Som en slags lilleputtutgave av Senkveld med Thomas og Harald dukker nykomlingen Simen Sund opp på TV2 Zebra tre kvelder i uka. Bare et lite talkshow der norske B- og C-kjendiser kan komme og snakke om de siste greiene sine. En løs blanding av promoshow og pute-tv i begynnelsen av uka. Sund har et behagelig vesen, han er pen og han kler seg sånn som unge menn gjør, med hitlersveis, skjorta kneppet helt opp og tversoversløyfe for anledningen. Han har valgt å legge stemmebruken så nære Thomas Giertsen som mulig.

La oss ta en titt på teaseren. Som vi ser er ikke dette noe for komi-aficionados. Det er vitser for folk som ikke har så mye å le av. Den «Og han bare … og jeg bare …»-vitsen dukket jo opp omtrent samtidig som facebook.

Det er trist å registrere at også selve programmet befinner seg på et meta-nivå. Første gjest er TV2-kollega Thomas Numme. Han kommer for å fortelle om hvordan det er å lage talkshow, hvordan man holder seg i gamet i ti år, at man må jobbe hardt og at dette sikkert kommer til å gå bra. Dette er forferdelig klamt. Det er altfor alvorlig. Numme har jo en viss gutteaktig utstråling. Han har aldri sett eldre ut enn i denne sammenhengen.

Han minner om en borgerlig konfirmasjonsleder som forteller anekdoter rett før leggetid. Første videoklipp illustrerer hvor lite dette programmet foreløpig er i stand til å hoste opp av innhold: En bit fra den første Senkveld-sendingen for ti år siden, så en liten samtale om Nummes nervøsitet den kvelden.

Dernest en lang og merkelig bit om at Numme er sammen med en dame i crewet på Sent

med Simen Sund, og at han måtte love å stille opp programmet i bytte mot sex. Dette lettermanske grepet er velkjent, og det skaper jo en litt nærere stemning, men det er overhodet ikke morsomt.

Ny gjest: Janne Heltberg som kommer for å snakke litt om flauhet og den nye filmen «Mer eller mindre mann».

Også dette intervjuet går forferdelig trått til å begynne med. Første spørsmål kommer som en ørefik: ”Hvorfor kommer vi til å se mer til deg i tiden framover?” Jeg synes oppriktig synd på henne, der hun prøver å huske de mest interessante tingene i avtaleboka si. Så litt drøfting. Sund hevder at han er ironigenerasjonen. Feil. JEG er ironigenerasjonen, og jeg er sytten år eldre enn deg. Dustesamtale. Å sitte på talkshow og analysere flau humor er en krevende øvelse, særlig nå det er full forvirring om det er en alvorlig prat eller bare kødd. For å sitere meg selv:  hvis ikke det er flaut, så er det ikke sant. Men det betyr ikke at alt som er flaut nødvendigvis er sant. Hvilket blir bevist her.

Men så skjer det noe! Med utgangspunkt i ovenstående filmscene utfordrer Heltberg de to mennene til å danse uten ironi til Lionel Richies  «All Night Long» i studio. De prøver, men det går bare ikke, og det oppstår en nesten uutholdelig pinlig stemning. De snakker om flauhet, og nå er de flaue på ordentlig. Dette er enten ganske snedig, eller så er det bare ufrivillig ræva. Jeg er i tvil. Jeg velger å ikke la tvilen komme programmet til gode, jeg tror det bare er flaks. Når de runder av med en Mona Høiness-vits som ikke lander, er jeg ikke lenger nysgjerrig på dette programmet.

Det er ikke særlig kontroversielt å påstå at Sent med Simen Sund så langt er helt elendig. Alle kan se det. Problemet er ikke Sund selv, han er avslappet nok. Men her var det ingen ting å verken le eller lære av. Man kan se for seg at dette programmet er lite nok til at de kan booke uventede og pussige gjester. Men det skulle forbause meg. Jeg gjetter på realitystjerner og enda flere TV2-tryner. Dette første programmet var et gedigent magaplask. Jeg fikk ikke sett Asbjørn Brekke Show med Espen Eckbo, som også hadde premiere i går. Og det er jeg sur for.

OK, et par til.

Ja da, urettferdig å sammenligne en komiker med nybakt talkshowvert, saksøk meg da.