• Her kan du se «The Day»

Hey, hvor er fribryterne? «The Day» er produsert av World Wrestling–underselskapet WWE Studios, som de siste årene har stått bak et dusin rett–på–hjemmekino–utgivelser av veldig variabel kvalitet.

De fleste actionruller med fribrytere som Stone Cold Steve Austin, John Cena og Randy Orton. «The Day» er derimot noe helt annet, og hundre prosent fri for solariumsstekte steroidbroilere.

Til gjengjeld er dette en postapokalyptisk thriller, som ikke sløser bort verdifulltid på å forklare hvordan apokalypsen fant sted. I den første versjonen av manuset var det snakk om en zombiekalypse, men i den ferdige filmen er dette forandret til en vagere, mer universell greie, der motstanderne er blodtørste kannibaler.

Så noe sier meg at regissør Douglas Aarniokoski er en stor fan av «The Road»:

Verden endte i alle fulle fall for ti år siden, enten det var på grunn av atomkrig eller Biebermania. Fem slitne, skitne skikkelser beveger seg gjennom et trist og grått landskap – som har blitt enda tristere etter at man dempet alle fargene i etterarbeidet, sånn at «The Day» er på grensen til en svart–hvitt–film.

De fleste i denne gjengen er gamle barndomsvenner: lederen Rick (Dominic Monaghan, som apropos ingenting er i ferd med å bli skallet), kjæresten Shannon (Shannyn Sossamon), den desillusjonerte hissigproppen Adam (Shawn Ashmore), som mistet sin døve datter og kone i filmen prolog – samt Henson (Corey Hardrict), som sliter med en ilter lungebetennelse, eller muligens noe mer alvorlig.

Ny i gjengen er den hardbarkede skarpskytteren Mary (Ashley Bell), som går rundt i et alt for kort skjørt. En mystisk dame av få ord, som bærer på mørke hemmeligheter. De søker dekning i en forlatt gård som kan by på litt beskyttelse og varme i dette ugjestmilde terrenget, og bestemmer seg for å bli værende der noen timer til regnet gir seg. De har to bokser hermetikk med ubestemt innhold og totalt litt over førti kuler til våpnene sine.

De trenger mat, og ligger lusent an hvis noen skulle angripe dem.

Dette gårdshuset er på grensen til kondemnert og ikke særlig hjemmekoselig. Et av rommene er fulle av creepy dukker, og stappet i munnen på en av dem finner Shannon et tørkle med en tann inni. Neppe et godt tegn. Ricks håp for fremtiden er to små krukker med frø, som han akter å plante så fort de finner et trygt sted å slå seg ned. Adam ønsker umiddelbart å dra, men Henson er for syk til å flytte på seg.

De bestemmer seg for å overnatte, helt til karene oppdager en stor overraskelse i kjelleren. Flere kasser fulle av hermetikkvarer, nok mat til å vare i lang tid fremover. Eller eventuelt en felle, som utløser en fryktelig alarm – og tilkaller en rabiat kannibalstamme.

Herfra utvikler «The Day» seg til en voldsom «hold fortet»–thriller, der våre venner forskanser seg i gårdshuset, og kjemper mot primitive villmenn som er fast bestemt på å gjøre dem alle til grillmat. Filmen har sine overraskelser og uventede vendinger, selv om den bruker for lang tid til å komme seg til poenget.

Tempoet er for seigt i oppløpet, men alt tar seg opp den siste halvtimen. Komplett med grov tortur, kannibalisme, skumle unger, pluss en rekke gørrete drap bearbeidet med digital blodsprut – noe jeg i utgangspunktet ikke er en særlig stor tilhenger av. «The Day» er laget med et høy ambisjonsnivå i forhold til ressursene: med et stilig filmfoto, tett stemning og noen skikkelig intense scener. Jeg liker også det at man ikke gjør noen forsøk på å overforklare forhistorien.

Dette er situasjonen: kannibalene kommer – og hva som har skjedd tidligere spiller null rolle nå.

Med kosmetiske forandringer kunne dette ha vært en western, en actionthriller i stil med John Carpenters «Assault on Precinct 13», eller for eksempel en brutal vikingfilm. At dette tilfeldigvis endte opp med å bli en postapokalyptisk actionthriller skyldes nok mest det lave budsjettet: trenger ikke all verdens med penger for å lukke fem skuespillere inn i et forfallent hus, la dem designe sine egne kostymer (noe de ser ut til å ha gjort med stor entusiasme) og deretter la dem bli angrepet av entusiastiske statister. Småfun fact: en av disse kannibalstatistene er manusforfatteren Luke Passmore – men siden det meste er filmet i mørket er det vrient å skille noen fra hverandre.

Synd tempoet er så seigt og tonen så gravalvorlig, men «The Day» er tross alt bedre enn jeg forventet – og iscenesatt med talent. Jeg liker muligens denne typen overlevelses-filmer mer enn gjennomsnittet, men «The Day» er såpass severdig at jeg skulle ønske den var bra nok til å fortjente en entusiastisk anbefaling, fremfor en nøytral «tja, helt ok».

WWE Studios satser mer på prestisjeprosjekter fremover, og har blant annet produsert thrilleren «Dead Man Down» (2013), med Colin Farrell og Noomi Rapace i regi av danske Niles Arden Oplev:

Deretter kommer Brad Andersons «The Call» (2013), med Halle Berry:

Og deres store mesterverk: «Leprechaun: Origins» (2013) med selveste Hornswoggle: