Jeg snubla over en link her om dagen. Driftige sjeler hadde lagt ut en toepisoders tv-spesial fra britiske Channel 4 på YouTube om en fyr som heter Steven som går gjennom et lite helvete.

«Derren Brown: The Apocalypse» er fra november i fjor og sjangeren er… reality? Unreality? Dokumentar fra hælvette? Fiksjon? Vi kommer tilbake til dette.

Uansett: Steven er en real sluskebusk av en fyr, tidlig i 20-årene med strøjobber og lav alkotoleranse. Bor hjemme med snille foreldre. Ikke ressurssvak, bare umotivert. Maks potensiale, minimal utnyttelse.

Og så skjer zombieapokalypsen. På en måte.

Uten at Steven vet det har han nemlig blitt plukket ut av kjendisillusjonisten Derren Brown (tidligere kjent for live russisk rullett på tv, blant annet) til å gjennomgå en tvungen personlighetsforandring på tv. Han skal overbevises om at zombieapokalypsen har inntruffet, og at han må overleve marerittet og finne familien sin – om de fortsatt er i live.

– Ved å ta alt fra ham, håper jeg å få ham til å innse verdien av det han har, forklarer Brown.

Kræsjterapi, kaller vi sånt. Derren allierer seg med foreldre og venner av Steven. Han overvåker huset til Steven og hacker telefonen hans for å plante falske nyhetssaker som hinter om den kommende apokalypsen. Til slutt får han Stevens bror til å lokke ham med ut på en busstur hvor det meste går skeis.

Snart våkner Steven opp i en sykeseng. Ved siden av sykesenga ligger ei brødskive med mugg på. I sykehuskorridorene møter han en 14 år gammel jente som må reddes fra det militærfolkene i nødmeldinga på TV (dette er sabla gjennomført) beskriver som «de infiserte». Teppet er dratt bort under Steven. Vidåpen munn og vantro øyne. Det er vanskelig å ikke synes synd på ham.

De neste to dagene skal han løpe for livet fra infiserte, forskanse seg i bunkeren til en hjelpsom skotte og gradvis utvikle seg fra slappfisken han er til helten Derren tror han kan bli.

Dette er muligens punktet i artikkelen hvor du bør se serien før du leser videre. Channel 4 har lagt den ut på sidene sine (noe jeg selvsagt oppdaget først etter å ha sett hele greia på YouTube).

Sånn. Ferdig? Bra! «28 Days Later» – på ordentlig, altså. Til slutt er Steven blitt en ny og mer handlekraftig mann som klarer å si til mamma at han er glad i henne. Det hele er utrolig. Kanskje litt for utrolig. Jeg begynner å gruble.

Ser jeg virkelig for meg at både psykologer og advokater og Channel 4-sjefer har gitt grønt lys til å potensielt traumatisere en ung mann for resten av livet? Søksmålene! Telefonhackinga alene er jo fengselsverdig.

Et kjapt googlesøk viste at jeg ikke er alene om denne grublinga. Kort tid etter at første episode av serien ble vist begynte folk å stille spørsmål ved ektheten i det de så. De forsøkte å pusle sammen små og store bevis, som for eksempel en tilsynelatende kontinuitetsfeil hvor to flasker vann forsvinner:

Akkurat flaskene kan like godt ha vært resultatet av en lengre samtale som ble redigert ned. Verre er spørsmålet om Steven er en skuespiller eller ikke.

Det er nemlig en del vi bes om å ta for god fisk. Som at Derren har hypnotisert Steven og ved hjelp av et ord eller skuldertrykk kan få ham til å falle inn i en dyp søvn, slik at man kan lure ham til å tro at han har vært i koma i to uker.

Hvorfor fant ikke Steven fram et våpen og drepte et par skuespillere? Og hvorfor hadde Steven en profil på en castingside for skuespillere før showet startet? Har Folket blitt lurt?

Derren Brown later til å være sur over at noen i det hele tatt kan foreslå noe sånt.

– Steven er hverken medløper eller skuespiller, han er ikke en fyr som bare spiller med, sier Derren til The Independent. Steven selv forsikrer også om at han er ekte vare. I en Q&A på Derrens hjemmeside blir han blant annet spurt hvorfor han ikke angrep zombiene.

– Du må huske at dette ikke er en Hollywood-film og at jeg ikke er Bruce Willis. På nyhetene sa de at infeksjonen kunne videreføres via en hvilken som helst form for kontakt. Jeg ville unngå enhver interaksjon med de infiserte og holde meg så langt unna dem som mulig.

Psykologistudent Simon Humphries skriver en lengre og svært interessant analyse av showet på Whatculture. Et av hovedpoengene hans er å sammenligne programmet med Milgram-eksperimentet, hvor uvitende testpersoner ble bedt av en autoritetsperson om å sende det de trodde var stadig større mengder elektrisitet gjennom kroppen til en fremmed. Mellom 70 og 80 prosent adlød.

Det viktigste grepet i serien, mener Simon, er at Derren har valgt den riktige personen til eksperimentet sitt – en lett påvirkelig og ikke alt for skarp ung mann med lite livserfaring – og gjennom år med erfaring i villedningens kunst klarer det umulige.

Og etikk? Husk at dette er FJERNSYN! Har det egentlig eksistert moralske kvalmer hos tv-kanalene siden «Big Brother» først kom på lufta?

Selv er jeg fortsatt usikker hva jeg skal tro på (etter å ha lest Simons tanker heller jeg mot at dette faktisk skjedde), men jeg er uansett glad for at jeg satt gjennom opplevelsen.

I verste fall, om dette er ren fiksjon og bare en zombie-utgave av «The Truman Show», er det fortsatt en av de beste zombiefilmene som har dukka opp på lenge.