Over 100 millioner dollar i budsjett. Jennifer Lawrence og Chris Pratt i hovedrollene. Backing fra et gigantstudio – Sony – som trenger å pynte på et ellers elendig 2016 med en julehit.

Joda, det kan trygt sies å være store forventninger til premiereaktuelle «The Passengers», regissert av norske Morten Tyldum.

Dessverre for dem alle får science fiction-filmen svært hard medfart av kritikerne i USA.

På Metacritic har storfilmen i skrivende stund en score på 39 av 100. På Rotten Tomatoes når den ikke høyere enn 30 av 100. Begge nettstedene kalkulerer poengene basert på anmeldelser i en rekke engelskpråklige medier.

Sliter med å være subtil

«Rotete og lite overbevisende», skriver Screen Daily. «Nesten like kald og ekkel som verdensrommet den tar oss gjennom», skriver New York Daily News. «Titanic i rommet? Nei, men en katastrofe like fullt», skriver Indiewire.

«Som han viste i sin første engelskpråklige film, The Imitation Game, evner den norske regissøren å røre ved noen emosjonelle strenger, men subtilitet er ikke hans sterke side. Selv med et slående visuelt design og sømløse digitale effekter sliter han med å mane fram noen altomfattende følelse av åpenbaring eller fare», skriver The Hollywood Reporter.

«Drømmer opp en av de mest spennende hva-ville-du-gjort-scenarioene i moderne filmhistorie, og tar det nøyaktig ingensteds», skriver Time Out.

Det hele lover dårlig for filmen som må konkurrere med blant annet «Rogue One» om romeventyrfansen på kino i ukene framover.  «The Passengers» er dessuten en ildprøve for den norske regissøren som ble et av Hollywoods heteste navn etter at «The Imitation Game» hanket inn åtte Oscar-nominasjoner i 2015.

Tyldum skal blant annet ha gått i klinsj med den nye Sony-sjefen Tom Rothman for å unngå budsjettkutt.

Mange anmeldere og kommentatorer reagerer dessuten sterkt og negativt på en del av handlingen som bryter med filmens ellers romantiske tone og inntrykket mange har fått fra traileren og det øvrige promomaterialet: At dette skal være en koselig feelgood-film.

(Premisset har vært kjent siden filmen var på planleggingsstadiet, men har du ikke fått med deg noe av det som er skrevet om «Passengers» og vil unngå selv den minste spoiler får du klikke deg bort nå.)

– Burde vært skrekkfilm

Både Pratt og Lawrences rollefigurer befinner seg i hybernetisk søvn ombord på et romskip som skal frakte dem til en utenomjordisk koloni. Reisen tar over hundre år, men på grunn av en teknisk feil vekkes Pratt-figuren opp 90 år før ankomst.

Stilt overfor prospektet å leve resten av sitt liv i absolutt ensomhet, går han til det skritt å vekke ytterligere en passasjer. Valget faller – bombe! – på den unge, attraktive kvinna, og helt etter planen oppstår det søt musikk mellom de to.

Det synes flere er problematisk:

«Filmen er i essens en to timer lang oppvisning i Stockholm-syndromet», skriver Entertainment Weekly (Stockholm-syndromet er et begrep på fenomenet med gisler som utvikler sympati for sine kidnappere).

«Det som legges opp som en sexy, strandet-på-øde-øy-kjærlighetshistorie, med to vakre unge mennesker isolert på et luksuriøst romskip, blir plutselig syk og stalkerish», skriver New York Daily News.

«Selv om Lawrence og Pratt unektelig har en kjemi som slår gnister på skjermen, slukker den grunnleggende ekkelheten det filmskaperne håper er den varme gløden fra en gnistrende interaksjon. Stalking i romantiske komedier er ikke noe nytt, og gjennom årene har filmskapere blitt gode på å slipe ned det som i virkeligheten bare er slemt, men her er grusomheten ikke til å unnslippe», skriver The Guardian.

«Selvsagt leder dette til komplikasjoner senere, ikke noe manus kunne utelatt det helt, men Passengers er likevel så bestemt på å smi en kosmisk romanse at den feier alle ubehageligheter under teppet så snart det er mulig», skriver avisa. Selv en positivt ladet anmelder som The Playlist skriver at «hvis du unngår å bli kvalm av etikken, er filmen ganske engasjerende».

Nettmagasinet The Vulture har sågar en sak der de mener det er deres plikt å informere om at «Passengers» er en helt annen film enn det som blir avertert, og at den helst burde vært kategorisert som en skrekkfilm.

Tyldum eller noen av de andre involverte har såvidt vi kan se fortsatt ikke kommentert kritikken.