• Les alle «Top Model»-oppsummeringene her

Modellens coach og sjefsstylist er Jonas Hallberg, eller Miss Joy, som vi kaller ham på grunn av hans entusiasme og ukuelige optimisme.

Han tramper inn hos de sovende modellene iført gul XXL-t-skjorte, blå boblevest, sort boksershort med gul kant, sorte sokker og sorte joggesko.

Og en gul cap det står Sweden på med blå bokstaver.

Han ser ut som han er klar til å feire skjærtorsdag i Årjeng.

Jeg vet at stylister skal kle seg eksentrisk og personlig, men bør ikke Miss Joy forsøke lange benklær og wingtips bare én gang…?

– Ni måste alltid vara fräscha och vackra even om ni bare skal ut och handla mjölk eller ut på bio! hojer han til modellene som plirer uvåkne fra under dynene sine.

Han pisker dem opp foran sminken og inn i bussen som skal kjøre dem til det han omtaler som «Hollywood beste vintage-butikk».

Der presenterer han – superexcited og med innlevelse – modellen, programlederen, designeren og DJ Charlotte Thorstvedt (Det Nyes it-jente) – for anledningen iført en artig hatt, noen bluser i lag på lag i mosegrønt og hvitt.

Og sannelig er Gabriel Almodovár der, også (han som vi i forrige episode slo fast het Robert Johnson Junior fra Queens), og han har heller ikke kledd seg som om han Maybellines sjefstylist, men jordfarger og sixpence er kanskje den nye greia.

Ytterst til høyre står en lang fyr i anonyme klær som ingen umiddelbart bryr seg om å presentere.

Dette er firkløveret som skal veilede modellene i temaet «personlig stil».

– I dag skal det handle om personlig stil, forklarer Charlotte, og ber modellene ta hver sin plakat hvor de med maksimum to ord skal beskrive sin stil og sin personlighet.

Og da får vi vite hvem den anonyme fyren ytterst til høyre er: det er Yvan Rodick, best kjent som The Facehunter.

Å, hurra! En seriemorder! Glirmende grep! Skal modellene nå løpe gjennom trange LA-gater iført personlig stil og forsøke å komme seg unna The Facehunter og kniven han bruker til å skjære av ansiktene til unge modeller med?

Og som han senere tar med seg til sin lille systue hvor han er i ferd med å sy sammen den perfekte modell?

Yummy!

Men nei. Yvan reiser verden rundt som street style-fotograf, og tar bilder av unge jenter som skiller seg ut i stil og personlighet, og kliner dem opp på bloggen sin for å vise hvilke trender det er som regjerer rundt omkring på verdens gater, og Yvan er – forsikrer Siri og Miss Joy – verdensberømt, med en blogg med én million besøkende i måneden.

Mens jentene farer nevrotisk gjennom vintagebutikken forklarer Charlotte Thorstvedt – nå med tittelen «stilikon og modell» – hva personlig stil er:

– Å finne sin egen personlige stil er ikke lett, men den kommer med tiden, og man finner etter hvert ut hva man er mest komfortabel i.

Påfallende at man klipper rett til Miss Joy i sin boblevest, oversized t-skjorte og flagrende fotballshorts.

Jeg er mest komfortable i joggebukser, ullgenser, Wolverines, parkas, votter og lue, så jeg antar at jeg har funnet min personlige stil. Puh.

Tok bare 43 år, men nå er jeg i mål, pris Herren.

Jentene må også sminke seg selv, noe som skaper vagt hysteri blant noen av dem, og Miss Joy oppfordrer til albuebruk, neseblod og lugging, men Rachana bare kaster på hodet og slår fast;

– Jeg er ganske pen så jeg trenger ikke så mye sminke, så jeg sparer masse tid.

Street style-fotosekvensen sleper seg av gårde. The Facehunter er ikke spesielt karismatisk eller god til å kommunisere, men etter en blendende kjedelig sekvens har han street style-fotografert alle jentene.

Charlotte erklærer vinneren for å være Kristina, «fordi hun har et veldig kult antrekk» og Gabriel gir henne et helt årsforbruk av Maybelline-produkter.

Jippi.

Tilbake i huset forklarer Rachana de andre jentene at om de hadde møtt hverandre i Oslo, ville de ikke kjent henne igjen.

– Jeg tar på meg mitt modell-jeg i utlandet, men i Oslo er jeg skikkelig bertete med turkis øyenskygge og sånn, sier hun, og legger ettertenksomt til: – I Oslo er det viktigste å ha den beste kroppen, mener jeg, da, tror jeg, eller jeg vet ikke…

Hun avbrytes av Siri Supermodell på storskjerm, som myser i den sterke LA-solen og forteller dem at de må finne sine dominante sider til morgendagens fotografering, for de skal møte naturens herskere.

