Da 16 år gamle Ruby Dagnall fra Nesodden kom på audition for hovedrollen i Sara Johnsens nye film «Rosemari» var likheten med Portman og Keira Knightley det første som slo regissøren.

Egentlig hadde hun sett for seg en rødt-hår-og-fregner-type i rollen som jenta som blir funnet på et badegulv som nyfødt og tar opp jakten på sitt biologiske opphav i tenåra.

– Jeg hadde lett etter den rette skuespilleren i tre år. Men da Ruby kom på audition var det ikke mulig å ikke hyre henne. Og siden jeg selv har skrevet manuset til filmen var det bare å skrive om rollefiguren slik at det passet til Ruby, sa Johnsen til Filter Film og TV da filmen ble presentert for pressen for et par uker siden.

Tårer og latter

– Det er en rolle som skal frambringe både tårer og latter og krever en skuespiller som er ekte foran kamera, forstår rollen og gjør alt en proff skuespiller kan. Det hender faktisk at amatører kan det, men det er krevende. Også med Ruby var det hardt arbeide, men hun er et naturtalent, skryter Johnsen.

NRK er åpenbart av samme oppfatning. I helga bekreftet de overfor Dagsavisen at Dagnall har en rolle i den neste sesongen av «Skam», spilt inn på samme videregående skole i Oslo som Dagnall begynner på i høst (dramalinje, såklart).

– Jeg synes det å være skuespiller er interessant og givende og vil gjerne gjøre det mer. «Rosemari» har vært en god mulighet for å bli kjent med folk og vise seg fram, og så har jeg vokst på det og lært vanvittig mye, sier hun til Filter Film og TV.

Men ikke bare moro. I prosessen har hun blant annet trent boksing, klippet av seg alt håret og trent skuespillerteknikk. Og foran kamera gikk det tidvis ei kule varmt.

– På ett tidspunkt, når Sara hadde sittet bak monitor og kjørt meg på en replikk i et fossefall av tårer om igjen og om igjen, og kamera ble slått av og det var tid for lunsj, løp jeg bare opp i andre etajse av huset der vi filmet, smalt igjen døra og bare skrek det ut: Jeg vil ikke spille i den jævla filmen din! forteller hun.

– Og akkurat da ble jeg litt bekymret, for dette var bare den fjerde dagen på opptak og jeg visste at det kom mange flere dager jeg måtte kjøre henne skikkelig hardt, sier Johnsen.

Snakket seg gjennom det

– På et tidspunkt spurte jeg meg selv om det i det hele tatt var moralsk forsvarlig, det jeg holdt på med. Drev jeg henne for hardt? Blir dette feil med en så ung og følsom skuespiller? Men vi klarte å snakke oss gjennom det, sier regissøren.

– Det ble lettere etterhvert, men hadde ikke klart det hvis ikke Sara var så flink med meg. Jeg lærte hvor viktig det er å ha et godt og fortrolig forhold til regissøren sin: Man jobber så tett, og går så rett på vanskelige følelser, at det er helt nødvendig å kunne snakke godt sammen.

Rollefiguren Rosemari likner da også lite på henne selv.

– Jeg har ikke det samme temperamentet og er ikke like merkelig i sosiale settinger… håper jeg, hvertfall. Men det at jeg måtte jobbe hardt for å forstå henne var det som gjorde det interessant å spille denne rollen. Rosemari føler seg både unormal, rar og sær og har en god del problemer fordi hun ikke føler seg helt komplett. Hun mangler en brikke både her og der, og klarer ikke å finne ut hvem hun egentlig er før hun finner ut hvem moren hennes er, sier Dagnall.

Hele fortellingen interesserte Sara Johnsen av to årsaker.

For det første synes jeg det er interessant at folk er så forskjellige når det gjelder hvem som er vårt biologiske opphav: Noen er veldig opptatt av det, andre mener det ikke betyr noe. For det andre er det åpenbart at det ligger en kjempehistorie bak når en mor har forlatt et nyfødt barn. Den historien får man i denne filmen, sier hun.

  • «Rosemari» har premiere 9. september.