- Les samtlige av Jazzgeirs «Paradise Hotel»-oppsummeringer her
I et helt megaperfekt samfunn ville selvfølgelig alle bare fortalt hva de likte uten å være flau over det, men slik er det dessverre ikke.
Det finnes samtaler du ikke vil innlede med «Home and Away»-referanser, det finnes nattklubber som ikke vil ta imot sangønsker med Sivert Høyem og Ane Brun og det finnes klesbutikker som ikke vil selge de hjemmeprintede t-skjortene dine med påskriften «Don´t drink water, fish piss in it». Selv om det egentlig er skikkelig morsomt.
Derfor skal jeg nå fortelle om noen ting som jeg liker som kanskje ikke faller i så god jord hos alle.
How I met your mother
Denne serien er egentlig ikke så dårlig, det er bare veldig mange kjipe folk som liker den. Litt som U2 i musikkens verden. Seriens sosiale problem bunner i Barney Stinson. Egentlig en ganske kul karakter, en player med intimitetsproblemer hvis eneste mål er å harve over så mange damer som mulig. Litt synd at dette fort blir et ideal for gutter i høyskolealder som bruker quotes fra serien for å skape et inntrykk av at de også er spillere i de olympiske kjønnsleker på dansegulvene. De tagger hverandre i bilder av en dresskledd Barney med uttrykket «Suit up». De blir en klisje, bærere av idealer resten av oss ikke vil identifisere oss med.
Og vi vandrer videre i livet, lykkelig uvitende om at denne serien faktisk har masse bra humor og nydelige karakterer. Og en voice av selveste Bob Saget.
Scrubs
Denne ettermiddagsklassikeren fra TV 2 blir ofte avfeid av viktigperer fordi stilen bryter så totalt med alt som har vært hipt i sitcom-verden de siste årene. Realisme, blikk i kamera og pinlige situasjoner er erstattet med skrullete biroller, onelinere og svisj-overganger mellom scenene. Men det er fortsatt en bra serie, full av følelsesmessige berg- og dalbaner akkompagnert av lavmælt singer/songwriter-rock. Og mye knall og fall, selvfølgelig, som er en av disse tingene vi ofte ler spontant av, for så å sjekke om det var andre som lo med oss, slik at vi kan føle oss innafor i den kule gjengen.
Malcolm in the Middle
Denne serien er egentlig bare oversett. Alle vet liksom om serien, men ingen har sett på det sånn ordentlig. Faren er seriens morsomste og var i sin tid den største grunnen til at jeg begynte å se «Breaking Bad». En familie-sitcom uten moralsk ryggrad er fortsatt en mangelvare i TV-hverdagen og vel verdt å se.
7th Heaven
Nå bryter jeg egentlig med utgangspunktet for denne saken, for veldig mange vil nikke anerkjennende og kanskje klaske sin håndflate i din om du trekker frem episoden der Simon røyker pot eller da Ruthie hyllet de amerikanske soldatene. Det kanskje aller beste med denne serien er de lekne jazzpianotrillene som høres hver gang hunden Happy titter skjevt opp på sine helsprø eiere. Og de søte tvillingene.
Boblere:
Friends
MacGyver
Family Guy
Entourage
Newsroom
Til slutt: Det er selvfølgelig et gigakomplekst emne, da forskjellige miljøer har forskjellige oppfatninger av hva som er inne og hva som er ute. Noe kan være inne hos noen. Mens andre ting kan være ute hos andre. Og omvendt og innadvendt.
