Glede, glede, glede, strømmer innenifra! Ekte, ekte, glede, strømmer innenifra! Og hva er det jeg gleder meg så fælt over da? Jo, det har seg nemlig sånn at norgeshistoriens kanskje mest fascinerende, interessante, og ikke minst underholdende film, nå endelig er tilgjengelig på nett! Gratis! På Youtube! Woho! Ekte, ekte, glede!

Men la meg først få introdusere det fantastiske fenomenet som filmen «Dynasti» faktisk er – før du hogger løs på den og forelsker deg for alltid. Det har faktisk nå gått litt over tre år siden «Dynasti» ble solgt inn som Norges tøffeste actionfilm og satt eksklusivt opp på kinoer i Stavanger og Sandnes. Filmen skulle være en hardkokt thriller fra det skjulte gangstermiljøet i oljehovedstaden. En intens og suggererende spenningsfilm om ambisjoner, grådighet, lojalitet, blodsbånd, og iskalde drinker.

Selv etter flere gjennomganger klarer jeg aldri helt å få et ordentlig balletak på selve historien, noe som heldigvis engasjerer meg til enda flere gjennomganger, men jeg kan forsøke så godt jeg kan:

Hovedpersonen i «Dynasti» heter Roy Hafrsfjord og spilles av siddisen Berat Haxhiu. Han kommer tilbake til Stavanger etter flere år på barnehjem, men det viser seg at ikke alt bare er fryd og gammen i den en gang så glamorøse oljebyen, og Roy ramler fort inn i et miljø med narkotika og kriminalitet i fri vekst. Et lite stykke ut i filmen havner han bla. i klammeri med en kriminell bande kalt «ulvene», etter en liten misforståelse over en iskald drink, noe som gjør at de forveksler ham med en dreven leiemorder. Roy klarer ikke å unnslippe ulvenes klør på grunn av sin familiebakgrunn og dermed er den blodige voldsballetten i gang.

Filmen skal utelukkende ha vært finansiert av en lokal kompisgjeng som også står som initiativtakerne bak «Dynasti». Ser man filmen kan man allikevel ane innslag av (svakt) skjult-markedsføring – eksempelvis fra Lervig Bryggeri som nesten alltid er det foretrukne valget når noe drikke skal konsumeres, i tillegg til at bryggeriet er sympatiske nok til å arrangere ulovlige pokerturneringer i sine egne lokaler, med en av eierene som deltaker, men ja, nok om det. Planen for kompisgjengen var uansett å lansere en storfilm fra Stavanger og produksjonsselskapet Royal Pictures ble grunnlagt, med regissør Christer Aase som daglig leder. Produksjonsselskapet var faktisk det første Stavanger-baserte til å lage en helaftens spillefilm siden Muz Film gjorde det sist med surfedramaet «Monstertorsdag» i 2004!

Skjermbilde 2015-11-12 kl. 16.15.00
Gjengen i Royal Pictures FOTO: Fredrik Refvem

Så hvordan gikk det med filmen da? Endte «Dynasti» opp med å bli Norges tøffeste actionfilm som gutta i Royal Pictures hadde håpet på? Skulle en kredibel filmbølge nok en gang skylle inn over Stavanger? Hadde Stavanger endelig fått sin Pulp Fiction? Jeg må dessverre svare nei, nei, og definitivt nei. Stavanger Aftenblad rullet en enslig ener på sin terning og skrev bla:

– «Den tøffeste norske actionfilmen noensinne har blitt en ubehjelpelig gangsterparodi med elendige skuespillerprestasjoner og ubehjelpelige filmatiske løsninger.»

Anmeldelsen må ha vært vond å lese for regissør Christer Aase og gjengen. For bare et år tilbake i tid hadde gjengen tatt plass på den lokale puben Garman på skagekaien og begynt å legge planene for det de da trodde skulle bli Norges tøffeste actionfilm. Et halvt år senere bestod teamet deres av tolv personer, tillegg til at castingansvarlig hadde samlet sammen 60 skuespillere og nærmere 100 statister. Christer Aase innrømmer nå at de gikk inn i prosjektet for å lage en storfilm, men skjønte under innspillingen at det kom til å ende opp som noe helt annet.

