Modellene fikk endelig erfare hvor hard modellbransjen kan være. Foto: TV3
Walk like it’s for sale and the rent’s due tonight.
– Miss Jay 

Mona ønsker velkommen til Dublin og sier at den som tror byen bare er puber og riverdance tar helt feil. Dublin er nemlig blitt et mekka for high fashion!
Dette illustrerer Top Model-redaksjonen ved filme butikkvinduene til Armani, Gucci og Vuitton, så konklusjonen må være at hvis en by har en Vuitton-butikk er den et mekka for high fashion.
Oslo har en Vuitton-butikk, så hva gjør Top Model-redaksjonen i Dublin?

Taxfree, baby, taxfree!

– Nå er vi halvveis, nå begynner det å bli alvor, sier Mona.
Mona har sagt “nå begynner alvoret” i syv uker uten at det har skjedd noe som minner om alvor. Men Mona er redaktør for et bryllupsmagasin, hvor alvor betyr å matche buketter med servietter, og katastrofe betyr at kakepynten er rosa i stedet lys rosa.

Modellene sover. Det gjør jeg også, helt til drillsersjant Storm sparker opp døren, river dynene av modellene og klinker hodene deres mot hverandre så hjernemasse og hodeskallefragmenter flyr som prosjektiler gjennom rommet.
Å, nei, vent. Det var bare jeg som drømte.
Storm lener seg over Frida og stryker henne forsiktig på armen.
– Er du våken? hvisker han.
Frida grynter uinteressert. Herregud, har ikke den mannen noe annet å gjøre enn å mase om at de skal stå opp? De sto jo opp i går, og i forgårs og dagen før der…!
– Du må vekke de andre, vi skal ut og reise, hvisker Storm.
Vag antydning til liv i sengen. – Hvor da?
– Vi skal til Johnny Logan-land! hvisker Storm dramatisk.
Modellene ser tomt på ham.
Storm synker litt sammen, skuffet over at de 50 årene han har stått foran fjernsynsapparatet og mimet Grand Prix-låter med hårbørsten ikke imponerer jenter som er født etter 1990.
– Vi skal til Irland, sier han mutt.

Modellene pakker koffertene mens de lurer på hva som venter dem i Irland.
– Dyr, sier Alexandra. – Dyr og sauer.
De andre modellene gisper forskrekket. Dyr og sauer?!
Katarina er mer opptatt av at de pakker med seg varmt nok tøy.
– Det er vinter i Irland, det er ikke så langt fra Nordpolen, sier hun. Katarina er ikke så nøye på om Irland skrives med r eller s.
Charlotte, derimot, vet mer om Irland enn de fleste andre av oss.
– Irer er så utrolig høflige og takknemlige mennesker, forklarer hun verdensvant til kamera. Hun har tross alt besøkt slummen i Dublin og sett små irske barn stabbe halvnakne rundt med oppblåste mager og fluer i øyekroken.

Siden det er det irske turistbyrået som betaler for ukens episode, må modellene først på sightseeing. Iført vikinghjelmer og redningsvester kjøres de hoiende rundt i Dublin, mens Top Model-redaksjonen tar vakre bilder av bygninger og statuer. Og modellene husker replikkene fra tidligere episoder.
– Jeg elsker Barcelona Milano Dublin!
– Jeg digger Barcelona Milano Dublin!
Barcelona Milano Dublin er favorittbyen min!
– Jeg vil flytte til Barcelona Milano Dublin!
Sekvensen avsluttes med et postkort hvor det står Greetings from Dublin på, slik at Top Model-redaksjonen kan få gratis øl.

En stor, grå og tom lobby. Modellene samler seg ved enden av et premieretau og stirrer med åpen munn på et par slanke ankler som flyter avgårde på ti centimeter høye hæler. Anklene blir til velformede legger, som igjen blir til et par enormt lange ben, som igjen blir til – Storm!
– Ååååå, hviner modellene, som om de ikke har sett ham i helfigur hele tiden.
Storm stanser foran dem med en liten Cubus-knekk i hoften og må gjøre alt han kan for ikke å hvine selv. Om Miss Jay kunne se ham nå…!

Miss Storm fant til slutt sin indre Miss Jay. Foto: TV3

Til kamera ramser Miss Storm opp de tre egenskapene som må til for å bli en god catwalkmodell: man må ha 1) god holdning, 2) rytme,  3) timing og 4) attitude.
– Er det noen som kan dette? spør Miss Storm, og Charlottes hånd fyker i været. Til kamera forteller hun at hun har jobbet lenge som catwalkmodell, så hun har mye mer erfaring enn de andre jentene.
Charlotte feier gjennom lobbyen uten å vite at hun er med i et realityshow, hvor selvskryt alltid etterfølges av total ydmykelse.
– Jeg ser at du er en nybegynner, sier Miss Storm.
Det er ikke godt å si hvem som blir mest sjokkert – Charlotte, over at hun ikke blir kåret til Top Model der og da, eller Miss Storm, over at det faktisk høres ut som om han har antydning til kjønnshår.
I lobbyen er det brått så stille at man kan høre en supermodell falle.