– Herregud, det er løve! roper Rachana.

– Nei, det er en spekkhogger! hyler Frida (LESBISK NORDLENDING!).

Jeg håper det er en spekkhogger.

Dagen etter kjøres de langt ut i Californiaørkenen, hvor Miss Joy tar imot dem iført MC-jakke i lakk, sort XXL-t-skjorte, sort Catwoman-maske, sort boksershorts, sorte sokker og sorte Converse.

Miss Joy har funnet sin personlige stil – middelaldrende lesbe på vei til et snekkeroppdrag.

You go, girl.

Miss Joy forklarer at de i dag skal jobbe med ville dyr – en leopard og en panter – men at det farligste villdyret er (og her går Miss Joy opp i falsett):

– The noted fashion photographer Nigel Barker!

Jentene skriker som på en Justin Bieber-konsert og slår hver andre i hodet med hvem det er som synes han kjekkest og mest sexy og deiligst.

Dagens tema er dominatrix-fashion, lakk og lær med innslag av sadomasochistisk estetikk, noe som innebærer at mange av kostymene ikke overlater mye til fantasien.

Miss Joy jubler over toppløse Frida (LESBISK) og hennes absolutt perfekte bryster, men siden Miss Joy er homo klarer han ikke å si pupp, så han omtaler dem som cupcakes i stedet, og han lover å tape over the tipple-nipples (eller brystvortene, som vi vanligvis kaller dem).

Til kamera understreker Frida (LESBISK!) at brystene hennes er helt naturlige og helt gratis og sender en takk til mamman sin for å ha videreført det genetiske byggematerialet til disse sentrale kroppsdelene.

Nigel holder foredrag for kamera om at jentene får en ekstra tøff shoot – varmen, solen, ørkenen, sanden, leoparden og panteren, «and me!».

Det er så gøy når denne stive heterobriten skal selge drama, magi, avansert seksualitet og poseringer til skrekkslagne norske jenter.

Han har gjort 18 sesonger med Tyra, men han er fremdeles bare «noted fashion photographer» – vi snakker ikke om en motefotograf i samme liga som Steven Meisel, Glen Luchford, Ellen von Untwerth eller Ruven Afandor her, altså.

Men det spiller ingen rolle, for Nigel er det største de norske modellene har opplevd noensinne.

– Jeg er så excited at jeg blacker helt ut, sier Rachana.

– Han er så kjeeeeeeeek! skriker Ine.

– Han sto tre centimeter fra meg, så jeg fikk ikke med meg noe av det han sa, kniser Amalie (som fortsetter å knise resten av programmet siden hun har blitt ti år igjen i møtet med kjendisfotografen).

Nigel er ei skravlekjerring.

Etter hvert foto plaprer han i vei om styrker og svakheter, uten egentlig å si noe, men han simpelthen elsker lyden av sin egen velmodulerte stemme, og «Top Model»-redaksjonen føler nok også at de er i nærheten av en eller annen guddommelighet, for de klipper ham ikke.

Jentene kommer seg gjennom dagen med lakk, lær, blottede bryster og blottede «tissekoner» (Amalies uttrykk), og tilbake i huset slår Rachana kontant fast følgende:

– En må enten være blant de fire beste, hvis ikke er man blant de tre på bunnen.

Rachana har ikke tenkt å være blant bunnrasket, det er sikkert.

Juryrom og eliminering.

Gjestedommer er stilikon, it-jente, modell, designer, DJ og moteredaktør i Det Nye Charlotte Thorstvedt.

Jeg liker at «Top Model»-redaksjonen har gitt henne tilleggstittelen «stilikon», for når man tenker stilikon tenker man jo først og fremst på Charlotte og ikke på Elizabeth Taylor, Audrey Hepburn, Charlize Theron eller Kate Moss.

Eller Vivenne Westwood, for den saks skyld.

Med i panelet er også Nigel og Donna Ionna Ioannou, men det er Siri Supermodell som minner alle om at nå er de åtte, men snart er de syv og her er prisene blablabla.

Ine er først ute, og Nigel snakker og snakker og snakker, men vi kan nøye oss med å slå det fast at det i grunnen bare var ros.

Rachana får beskjed om å være mer spontan og Ingebjørg må vise mer personlighet.

– Folk vil jobbe med de gøye jentene! hojer La Donna fra enden av bordet.

Charlotte synes Amalie virker nølende og…

OJ!

Der går Frida (LESBISK!) rett i scenegulvet med dunk.