Målet var å få den på kino, det fikk vi til. Jeg er selv klar over at filmen er amatørmessig som f…. , men heldigvis ligger det en underholdningsverdi i det. Ingen foran kamera fikk betalt så hva kan man forvente?

En enorm underholdningsverdi, Christer! Regissøren forteller også at avtalen de hadde med kinoene i Stavanger og Sandes gikk ut på at den skulle gå så lenge folk gadd å møte opp for å se den. Men på tross av anmeldelsen, var «Dynasti» en film som kunne engasjere filminteresserte rogalendinger? Gjett om!

Filmen rullet godt over to uker på kino og ble fort en snakkis blant siddiser og jærbuer. Jungeltelegrafen kunne fortelle om visninger med nærmest uavbrutt latter fra start til slutt, og løse rykter begynte å versere om lokale kulturpersonligheter som løste inn billetter alt fra fem til femten ganger. Regissør Arild Østin Ommundsen står bak populære filmer som «Mongoland» og «Eventyrland» og legger ikke skjul på sin begeistring for det lokale gangsterdramet. Men konfrontert med ryktene om at han så filmen åtte ganger på kino må han dessverre skuffe oss.

– Jeg så «Dynasti» et par ganger på kino. Har ikke så veldig mye annet å si enn at det er en av de mest underholdende filmene som er laget i Norge, og det er en bragd i seg selv. Filmen har et uendelig antall udødelige replikker og ubetalelige scener og selvfølgelig: det er filmen som ga oss ”iskald”. Det alene gjør at den fortjener den kultstatusen den har.

Skjermbilde 2015-11-12 kl. 16.31.17
Arild Østin Ommundsen er fan

«Iskald» som Arild Østin Ommundsen referer til, er et gjennomgangstema i filmen og står ansvarlig for flere av filmens mer ubetalelige scener. Det hele er veldig forvirrende, men hovedpersonens kriminelle onkels fortelling om en iskald cocktail er et viktig element i filmen. På ferie i Gran Canaria la kona hans sin elsk på en spesiell drink og han fikk derfor bestilt et maleri av drinken (?) – som han selv sier det: ”…hu heiv bytter og spann ned av den drinken og blei godt brisen, så me fekk et maleri av den drinken…” Av en eller annen grunn dukker denne historien opp i hodet til Roy Harfsfjord da han er på vei inn i en byens mer lugubre vannhull. «Har du ein drink som hette iskald?» spør han derfor bartenderen. Hva konsekvensene blir av denne tilsynelatende uskyldige forespørselen får du nesten finne ut av selv.

Skjermbilde 2015-11-12 kl. 16.36.53
Har du ein drink som hette iskald?

En annen lokal kulturpersonlighet som virkelig la sin elsk på «Dynasti» og spesielt denne «iskald-drinken», er den Stavanger-fødte skuespilleren Arthur Berning. Han debuterte som Jarles kommunistiske bestekompis i «Mannen som elsket Yngve» og er for tiden aktuell i «Doktor Proktors tidsbadekar». Arthur har flere ganger blitt observert i hjembyen sin med en print av «iskald-drinken» på t-skjorten, men vil dessverre ikke avsløre hvor han fikk tak i den.

Skjermbilde 2015-11-12 kl. 16.39.56
– Jeg vil dessverre ikke oppgi kilden min, men noen kunne sikkert gjort god butikk ut av å selge dem. Kanskje solgt rundt 30 t-skjorter? Noen ganger bruker jeg den for å spre glede på byen når jeg uventet knepper opp skjorta og avslører den til alles begeistring.

Arthur Berning forteller at han selv så «Dynasti» fire eller fem ganger på kino, men unngikk premieren bevisst fordi han visste at han det ikke ville være mulig å la sin indre begeistring flyte fritt ut av kroppen med alle involvert i produksjonen tilstede. Første gang han så den skal det ha vært rundt 40 personer i salen, og det gikk bare noen få minutter før alle var med på premisset. Visningen ble avsluttet med applaus og Arthur forstod han hadde vært vitne til noe spesielt, uten at han helt klarer å sette ord på det selv.