Miss Storm lukker øynene og senker hodet. Armene henger slapt ned.
Idet Charlotte åpner munnen for å protestere, kaster Miss Storm hodet og overkroppen bakover – øynene har blitt demonrøde og armene erstattet med enorme, svarte svanevinger.
Med en grand jeté står han plutselig millimeter fra Charlottes skrekkslagne ansikt.
– Du har noen turns og stops som er veldig gammeldagse…! hveser han.
Charlottes øyne ruller bakover og hun faller sammen som en sekk. De andre modellene hyler og løper i alle retninger, mens Black Storm virvler etter dem rødglødende øyne og truende vinger.
Så, i en siste, majestetisk 720-graders tour en l’air, kaster han seg utfor et 30 centimeter høyt trappetrinn med et lite skrik:
– Kjøpesenterpositurer! Nooooooo….!!!

Tilbake til virkeligheten.
Miss Storm forteller modellene at de skal få møte Jennifer Rothwell, Irlands fremste og mest eksklusive designer. Så eksklusiv er hun at hun ikke engang finnes på Wikipedia – bare klikk på lenken så kan du med egne øyne se at Wikipedia spør «mener du Jennifer Kotwal?».
Iført Kotwal Rothwell-kjoler skal modellene konkurrere om hvem som går best, og dermed får være med på en ekte motevisning samme kveld.
En Rothwell-kjole er blomstrete, flagrende og middelaldrende dame-aktig,  motemessig omtrent like interessant som Marie-buksen™, men neppe like populær.

Når ni modeller har på seg Rothwell-kjoler samtidig, ser de ut som om de skal jobbe på et sjarmerende hjem for eldre på den engelske landsbygden, og en av dem kommer til å bli myrdet på grusomt vis. Og da dukker detective Barnaby opp, og plutselig er ikke modellene bare modeller. De er mistenkt for drap
– Jeg har sagt det før, modellbransjen er veldig tøff, sier Miss Storm alvorlig.
Miss Storm vil så gjerne at vi skal tro det, men det er litt vanskelig når han sier sånt mens han sitter ved et skjevt bord i en dårlig lyssatt bingohall, sammen med en designer ingen har hørt om, foran en catwalk laget av den lokale førskolen.

– Den som går dårligst nå, må reise hjem med en gang, sier Miss Storm.
Modellene gisper og hulker og hikster og klamrer seg til hverandre. Å, nei! Ikke dra hjem! Ikke nå når de er i Dublin og har det så koselig og alt mulig!
Det er som om ingen av dem forstår at det er bra at en og en blir sendt hjem, for det betyr at noen før eller siden kommer til å vinne.

På den annen side virker det ikke som om noen av dem har lagt merke til at de blir færre og færre, heller. Ikke en gang jeg hadde gjort det om jeg ikke måtte spole frem og tilbake hele tiden.
– Jeg har ikke lyst til å dra hjem, hvisker Thea.
– Jeg har lyst til å vinne, sier Charlotte.
– Å, det har jeg ooooog, hviner Frida, som om Charlotte nettopp har sagt at hun skal ta en ansiktsbehandling.

Etter at modellene har klapret frem og tilbake på bruskassene Top Model-redaksjonen kaller en catwalk, later Miss Storm og designeren som ikke finnes på Wikipedia som om de er overrasket over at Eirin ikke klarte å sette den ene foten foran den andre, og så gråter Eirin og alle de andre Bobsey-barna over at hun må dra.
Claudia er dagens catwalkvinner, og som straff må hun vise seg offentlig i en av kjolene til designeren som ikke finnes på Wikipedia.

Bingohallen er oppgradert med storskjerm og hvite gardiner, og en dame ønsker velkommen til The Guinness Fashion Event, som ved siden av moteuken i Paris regnes som et av bransjens viktigste arrangementer.
Jeg aner ikke hvor Top Model-redaksjonen befinner seg – antagelig på pub – men den har overlatt filmingen av showet til en tilfeldig forbipasserende, det er som å se en skolerevy filmet av en forelder som treffer rec-knappen ved ren flaks.

Dagen etter er det fotoshoot.
– I dag skal dere få møte Irlands fremste designer, sier Miss Storm høytidelig.
Hva? Har ikke modellene akkurat møtt henne?
Å. Dette er en annen “fremste” designer. Hun heter Louise Kennedy og er i følge Miss Storm nesten for kongelig å regne i motekretser – så kongelig at den irske designforeningen bruker Louises gjesteopptreden i den norske utgaven av Top Model som egenreklame på nettet.
Modellene skal fotograferes i hennes antrekk, og hun skal selv være til stede under fotograferingen.
Men først dagens instruksjoner fra Marcel:
– I dag skal dere være marionetter, sier Marcel. – Dere skal være helt dø i blikket, dere kan være dukker som har falt ned på gulvet og alt kan skje.

