VÆR SÅ GOD! Her har du snarveien til suksess; det utgjør forskjellen mellom selvforakt og selvrespekt, tjukkas og syltynn, miserabel og lykkelig, taper og vinner.

Nei, jeg snakker ikke om kokain, selv om det også fungerer. Temaet for dagen er selvdisiplin: det essensielle universalredskapet som gjør oss i stand til å oppnå våre mål, leve opp til vårt potensial og fullføre det vi begy… men før vi fortsetter; en tilståelse. Min egen form for selvdisiplin er å tilbringe de siste dagene før deadline med å se YouTube-videoer av pusekatter som spiller piano, før jeg febrilsk prøver å skrible ned noe etter at tidsfristen har gått ut. Mesteparten av kreativiteten skusles bort på å komme opp med oppfinnsomme unnskyldninger for at teksten ikke ble levert i tide. I dette tilfelle: håndverkere som hamrer ned baderomflisene i kjelleren på jakt etter vannskade, mens jeg skriver dette. At jeg ikke klasker dem i skolten med et balltre akkurat nå er et prakteksempel på at selvdisiplin også kan forhindre lange fengselsstraffer. Eventuelt et bevis på at hvite løgner er unnasluntrerens altoppslukende sikkerhetsnett.

Selvdisiplin er muligens en av de mest verdifulle egenskapene vi er utstyrt med, men samtidig den desidert kjedeligste.

En fordømmende indre stemme som konstant prøver å forhindre oss i å gjøre alt som er gøy, og straffer oss med dårlig samvittighet hvis gjør det allikevel. Plassert foran veiskillet mellom å det som er riktig og det som er lettvint, vil rundt 97 prosent av oss velge sistnevnte retning – mens vi ligger katatoniske i sofaen foran Netflix (helt uten chill) med en jumbobolle full av baconsvor på magen, fremfor å ta en slitsom svipptur til tredemøllen på Sats.

Ifølge utallige hjelp-deg selv-guider på nettet er det nettopp denne instinktive motviljen for midlertidig ubehag som forhindrer oss i å oppnå store ting. Fremfor å jobbe mot langsiktige mål velger de fleste å sikte inn kortsiktige forlystelser. Heller en pose med hjerteinfarktfremkallende snacks og alle episodene av «Stranger Things» i dag, enn å skrive en bestselger som kanskje hylles som et mesterverk tre år fra nå. 

Vi er alle vinnere i teorien. Det eneste som holder oss tilbake i praksis er manko på selvdisiplin; en egenskap alle fra Petter Stordalen til Donald Trump har overdimensjonerte doser av. Vent, der forvekslet jeg muligens «selvdisiplin» med «selvnytelse». Sorry, fort gjort.

Poenget er at viljestyrke er en nødvendighet for å lykkes i livet, mens slaraffen er produktivitetens største fiende. Det er selvdisiplin som får små barnehender til å sy «Just Do It»-logoer på Nike-sko dagen lang, og som forhindrer at de ansatte på Foxconn-fabrikkene ikke slenger seg ut av nærmeste tak i utmattelse etter å ha strevd 36 timer i strekk med å sette sammen innmaten i iPhone 7.

Vel, selvdisiplin og alle nettene som er plassert mellom fabrikktakene i Kina. Selvdisiplin er dessuten hemmeligheten bak formuene til gründer-talenter som Celine Middelfart, Paris Hilton og Kock-brødrene. Nei, jeg tøyser bare. De arvet selvfølgelig pengene, istedenfor å jobbe for dem som oss simple plebeiere. Uten sølvskje i stussen er man pent nødt til å stresse for føden, og selvdisiplinen er den moraliserende Timmy Gresshoppe-stemmen som forhindrer at vi selvdestruerer med hvilepuls.

Psykologiprofessoren Roy F. Baumeister har skrevet flere dusin bøker om temaet selvdisiplin, og ifølge hans selvutviklingsbok «Willpower: Rediscovering the Greatest Human Strength» er vi mennesker i besittelse av en begrenset mengde viljestyrke hver dag. Hans vitenskapelige forskning stadfester at vi har mest selvdisiplin i begynnelsen av dagen, noe som forklarer hvorfor de fleste av oss bruker den opp så fort vekkerklokken ringer. En av rådene som stadig går igjen i selvdisiplin-guider er å stå opp tidlig og gripe dagen med gull i munn, selv om det beviselig er helseskadelig å få for lite søvn. Søvnmangel går ut over din evne til å jobbe effektivt og tenke klart, så mitt tips er å lalle til du våkner, og deretter snorke litt til for å klarne hjernen. Deretter kan du carpe diem så det suser i både serken og sivet. 

Eventuelt ta en karens og vente til en annen dag, eller bare drite i alt sammen. Som den store filosofen Homer engang sa: «Trying is the first step to failure». Homer Simpson, altså. Hvis du på liv og død allikevel ønsker å oppnå noe i livet, vær obs på at selvdisiplin ikke kommer av seg selv. Den må lokkes, hales og stresses frem under sterkt press. Eventuelt narres ut av skjulestedet sitt med hjelp av mye motivasjon, og da kan det være en inspirasjon å se filmer om folk som virkelig har lykkes i livet.

Her er fire dokumentarer med skyhøy selvdisiplinsmotivasjonsfaktor (ja det er et ord!), som kan forandre livet ditt:

 «PUMPING IRON» (1977) 

«I was always dreaming about very powerful people, dictators and things like that».

Bodybuilder-dokumentaren som gjorde Arnold Schwarzenegger kjent, og beviste at selv en østerriksk nazistsønn med fjollete flir og begrensede språkkunnskaper kan bli Mr. Olympia sju ganger. Etter denne filmen ble Arnie kjent som en av klodens største action-stjerner, republikansk guvernør og gift inn i Kennedy-dynastiet. Alt takket være enorme doser selvdisiplin… som han deretter kastet rett i do for å dyrke sin nye hobby: guatemalanske hushjelper.

  • Tilgjengelig på Netflix
  • Se også: «Pumping Iron II: The Women» (1985) og «Generation Iron» (2013)

 

«THE NINE LIVES OF MARION BARRY» (2009)

«Bitch set me up! She set me up. I’ll be goddamned!» 

Den rørende sagaen om hvordan afroamerikanske Marion Barry mot alle odds kjempet seg opp fra trange kår i Mississippi, ble en høyt respektert borgerrettsforkjemper og mangeårig borgemester i Washington D.C. Han ble hyllet som arvtageren til Martin Luther King jr., men i 1990 ble Barry videofilmet i smug mens hans røyket crack sammen med en elskerinne – i et utslag av heller dårlig impulskontroll. Ingen fare, etter å ha sluppet ut fra fengselet ble Barry gjenvalgt som borgemester i 1994. Så, en suksesshistorie. Tjue år senere prøvde Torontos borgemester Rob Ford å gjøre akkurat det samme, med litt dårligere uttelling.

  • Tilgjengelig på DVD (heh)
  • Se også: «The Queen of Versailles» (2012) og «The Unknown Known» (2013).

 

«THE ARMSTRONG LIE» (2013)

 «We’re all the authors of our own life story. Go out there and write the best damn story you can!».

Den inspirerende historien om sykkelesset Lance Armstrong, som heltemodig kjempet seg opp etter kreftsykdom for å vinne Tour de France igjen. Alt med bare en testikkel. Det er vanskelig å forestille seg den enorme mengden selvdisiplin som må til for å overhode delta i Tour de France, for å ikke snakke om vinne dette beinharde sykkelløpet sju ganger. Heldigvis hadde Armstrong viljestyrke nok til å benytte seg av alt han fant av dopingmidler, og dessuten disiplin nok til å konsekvent lyve om det til absolutt alle i mange år. Sånn blir du en vinner!

  • Tilgjengelig på Google Play og iTunes
  • Se også: «Bobby Fisher Against the World» (2011) og «The Program» (2015).

 

«WEINER» (2016)

 «Running for mayor is the straightest line to clean up the mess that I have made».

Denne dokumentaren følger eks-senatoren Anthony Weiner under hans kampanje for å bli valgt til New Yorks borgemester i 2013. En oppløftende beretning om viljestyrke og viktige livsleksjoner. På veien lærer Weiner blant annet: hvis du først må sende penisbilder til fremmede kvinner, er det neppe en god ide å gjøre det under en politisk kampanje der du prøver å få folk til å glemme at du mistet jobben som senator ved å sende penisbilder til fremmede kvinner. Særlig ikke hvis etternavnet ditt er et synonym for penis. Noe som leder til en imponerende mengde penisrelaterte avisoverskrifter, av typen: «Weiner Exposed», «Weiner’s Rise and Fall», «Weiner Pulls Out» og «He’s Got Some Balls!». En fascinerende film. Det eneste man kan kritisere «Weiner» for er at den kunne ha vært lengre.

  • Tilgjengelig på iTunes
  • Se også: «Client 9: The Rise and Fall of Eliot Spitzer» (2010) og «Silvio Forever» (2011)

Ikke for å skryte, men denne saken har tidligere stått på trykk i tegneseriebladet LUNCH!