– Jeg klarer ikke helt å sette fingen på hva som gjør filmen den mest underholdende filmen jeg har sett på kino noen gang. En kompis oppsummerte det fint etter en visning, da han ikke visste om han ville gi filmen terningkast minus 1000 eller terningkast 100.000. Det er tydelig at de ikke helt fikk til å lage filmen de satt seg ut for å lage, men det faktum står allikevel ikke for all underholdningen i seg selv. Det er hele opplevelsen. Summa summarum. Skogen og trærne.

Under telefonsamtalen min med Arthur, ber plutselig kompis og bandkollega Oliver Hohlbrugger om ordet. Han klarer tydeligvis heller ikke å skjule sin begeistring for filmen og vil veldig gjerne si noen ord om dette fenomenet som «Dynasti» har blitt i Stavanger.

– Jeg så den to ganger på kino og det var helt fantastisk! Den ble solgt inn som Stavangers Pulp Fiction og Norges tøffeste actionfilm. Det var noe lite rogalandsk og veldig amerikansk over ambisjonsnivået som jeg likte. Å legge lista så høyt, selv om det kanskje var i uforstand. De har lagd en instant classic, noe udødelig man kan velge å se i et hånlig lys eller ikke, men den har uansett en helt spesiell mytos over seg.

Oliver fortsetter å fortelle om en gang han var ute på byen med kompiser, og hvordan da plutselig ut av ingenting, hovedpersonen Berat Haxhiu dukket opp i lokalet. De hadde sett han ute mange ganger før filmen, men nå for første gang kjente de på en slags æresfrykt ovenfor ham, som om han var transformert til Al Pacino eller noe. Oliver klarer heller ikke å sette fingeren på et spesifikt element som gjør filmen til det den har blitt, men presiserer at det ikke er noe man kan planlegge.

– Den har jo udiskutable fellesnevnere med f.eks «The Room». Man kan jo ikke planlegge den galskapen der. De er begge veldig ærlige og har blitt større enn noen hadde forventa. Det er som om de prøvde å lage seg en kopp med first price pulverkaffe, men endte istedenfor opp med en dobbel macchiato, uten å helt skjønne hvordan.

Skjermbilde 2015-11-12 kl. 16.46.21
Al Pacino?

Oliver har et godt poeng når han sier at «Dynasti» har endt opp med å bli noe fantastisk som absolutt ikke kunne planlegges. Filmhistorien er full av gode filmer og den er full av dårlige filmer. Det finnes imidlertid ikke filmer som er så gode at de blir dårlige, men man kan komme over filmer som er så dårlige at de blir gode, eller i det minste underholdende, noe denne filmen er et godt eksempel på. Det er allikevel viktig å sette et skille mellom de filmene hvor skaperne virkelig trodde de var iferd med å lage et mesterverk, uten å innse hvor mye de bomma før det var for sent – som «The Room» og «Dynasti» – og ikke forveksle dem me de siste åras hyper-kalkulerte drittfilmer som prøver med tunga rett i munnen å utnytte seg av denne naive magien, her er f.eks «Sharknado» et godt eksempel.

For min egen del ligger mye av underholdningsverdien i «Dynasti» å se et sluttprodukt som er så fjernt fra den originale visjonen, sånn at det blir en type underholdning i seg selv, hvor den som fornedrer seg ufrivillig plutselig opphøyes til noe større og bedre enn man kunne tenke seg. Vi er dessverre ikke bortskjemt med disse type filmer, mye fordi filmer som feiler på så mange filmatiske aspekter naturligvis vil slite med distribusjonen.

Men en sjelden gang får vi altså oppleve det, og dette er en av de gangene. «Dynasti» er ikke tidenes beste eller tøffeste norske actionfilm, men definitivt en sterk kandidat til den mest underholdende. Filmen er en fantastisk opplevelse jeg virkelig unner folk å teste ut. Jeg legger filmen under her ihvertfall (HD 1080p!) Håper du tar en titt. Den fortjener det.

 Her er filmen! (Embeding er dessverre ikke mulig)

234148-11-1308851804193