Top Model-redaksjonen understreker dramaet ved å fjerne all lyd og heller bruke spesialeffektlyd som skal illustrere hvordan det høres ut inni hodet til Frida (LESBISK) akkurat nå.

Ekko, fjerne stemmer, susing, mumling, forsiktig klimprende musikk – mens Frida (LESBISK!) bæres bak scenen og får ispose på hodet og tvangsfores med juice.

Siri Supermodell sier at Frida (LESBISK!) skal få hvile litt.

– Jeg skjønner at det er mye nerver her nå, sier Siri Supermodell. – Men trekk pusten og slapp av, dette går bra.

Nå var det vel ikke tenåringsnerver over å være i nærheten av den kjekke Nigel Barker som sendte Frida (LESBISK!) overende – jeg vil gjette at det var hans monotone, heteroselvopptatte monologer om sine egen fortreffelige bilder som fikk henne til å besvime av ren kjedsommelighet (samt at hun helt sikkert ikke hadde spist eller drukket noe særlig der ute i ørkenen under opptaket).

Men de fortsetter.

Kristina er stunning, mens Lovise burde opp på billboards over hele verden, mener La Donna (den samme Lovise som i forrige uke var for tynn til å jobbe i bransjen).

Nigel innrømmer at Frida var så fabulous at han hadde lyst til å besvime selv.

Også fortsetter han å prate – og det er ikke annet å si enn at ja, han vet nok hva han snakker om, men for en gudsjammerlig kjedelig mann han er.

På den annen side, han benytter vel anledningen til å prate så mye som mulig siden Tyra pleier å avbryte ham ganske raskt, for ingenting er mer interessant enn hennes stemme!

Så skal ukens beste bilde deles ut – det går ikke overraskende til Lovise (som kanskje ikke må spise mer likevel), så følger Kristina, Frida (LESBISK!) og Ine, og en pinlig stillhet.

For blant de tre på bunnen er Rachana, som jo aldeles ikke skulle være blant de tre på bunnen. Men hvor nær bunnen er hun?

– Neste bilde tilhører Marlen, sier Siri Supermodell, og Rachana synker sammen i bakgrunnen, for nå er hun offisielt blant de tre dårligste.

– Neste bilde tilhører Rachana, sier Siri Supermodell, og Rachana puster stille ut og går duknakket bort til de andre.

Så da står det mellom det som frem til forrige episode var superfavoritt Ingebjørg og fnise-Amalie.

– Hvem skal vi velge? spør Siri Supermodell.

– Hun med et ansikt som tar pusten fra oss, men som ikke får kroppen til å spille på lag? Eller hun sjenerte, mumlende som ikke klarer å selge seg selv?

Jeg er ikke sikker på hvem av dem Siri Supermodell referer til, men det er Ingebjørg som får et bilde, så da antar jeg at de mener Ingebjørgs sjenanse og mumling kan trenes vekk, i motsetning til Amalies kropp.

– Du er har et herlig, sprudlende vesen, sier Siri Supermodell til Amalie, som man jo sier til noen når man ikke har lyst til å si at de er for tykke eller ikke pene nok til å bli modell på ordentlig.

Men Amalie er optimistisk når hun pakker kofferten.

– Nå skal jeg hjem og jobbe og trene ræva av meg, bokstavelig talt, og modellkarrieren min er jo ikke over selv om jeg er ute av Top Model. Dere kommer til å se mer til meg!

Ikke umulig, det – hvis TV3 bestemmer seg for å sende denne sesongen i reprise.

I neste uke skal jentene på casting hos Anine Bing, og hvis du lurer på hvem det er, har jeg tatt meg den frihet å kopiere Anines egne ord fra hennes blogg:

I have been a part of the Scandinavian fashion industry since I was 15.
First I was a model, and as I travelled throughout Europe and then the wider world, I was a sponge soaking up art, design, culture, style and every element of the fashion industry.
Then I explored my passion for music as the lead singer of the band Kill Your Darlings.
Now I have a new outlet for my creativity – and I pour everything I have experienced into this line.
I start by designing something I really want in my own wardrobe.
So the label is naturally tailored towards city girls, who travel the world, who are fashion forward and who are passionate about art and music and want to “wear their lifestyle” day and night.
The fit and the quality of the pieces are my highest priority – along with providing the modern urban woman with a stylish, flexible wardrobe that embodies the bohemian rock look.

«Bohemian rock look», dere… Jeg har en vag følelse av at Anine også liker lyden av sin egen stemme.

Jeg vet ikke om det er derfor vi får et nærbilde av en gråtende Frida (LESBISK!), men det blir åpenbart grining.

Og det er vi for.