisk at jeg må dra hjem nå når de har ødelagt håret mitt for alltid.

Men egentlig bryr hun seg ikke, for idiotene i dette programmet vet tydeligvis ikke hva de gjør, og hun skal fortsette som modell og vise dem.

12 jenter igjen, og i episode tre skal de gjøre en jobb for Moods of Norway på en trampoline, noe som fører til at en av jentene får pusteproblemer.

Drama, med andre ord.

Under rulleteksten sier den vennlige TV3-damestemmen at hvis vi vil se Siri og de andre jentene live kan vi møte opp på Strømmen og/eller Ski kjøpesenter neste uke.

Og der er Top Model Norges geniale spinoff: «Fra Hollywood til Strømmen – mitt liv som norsk supermodell», i samarbeid med Det Nye-jenta 2014.

Men unnskyld meg, nå må jeg ut å kjøpe batterier til lesbe-radaren min.