- Lei «The Do-Deca-Pentathlon» her
25 øvelser, to brødre, en mester – i en kul, liten indie-film om søskenrivalisering.
Brødrene Mark og Jay Duplass har på noen år markert seg som den amerikanske indiefilmens nye håp, med en serie «mumblecore»-komedier som har fått mye oppmerksomhet i USA. Her hjemme har vi ikke fått sjansen til å se noen av filmene deres på kino ennå, men vi var for et par måneder siden innom deres sympatiske dramakomedie «Jeff, Who Lives at Home».
«The Do-Deca-Pentathlon» ble faktisk filmet tilbake i 2008, like etter deres indie-grøsser «Baghead» – men prosjektet lagt på is da Duplass-brødrene fikk sjansen til å lage filmer finansiert av store Hollywood-studioer. Først den beske komedien «Cyrus» (2008) og deretter «Jeff, Who Lives at Home».
I mellomtiden fikk lillebror Mark fart på skuespillerkarrieren, og dukket opp i filmer som «Your Sister’s Sister» og «People Like Us». Han er også med i snart kinoaktuelle «Zero Dark Thirty», som akkurat ble Oscar-nominert som bl.a. beste film. Jay har på sin side jobbet med dokumentaren «Kevin». Så travle karer.
Det tok fire år før brødrene fikk sjansen til å fullføre «The Do-Deca-Pentathlon», som selv i forhold til de siste filmene deres er veldig beskjeden. «Laga sjæl» for lommepenger, og skutt på videokameraer med brødrenes bestevenner i hovedrollene.
I USA ble «The Do-Deca-Pentathlon» lansert rett på VOD, akkurat som her hjemme. Og dette er unektelig en indie-film som gjør seg best på liten skjerm: en skranglete liten raring om to brødre som har litt over gjennomsnittet aggressive konkurranseinstinkter.
I tenårene startet brødrene Jeremy og Mark en tre dager lang sportskamp av episke proporsjoner, som en gang for alle skulle slå fast hvem av dem som var den overlegne broren. Resultatet av tvekampen ble uavgjort, etter at den avgjørende «hvem kan holde pusten lengst under vann»-grenen ble avbrutt av guttenes far.
Et knusende nederlag som har gnagd på dem siden den gangen, særlig siden begge kåret seg selv til vinneren. Nå har brødrene dårlig kontakt, og forholdet deres er preget av betent bitterhet.
Jeremy (Mark Kelly) er den uansvarlige bråkmakeren: en profesjonell pokerspiller som har vært for opptatt med å leve livet til å stifte familie. Mark (Steve Zissis) prøver å være en ansvarlig familiemann, forholdsvis harmonisk gift med kona Stephanie (Jennifer Lafleur), og far til tenåringen Hunter.
Men Mark har aldri helt kommet over søskenrivaliseringen; han sliter med stress, overvekt og depresjoner. Nå har han tatt med seg familien for å feire fødselsdagen hos mamma Alice (Julie Vorus), kanskje skeie ut med en joggetur og deretter spise kake før de reiser tilbake hjem til suburbia. Bruttern’ Jeremy er ikke invitert, men dukker opp uanmeldt allikevel.
De har ikke snakket med hverandre på mange år, og søskenforholdet er preget av gjensidig sjalusi, usikkerhet og misforståelser.
Men mest av alt er de preget av den uoppgjorte sommerolympiaden i 1990. Jeremy er fast bestemt på å lokke Mark ut av skallet sitt, og presse ham til å bli med på en ny «Pentathlon» som en gang for alle vil avgjøre hvem av dem som er sjef.
Jeremy har fått streng beskjed av legen om å unngå stress, og kona hans er fast bestemt på å holde ham unna Jeremys dårlige innflytelse – men etter en lang natt med bordtennis bestemmer de seg for å fullføre olympiaden sin i all hemmelighet, i løpet av en intens langhelg. Idrettsgrenene inkluderer laser-tag, minigolf, håndbak, gokart-kjøring, lengdehopp og beinkrok.
Så vi har to karer i slutten av trettiårene, begge i middels fysisk form – som konkurrerer for harde livet, mens de med variert hell prøver å holde konkurransen hemmelig. Kunne ha vært opptakten til en bred crazykomedie med for eksempel Will Ferrell og John C. Reilly, muligens også en skikkelig gøyal film. Men Duplass-brødrene har en helt annen tilnærming: «The Do-Deca-Pentathlon» er fortsatt morsom, men humoren kommer fra karakterene, ikke situasjonene.
Alt holdes på et dempet, realistisk nivå og ender sjeldent opp der vi forventer.
Siden hovedpersonene er to brødre som deler fornavn med regissørene er det lett å tro at «The Do-Deca-Pentathlon» er selvbiografisk, men faktisk ikke. Historien er imidlertid basert på fakta: om to brødre i nabolaget regissørene vokste opp i, som i oppveksten arrangerte si egen olympiade.
Duplass-brødrene fanger allikevel opp dynamikken i søskenforhold på en veldig troverdig måte, akkurat som de gjorde i «Jeff, Who Lives at Home». Historien er unnagjort på økonomiske 76 minutter, og det er akkurat riktig lengde for en såpass beskjeden mikrobudsjettfilm.
Enkelte vil muligens føle at slutten blir et antiklimaks, men det har nok mer å gjøre med at filmen aldri følger formelen og går sine egne veier. Noe som er et pluss i min bok. Duplass-brødrene lager velobserverte dramakomedier om helt alminnelige folk, som sliter skikkelig – og aldri i verden vil klare å løse problemene sine i løpet av en film.
Men litt klarer de i alle fall å løse. I likhet med alt annet disse brødrene har laget er trolig «The Do-Deca-Pentathlon» i overkant skranglete og lavmælt til å ha bred publikumsappell, men likte du «Jeff, Who Lives at Home» vil du garantert også sette pris på denne.
Selv har jeg fått stor sans for stilen deres!
- Lei «The Do-Deca-Pentathlon» her
