Traileren for Roar Uthaugs «Tomb Raider»-filmatisering med Alicia Vikander i hovedrollen har nettopp landet, og den ser temmelig hesblesende ut:

Men som med alle filmatiseringer av spill er selvsagt et at de mest presserende og umiddelbare spørsmålene dette:

Hvor mye ligner filmen egentlig på kildematerialet?

Vel. La oss først ta litt kjapp «Tomb Raider»-historikk.

Spillserien følger Lara Croft, som etter hvert er blitt en av verdens mest ikoniske spillfigurer.

Lara er, kort oppsummert, en akrobatisk britisk rikmannsdatter som reiser ut på Indiana Jones-aktige skattejakter og må hanskes med alt fra ulveangrep til leiesoldater og overnaturlige beist.

Og, i det første spillet fra 1996, en Tyrannosaurus rex:

90-tallsikon

På 90-tallet ble Lara kjapt allemannseie, også utenfor spillindustrien, i den grad at hun prydet forsiden av magasiner som Time og The Face.

Hvorvidt hun er en god kvinnerolle eller først og fremst en gutteromsfantasi har vært heftig debattert opp gjennom årene, og grunnverdiene i «Tomb Raider»-universet har ikke vært så veldig dyptpløyende.

Inntil nylig kunne de oppsummeres i noe karikert form via disse to klippene fra den første filmatiseringen av serien, «Lara Croft: Tomb Raider» fra 2001, med Angelina Jolie i hovedrollen:

Friskt pust

Etter å ha humpet og gått i noen år med minskende suksess ble derfor rebooten «Tomb Raider» fra 2013 ble et friskt pust for spillserien.

Det introduserte en mer relaterbar og menneskelig Lara og fokuserte i større grad på karakterutvikling, samtidig som hun ikke lenger var designet som en Barbie-dukke i kort-korte shorts med kurvene blåst opp til 11.

Det var også mer fokus på å plassere henne inn i en god og mer jordnær fortelling i samme liga som spillserien som på det tidspunktet for lengst hadde overtatt actioneventyr-tronen, «Uncharted».

Det er dette spillet som utgjør grunnlaget for Roar Uthaugs filmatisering og Alicia Vikanders rolletolkning.

Fortellingen er en opprinnelseshistorie (ført i pennen av Rhianna Pratchett, en av spillindustriens mest anerkjente manusforfattere) hvor den uerfarne eventyreren Lara  skyller i land på en mystisk øy etter at skipet hennes går ned.

Her må hun hanskes med utallige farer, redde vennene sine fra en mannevond kult og gradvis herdes til actionhelten man forventer at hun skal være.

Pratchetts fortelling lykkes langt på vei å skape en hel person ut av en spillfigur som inntil da hadde vært en ganske overfladisk actionhelt.

Mange noterte seg riktignok at tiden fra Lara reagerer med forskrekkelse etter å ha drept én overfallsmann til hun slakter horder av leiesoldater uten å blunke forløper vel kjapt, men for at actioneventyr som «Tomb Raider» og «Uncharted» faktisk skal kunne inneholde action må spillere gjerne bli vant til en dose sosiopat-oppførsel først som sist.

Action-kavalkade

Når den første traileren nå er ute ser den ut til å være rettet særlig mot dem som har fulgt spillserien og som nå lurer på hvor tett filmen egentlig legger seg opp mot spillene.

Vel, la oss overanalysere to kjappklipte minutter:

  1. Utseendet til Lara er, som vi allerede visste utifra de tidlige bildene, lagt veldig tett opp til rebooten. Med andre ord ser hun ut som hun har vært en stund i jungelen, i stedet for å komme rett fra spa med egen khakishorts-butikk. 
  2. Fortellingen ser ut til å ha fått et lite forspill hvor Lara får marsjordre av sin døde far om å stoppe noen kjipe folk fra å få tak i noen kjipe ting. Gjengen hun jager, Trinity, er forøvrig ikke fra 2013-rebooten men derimot oppfølgeren «Rise of the Tomb Raider» fra 2015. Om vi tolker alt dette riktig signaliserer det en ganske viktig forskjell, siden farene og konfliktene nå blir noe Lara aktivt oppsøker i stedet for at hun uventet blir kastet inn i dem – det gjør henne rett og slett til en ganske annen rollefigur. Selve skipbruddet er likevel mer eller mindre direkte løfta fra rebootens introduksjonssekvens (videoen over her). Som dette hoppet:
  3. Hoppet etterfølges av falling i vann. Og mer falling i vann. Hun faller generelt mye ned i vann i denne traileren. Som i spillet. 
  4. Veldig mange menn skyter. Veldig mange menn blir skutt, eventuelt økset. Også som i spillet. 
  5. Øksehopp mot vegg, med ønske om å feste seg til og/eller klatre på nevnte vegg. Som i spillet. Vi begynner her å ane at noen er veldig opptatt av å kommunisere at de mer mekaniske actiondelene av spillet har kommet helskinnet gjennom filmkverna.  
  6. Løping i skog med pil og bue: Kan også krysses av på lista. 
  7. Klatring på flyvrak med ustabile vinger. Muligens det bildet i traileren som ligner mest visuelt på rebooten, annet enn båtsekvensen. 
  8. To pistoler i stedet for bare én. Et ikonisk våpenvalg helt siden det første spillet, men nedtonet i rebooten hvor Lara ikke fikk lov til å skyte dobbelt før helt mot slutten. Noe som var et klokt valg, siden målet var å menneskeliggjøre henne, ikke servere en ferdig kokt superhelt. Dette lille klippet i enden av traileren signaliserer derimot veldig hardt det samme som de foregående to minuttene også gjorde: «Hei fans, vi vet hva dere vil ha. To pistoler, sant? Dere vil ha to pistoler? Vel, dere får to pistoler!» Og den «I’ll take two»-replikken hun deretter leverer høres ut som den er hentet rett ut av en av Angelina Jolie-filmene. 

Om første trailer er representativ for tonen i filmen ser den ut til å by på en mer lettbent fortelling enn man kanskje kunne forvente etter å ha spilt seg gjennom kildematerialet.

Samtidig, etter Uthaugs solide karakterarbeid i «Bølgen» og uttalelser som denne:

«I think we’ll want to make people relate to Lara as a character. I’m hoping to bring some of my Norwegian sensibilities to the franchise.»

og denne fra Vikander:

«I’ve read a lot of scripts, and ideas of women in these big films just make me fucking — excuse my language — snore and go, ‘Come on, aren’t we past this?’ This actually has relationships and stories.»

kan vi jo likevel krysse fingrene for at det er en god del som ikke kommuniseres om filmen i en to minutter lang action-kavalkade.