• Her kan du leie «Code Name: Geronimo»

Mens vi venter på Kathryn Bigelows Oscar-nominerte «Zero Dark Thirty», som kommer på kino 8. februar, kan vi varme opp med denne tv-filmen om drapet på Osama Bin Laden. «Code Name: Geronimo» (eller «Seal Team Six: The Raid on Osama bin Laden», som tittelen er i USA) fokuserer mest på Navy Seals-teamet som hadde oppdraget med å snike seg inn i bin Ladens skjulested i Pakistan. President Obama spiller seg selv i form av klipp fra ymse taler, nyhetsopptak og debatter.

Filmen skapte en del kontroverser i USA, der den hadde sin premiere på National Geographic Channel søndagen før presidentvalget. En del kritiske røster på høyresiden mente at «Code Name: Geronimo» var en propagandafilm som forsøkte å påvirke utfallet av valget, og det er mulig de hadde et poeng.

Timingen var i alle fall mistenkelig, særlig fordi denne tv-filmen ble produsert av de notoriske Weinstein-brødrene – som tidligere har vært aktive når det gjelder donasjoner og kampanjer til fordel for demokratene. «Code Name: Geronimo» inneholdt også noen arkivopptak som stadfestet at de republikanske presidentkandidatene Mitt Romney og John McCain var motstandere av en aksjon for å snikmyrde Osama.

Disse debattopptakene var åpenbart inkludert for å få dem til å fremstå som kyniske klovner, noe de strengt tatt ikke trengte denne filmens hjelp for å gjøre. Uansett, National Geographic Channel forlangte at Weinstein-brødrene klippet bort disse opptakene, som heller ikke er inkludert i hjemmekinoversjonen.

Siden dette er en tv-produksjon holdes voldsomhetene til et nødvendig minimum, mens stygge ord er «bleepet» ut – noe som føles veldig unødig mens man ser filmen hjemme i sofastolen. Vi tåler å høre ord som «fucker» og «asshole» hjemme i sofastolen, etter min mening.

Filmen starter i Guantanamo Bay i 2002, der trusselen om å la saudiarabiske torturister flå huden av en muslimsk fange gir amerikanske myndigheter det første sporet som kan lede til bin Ladens skjulested. Åpningsteksten horver seg igjennom åtte år med etterretningsarbeid før vi ender opp i 2010. Hemmelige agenter prøver å spore opp Osamas kurer i Pakistan – der de oppdager en mistenkelig villa befolket av bevæpnede vakter, midt i et boligområde i militærbyen Abbottabad.

Tilbake i USA gjør CIA-analytikeren Vivian Hollis (Kathleen Robinson) en brukbar imitasjon av Carrie i «Homeland» og Jessica Chastain i «Zero Dark Thirty».

Hun prøver å overtale CIA-sjefen Guidry (William Fichtner) om å gi grønt lys til et angrep på skjulestedet, men de mangler sikre beviser på at bin Laden befinner seg der. I en annen ende av filmen blir vi kjent med medlemmene av «Seal Team Six», som trener i påvente av en mulig aksjon. De aner ikke hvem målet er (noe de angivelig gjorde i virkeligheten), og går gjennom en intens trening i Afghanistan (mens de i virkeligheten trente på en militærbase i North Carolina).

Det er åpenbart at denne delen av filmen for det meste er fiktiv, med helt oppdiktede rollefigurer. Aldri i verden om de virkelige Seals-soldatene hadde sløst bort tiden på smålige konflikter, melodramatiske intriger og ubekvemme tilståelser til kameraet.

Laglederen Stunner (Cam Gigandet, fra «Twilight» og «Easy E») sliter med å oppnå respekten til den bråkjekke cowboyen Cherry (Anson Mount, fra «Hell on Wheels»), noe som leder til en del knuffing og krangling. Mon tro om de vil løse problemene sine innen filmen er over, og kanskje bekrefte at de har blitt kompiser med en «fist bump» etter at de har knertet Osama?

Også med på teamet er familiemannen Mule (rapperen Xzibit, fra «Pimp My Ride») og Trench (Freddy Rodriguez, fra «Planet Terror og «Six Feet Under»).

De får ordrene sine fra en orlogskaptein spilt av Robert Knepper, som for min del alltid vil være den perverse fengselsfuglen T-Bag fra «Prison Break» uansett hvor mange utmerkelser de fester på uniformen hans. Belag deg på en unødig mengde såpeoperaintriger, «snakke til kamera»-scener og tårevåte samtaler med familiemedlemmer via videochat på bærbare PC-er. Dyp karakterutvikling, med andre ord.

Forsøkene på å finne beviser på at Osama befinner seg i bunkeren i Pakistan byr på noen spennende øyeblikk, særlig etter at de overtaler en lokal lege til å snike seg inn i bygning under påskudd av at han skal vaksinere barna der.

Selve operasjonen for å drepe terrorlederen (som offisielt hadde kodenavnet «Operation Neptune Spear», mens «Geronimo» var kodeordet for Osama bin Ladens død eller pågripelse) er kompetent iscenesatt, selv om filmen tar seg sine kreative friheter. Dette er åpenbart er hastverksarbeid stresset sammen i tide til presidentvalget, uten at denne beskjedne tv-produksjonen hadde noe som helst å si for utfallet under valget.

Filmen er ellers høvelig politisk nøytral, og nøyer seg med å presentere en straight tolkning av en historie vi allerede kjenner godt.

«Code Name: Geronimo» er pregløst, proft regissert av John Stockwell, som vi var innom for noen uker siden med det kjedelige «Halle Berry vs. hai»-dramaet «Dark Tide». Han sparer flaggveivevingen, militærforherligelsen og den amerikanske selvrettferdigheten helt til slutten, selv om dette er langt fra noen ny «Act of Valour».

Resultatet er helt ok, og aldri direkte kjedelig – men har du lyst til å se en skikkelig film om dette temaet kan du trygt vente til «Zero Dark Thirty» kommer på kino:

Har du imidlertid lyst til å se noe langt mindre skikkelig om Bin Laden kan du jo prøve disse:

«Bye-Bye Bin Laden» (2009)

Tid for terroristtegnefilm!

«Osombie» (2012)

Jepp, Osama som Zombie. Manuset skriver seg selv!

«Bin Laden: The Musical» (2011)

Jeg tviler litt på at dette er en virkelig film, men lever i håpet:

«Operation Terror» (2012)

Denne er imidlertid ekte: en sprøyte gal tøysefilm om hvorfor Osama bin Laden slett ikke var en terrorist, og 9/11 var en «inside job» beordret av George W. Bush.

«Tere Bin Laden» (2010)

Året før bin Laden ble drept var han temaet i denne indiske Bollywood-komedien, som ironisk nok ble totalforbudt i Pakistan – og fostret to oppfølgere:

«Osama Bin Laden: Behind the Madness» (2008)

Tror du det er lett å lage trusselvideoer, kanskje?

«Planet Terror» (2007)

Glem aldri at det egentlig var Bruce Willis som knertet Osama: