Forestill deg «Blade Runner» uten en fremtidig Los Angeles og dens arkitektur? Eller «Tron» uten de utrolige teknologiske neonstrukturene og farkostene? Eller «Aliens» uten romskipet USS Sulaco.

Da ser du kanskje for deg en verden uten den konseptuelle kunstneren og futuristen Syd Mead.

Den i dag 80 år gamle Syd Mead er en av science fiction-filmenes best bevarte hemmeligheter. Han er en enorm fantasiressurs som har forbedret – og reddet – noen av filmhistoriens beste greier.

Syd Mead sa en gang at «science fiction er virkelighet litt før tiden.» Historien kommer til å gi ham rett – til forskjell fra mange andre futuristiske designere forsøker han alltid å tilføre virkelighet og dagligliv i sine kreasjoner.

Som barn lot ofte foreldrene Mead sitte alene og tegne. Minnesota ble etterhvert byttet ut til fordel for California, og etter tre år i militæret ventet en kunstskole i Los Angeles. Derfra ble han rekruttert til Ford Motor Companys underavdeling Advanced Styling Studio, der han i to år illustrerte kataloger til noen av USAs største industriselskaper.

Deretter startet Mead for seg selv. Han jobbet blant annet med industridesign for Phillips i Holland, lagde både interiør og eksteriør for hotellkjeden Intercontinental, og designet restauranter på Manhattan.

Men drømmen om California levde fortsatt i ham, og Hollywood kalte ham til slutt tilbake.

I 1978 ble «Star Trek: The Motion Picture» sluppet. Dette var Meads filmdebut, der han designet V’ger – en kunstig intelligens som stammet fra Voyager 6. Et lite steg for Mead selv, men et stort steg for Hollywood.

Men det var ikke før to år senere at han skulle endre filmlandskapet for alltid.

Ridley Scotts «Blade Runner» ble ikke bare et stykke filmhistorie, men var også en av de mest kaotiske filminnspillingene i Hollywoods historie.

Mead fikk et stort ansvar: Han skulle gjenskape et Los Angeles anno 2019 – noe han gjorde med bravur. Allerede i første møte med Scott fikk han høre «Syd, dette er ikke «Logan’s Run», der alt er pent og rent.»

I intervjuer sier Mead at han til og med så for seg lysene i de enorme skyskrapernes tusentalls vinduer. «Hva satt folk hjemme og så på? Hvilken kanal, hvilke farger ble reflektert fra akkurat det programmet?».

Det er på dette detaljnivået Syd Mead jobber.

I 1982 hadde aldri fremtiden sett så lys ut som den gjorde da. Som futuristisk konsulent etterlot Mead et solid neonavtrykk i «Tron». Lyssyklene, panservognene, Sarks skip, MCP og til og med Tron-logoen ble skapt i løpet av ekstremt kort tid.

James Cameron la også merke til Syd Meads storhet. Da produksjonen av «Aliens» startet i 1985, ble han hentet inn i designteamet. Et av oppdragene hans var å designe romskipet USS Sulaco.

Hans første utkast viste seg å være for vanskelig å filme. Cameron ga Mead en råskisse, og vips: filmhistorien hadde fått et av sine tøffeste romskip.

Senere jobbet  Syd Mead med alt fra «Short Circuit», der han designet roboten Johnny 5, til JJ Abrams«Mission Impossible III».

Andre filmer som bærer preg av hans signaturstrek er «Mission to Mars», «Gundam», «Timecop» og «2010». Mead har vist seg å være litt av en vandrepokal, som kan dukke opp der du minst venter det.

Den siste filmen han har jobbet med er «Elysium». Neill Blomkamp, natuligvis en stor fan av Mead, ga ham jobben med å designe romstasjonen.

Dette designet beskrives som «supersonisk barokk», og Mead fikk hjelp fra en astrofysikervenn ved NASAs Jet Propulsion Laboratory med de tekniske detaljene.

Mead spurte astrofysikeren om dersom romstasjonen er 15 kilometer lang og roterte for å gjenskape 1G, hvor lang tid ville det ta før et gitt punkt på sirkelen returnerer til sin opprinnelige posisjon? Med premisset om en åpen konstruksjon som tillater at farkoster kan lande i midten?

«Åpent ut til verdensrommet?» spurte astrofysikeren. «Det er en film!» kontret Mead.

Uansett om vi snakker om makro eller mikro, behersker Mead begge deler. Fra de små detaljene til de store finnes det bare en filosofi til designen hans – at den er underordnet nåtidens virkelighet. Nåtid og fremtid må sameksistere. Ellers blir den ikke troverdig.