• Denne artikkelen er publisert i forbindelse med Nordiske mediedager i Bergen, som fredag arrangerer en pitchekonkurranse for tv-studenter i Norge. Dette er en liten guide til dem, og alle dere andre der ute med et tv-konsept i magen.

Det er en kjent sak at alle vil på tv, men ingen vil dø. Dermed må man i stedet lage sitt eget tv-show. Hvordan? Det er her du, en tenkt kjerneleser, slår ut med armene som om du var Triana i «Paradise Hotel» og utbryter:

– Martin! Hvordan skaper jeg TV-MAGI i 2013?!?

Nøkkelen er pitching, dette mystiske ritualet for innsalg av tv-konsepter. Du har en idé, og som Cobb i «Inception» må du få lirket den inn under pannebrasken på folkene som bestemmer over fjernsynsskjermen. Ofte har du bare sekunder på deg.

Som alle i bransjen vet består en god pitch består av maks to setninger. Aller mest imponerende er det om du klarer å nøye deg med én, gjerne uten innskutte bisetninger. Si det gjerne sånn som du ville sagt det på byen etter tre øl og en Fernet:

– Det er litt som Skavlan møter Luksusfellen på en u-båt, men med en vri.

Når du har sagt gullsetningen din, er det VELDIG viktig at du ikke sier noe mer. Lukk munnen, stå stille. Se dem i øynene. Herfra vil pitchemøtet som oftetst utarte til en ren stirrekonkurranse hvor du kan høre en knappenål falle, og hvor forskjellen på tilslag og nederlag avgjøres av hvem som blunker først.

Uansett hvor lang tid du kan holde øyelokkene åpne før øynene dine tørker inn og hvor få ord du bruker, er det viktigste selvsagt å ha en god idé. Faktisk er det halve kampen. Den andre halvparten er hygiene.

Her slår du nok en gang ut med armene, og jeg kan lukte på armhulene dine at halve kampen allerede er tapt.

– Men Martin! Jeg vil bare drive med no’ tv-greier, er det ikke bare å ta med seg et kamera ut og se hva som skjer?

Beklager, ukarismatiske kjerneleser, du må ha en idé. Og nei, den ubåt-saken jeg nevnte over er allerede i produksjon, så den kan du ikke bruke.

Ideer finner du under senga eller på Westerdahls. Skulle det virkelig skorte på knallideer på disse stedene kan du også få noen tanker jeg har gått svanger med en stund, helt gratis.

Pitch #1: «’Løp for livet’ er en direktesendt daglig naturdokusåpe hvor Lars Monsen flyr helikopter og jager folk han ikke liker med luftgevær gjennom tjukkeste skauen.»

I piloten kan vi godt tvangscaste et par flåttskeptikere.

Pitch #2: «’Høyt spill’ er en mockumentary hvor Agnes Kittelsen spiller seg selv som spillegal skuespiller som spiller bort alle pengene hun har tjent på gamblingreklame.»

Fordi smarte meta-konsepter selger seg selv! Vi vurderer også en skjult kamera-vri hvor hun ikke selv er klar over at hun er med i serien. Thomas Giertsen på regi.

Pitch #3: «’Skamfjes’ er et gameshow hvor Dorthe Skappel stirrer på deltagerne som en streng mamma. De vet at hun vet. De som bukker under for skammen, ryker ut. Deltageren som til slutt står igjen, får nasjonens tilgivelse. For hva? Ingen vet. Bortsett fra Dorthe.»

Litt lang pitch, kanskje, men er konseptet sterkt nok er det lov å bryte reglene. Bortsett fra når det ikke er det!

Casting blir en lek. Alle har vi jo gjort noe grusomt her i livet, enten det er mot en kattunge eller en klassekamerat.

Pitch #4: «’Nu vet vi så meget bedre’ er et debattprogram hvor helt vanlige nordmenn får debattere mot skuespillere som later som de er fra femtitallet.»

Er det noe vi har lært av «Mad Men» er det at folk tørster etter å kunne le hjertelig fordi de, i motsetning til folk som levde for et halvt århundre siden, vet at røyking under graviditet er feil. Her får man temaer som:

Bør homofili legaliseres? Skal virkelig kvinner jobbe? Og har rock og rollen gått for langt? Alle skuespillerne har hornbriller, og debatten ledes av Harald Eia.

Pitch #5: «Hva om vi ringer Ragnar Otnes, gir ham ti millioner kroner, 45 minutters sendetid og frie tøyler?»

Hvem er Ragnar Otnes? Et unikum. På starten av 90-tallet var det ham, Ulrika og et lykkehjul versus Hallvard og Tause Birgitte.

Så ble han TV3s svar på Dan Børge. Færre krøller, frekkere formuleringer. «TV-mannen vi ELSKER Å HATE», som VG formulerte det.

– Programmet skal ikke ha dypere mening, det skal kun være en times uhøytidelig moro. Det tror jeg ikke TV-kritikere flest har oppdaget, sa han til avisa i 1992 da talkshowet «Løs på tråden» viste seg å være litt for future for den jevne bladfyk.

Han fikk holde på til midten av 90-tallet, blant annet med et gameshow hvor damer dyttet uverdige menn ut i et basseng. Så forsvant han ut av rampelyset. En mann før sin tid. Vi var ganske enkelt ikke klare.

Først i 2008 var nasjonen moden for de briljante krumspringene til Otnes (og Mads Ousdal, sånn forøvrig) da han endelig dukket opp på YouTube:

Hvordan har vi som nasjon unngått å få Otnes tilbake på skjermen i de fem årene som har gått siden den påminneren? Programkonseptet hans er jo til og med pirateksportert til utlandet:

I det minste sto Otnes i kulissene og lusket som prosjektleder på «Bingo Bingo», det mest undervurderte gameshowet på norsk TV i moderne tid. Er det ingen i dette landet som verdsetter surrealisme?

Om 16 år vil folk laste opp klipp av det til FutureTube via en chip i hjernebarken og le seg skakke av han fyren som festet tredve klesklyper i ansiktet bare fordi Jorun Stiansen & kompani ba ham om det.

Så, om alt annet feiler, foreslå en ny sesong av «Bingo Bingo».

Skulle ikke pitchen din lykkes, er det verdt å huske den uskrevne regelen om at du har rett på trøstekompensasjon i form av å enten bli casta til en realityserie (dessverre får du ikke velge hvilken) eller en norsk situasjonskomedie fra 90-tallet.

Til sistnevnte benyttes tidsmaskin. Dette kan være en karrierebygger!

Mange av folkene med mest makt i norsk tv-bransje i dag starta nemlig med en mislykka pitch på 00-tallet, før de ble sendt tilbake til Ace of Base-tiåret med en bunke bitre erfaringer i bagasjen.

Ved å bruke sin unike kunnskap om den kommende realitybølgen og et brennende hat til enhver som ikke trodde på dem bygget de seg etter hvert opp noen av landets mest vellykkede tv-suksesser.

Hvem vet, kanskje var det DU som en dag for femten år siden ga grønt lys til «Villa Medusa»?

Lykke til!