Til kamera forklarer Marcel at modellene må finne en døhet i ansiktet som er ganske vanskelig. Han har øyensynlig ikke sett så nøye på sine egne bilder – det eneste stedet det er mer liv er på månen.
– Nå er vi halvveis,  jeg forventer at jentene har kommet til et nivå der de tør å gjøre ting de ikke har gjort før, sier Marcel.
Modellene i Top Model gjør ikke annet enn å gjøre ting de ikke har gjort før: stå opp, børste tennene, kle på seg, gå oppreist, sette sammen setninger i noe som heter å snakke, reise til utlandet, samt bli instruert, fotografert og vurdert av mennesker som dramatisk sier  “modellbransjen er tøff, nå er det alvor, nå gjelder det” hvert femte minutt.

Da fotoshooten er over er Irlands “fremste” designer “very impressed”.
– They looked like professional girls, sier hun, nesten forundret.
Det virker ikke som om Louise vet at professional girls er kvinner som selger spesifikke tjenester til menn. Eller nei, jeg tror hun vet det utmerket godt – det er derfor hun høres forundret ut. “Oh dear! My dresses makes people look like high end call girls…! I better inform the Queen not to wear hers in public.”

Plutselig er det jurymøte i Oslo.
– Ten beautiful girls stand before me, but only one can become Norway’s Next Top Model, sier Mona-Tyra.
– You know our judges: Nigel Barker Marcel Leliënhof, noted fashion photographer, Andre Leon Talley Kjell Nordström, the most influential stylist in Norway in 2001, and Miuccia Prada Louise Kennedy, world famous local designer of glamorous call girl dresses.
Modellene klapper, og Mona-Tyra setter seg sammen med resten av panelet for å vurdere og kommentere bildene. Siden Louise er en av gjestedommerne, får alle lov til å snakke engelsk på ordentlig – akkurat som på America’s Next Top Model.
– Jeg skal bruke ordet “shtrong” hele tiden, sier Mona.
– Høres jeg ut som Nigel hvis jeg sier “she looks statuesque in a dead kind of way”? spør Marcel.
– Theez iz may favörit fötö, sier Kjell.
– Yes, how lovely, sier Louise, tungt medisinert etter call girl-kjole-opplevelsen.
– Guuurl, you shtrong! sier Mona-Tyra.
– There is a sense of — a sense of — åååh! Søren! Jeg kommer ikke på noe Nigel ville ha sagt! utbryter Marcel frustrert mens han blar i ordboken sin.
– Theez iz Italian Vögue för me, sier Kjell.
– Yes, how lovely, sier Louise.
– We have reached a decision, sier Mona-Tyra.

Modellene kalles inn igjen og Mona-Tyra sier at det er tydelig at alle har lyst til å vinne, i motsetning til alle som har lyst til å tape.
– Yes, how lovely, sier Louise.
– Eight beautiful girls stand before me, but I only have seven photos in my hands, sier Mona-Tyra. – The first girl I’m going to call is – Roberta!
I bakgrunnen ser Marcel forvirret ut. Hvem er Roberta? Har hun vært med hele tiden?
– Congratulations, you’re still in the running to become Norway’s Next Top Model, sier Mona-Tyra til Roberta.
En etter en får modellene et smil, et congratulations og et fotografi fra Mona-Tyra, helt til bare Thea og Charlotte står igjen – til Charlottes genuine overraskelse. Hun har jo mer erfaring enn alle jentene til sammen…! Mona inkludert!
– Two beautiful girls stand before me, sier Mona-Tyra. – But I only have one photo in my hand. This photo represents the girl who will still be in the running towards becoming Norway’s Next Top Model. The girl that I do not call, must immediately return to the house, pack her belongings and go home.
Mona-Tyra snur seg mot Thea.
– Thea, you are stunning, georgeous and shtrong! The judges love, adore and worship you,  sier Mona-Tyra, før hun snur seg mot Charlotte med smale øyne og is i stemmen.
– Charlotte, you’re an idiot, a moron, a total looser, and the judges hate you!
Så hvem får lov til å bli? Skjønnheten Thea eller udyret Charlotte?
Valget er enkelt. Mona-Tyra ser kjærlig bort på Thea og sier: – Charlotte.
I bakgrunnen blar Marcel febrilsk i polaroidene sine. Charlotte? Er hun i slekt med Roberta? Hvorfor bruker Mona nye navn på dem hver uke?
– Theez iz Albanian Vögue för me, sier Kjell.
– How lovely, sier Louise.

Neste uke:
Alexandra roper til noen at de ikke kan behandle henne sånn og hvem tror de at de er, men det er ingen grunn til begeistring.
Det er bare en øvelse. Og jeg er sikker på at fru Leliënhof har en finger med i spillet.