Det er sikkert en tung mandag for mange av våre lesere, som vanlig, og for noen virker det sikkert også som en evighet før kontortid er over og en fersk episode av «Breaking Bad» venter på tv-en hjemme.

Vel, kanskje kan denne videoen forkorte ventetiden en smule. R. Kellys «Ignition» gjenskapt med små (og kanskje litt for kjappe) klipp fra «Breaking Bad», fra noen som åpenbart har ganske mye tid til overs.

Og har du enda litt tid til over etter å ha sett denne, kan du kanskje like gjerne bruke den på noe litt mer seriøst (men fortsatt høyst «Breaking Bad»-relatert):

Nylig hadde skuespilleren Anna Gunn – hun som spiller Skyler Whiteen kronikk på trykk i New York Times der hun forbauser seg over det store hatet svært mange på nettet retter mot hennes rollefigur.

My character, to judge from the popularity of Web sites and Facebook pages devoted to hating her, has become a flash point for many people’s feelings about strong, nonsubmissive, ill-treated women. As the hatred of Skyler blurred into loathing for me as a person, I saw glimpses of an anger that, at first, simply bewildered me.

Gunn merker seg en tendens der sterke kvinner i serier – som Carmela Soprano i «The Sopranos» og Betty Draper i «Mad Men» – blir hetset av mange (hovedsakelig mannlige) seere, fordi de ikke alltid føyer seg etter det mennene deres i tv-serien måtte finne på av faenskap.

I «Breaking Bad» (spoiler ohoy) kjølner etterhvert forholdet mellom Skyler og Walter når hans grådighet i hennes øyne overgår hensynet til familiens sikkerhet.

As an actress, I realize that viewers are entitled to have whatever feelings they want about the characters they watch. But as a human being, I’m concerned that so many people react to Skyler with such venom. Could it be that they can’t stand a woman who won’t suffer silently or «stand by her man»? That they despise her because she won’t back down or give up? Or because she is, in fact, Walter’s equal?

Samtidig som hatet mot Skyler blomstrer på nett, er det påfallende få som retter samme type sinne mot Walter, som vitterlig blir en fyr som det er veldig vanskelig å sympatisere med.

Hatet mot Skyler stoppet ikke bare der. Etter å ha undersøkt en rekke forumer og nettsider dedikert til nettopp Skyler-hatet, fant Gunn også utsagn om et hat rettet mot henne selv. En fyr lurte for eksempel på hvor hun bodde så han «kunne drepe henne» (hun skjerpet sikkerheten sin etter det).

But I finally realized that most people’s hatred of Skyler had little to do with me and a lot to do with their own perception of women and wives. Because Skyler didn’t conform to a comfortable ideal of the archetypical female, she had become a kind of Rorschach test for society, a measure of our attitudes toward gender.

Det er svært interessante tanker Gunn fremmer i sin kronikk, ting man kanskje kan tenkte litt over neste gang man okker seg over at snerpekonene i tv-serier stikker kjepper i hjulene for de langt fra perfekte mennene sine.

For én ting er sikkert: De aller beste tv-seriene blir nettopp det takket være ordentlig tøffe damer. Eller skikkelige bitcher, alt ettersom hvordan du ser ting.