Kveldens episode går ikke rundt grøten, men hopper rett inn i en juicy Bjørn Tore-monolog.

«I går. Så var det en ting jeg var 100 % sikker på, det var det atte vår utfordrergruppe kunne føle seg helt trygg. Det jeg var usikker på var hvor døm Paradise-kaninene som jeg kaller døm, hvor døm skulle hoppe hen. Og så viser det seg atte døm ikke bare hopper, men døm hopper jo mot oss! (Jeg tror han med «mot» mener at de hoppet i disfavør dem, og ikke at de hoppet til dem. Fis.anm.) Og stemmer ut altså Mikkel! For det betyr jo faktisk atte Stian og Carl har sotte. En plass. Og tenkt! Det må jo være et bevis på at det beveger seg no, og atte døm er i stand til å tenke på noe annet enn å formere seg, da.»

Eivind er bitter for at Pærra-gjengen er for høye på pær(r)a.

«Dem tru dem e on top of the world fordi at dem ha 50.000 followers på Facebook. Dem ha jo ikke snakka om annet siden dem kom hit.»

Enten lyver han, eller så har producer klippet vekk samtlige tilfeller av follower-skryt i de foregående 8 episodene. Hvis sistnevnte er tilfelle er jeg veldig skuffa, for det er noen samtaler jeg gjerne skulle sett.

«Men det er godt. Vi lar dem bare leve.» Liten Freudian slip fra BT der. Han retter seg inn med en «i trua.» For lite, for sent.

«Døm tok to hoder, og danna én hjernecelle. Det kommer døm til å straffes for.»

Denne mannen fortjener en sitatbok.

Han er stressa for de to «kjempeløse kanonene på dekk», som er i stand til å ødelegge for flertallet. «Flertall» er tydeligvis et annet ord for «Bjørn Tore».

«Døm kan jo lage mejhøm, døm.» Sikkert en østfoldsk matrett, går jeg ut fra. Eller så prøvde han å si «mayhem».

Planen er å få med seg jentene på å sende hjem en Pærra-kanin.

«Det ska vi få til, koste hva det koste vil. Om det er en dum avgjørelse, eller…vi er ikke taktiske, men det blir en veldig morsom payback, asså.»

Forsiktig nå, BT, det var denne tankegangen som endte i nederlag for forbildet ditt i ’45.

Keiser Bjørn Tore av Guds nåde holder hoff på steinene, sammen med sine konkubiner Mari og Eivind.

Han vinker dovent Grete bort til seg, og vi skjønner at hun har et etisk dilemma på gang, fordi hun sukker parodisk tungt.

Grete sier at hun stoler på Carl og Stian, og at hun skjønner at de kjører sitt eget løp. Hun vil ha ut David, Alita eller Hansi.

BT: «Når folk bestemmer sammen så skal det ikke være en enehersker. Og det synes jeg er patetisk, for det er bare egoisme, og egoisme er det verste jeg vet.»

Nei, han snakker faktisk ikke om seg selv i et anfall av selvransakelse og -innsikt, men om Grete. Han er forbanna for at hun får viljen sin, og at de må prøve å få ut David.

Eivind jatter med, sikkert i et håp om at BT kan ta over som big spoon nå som Francois måtte hjem.

«Akkurat nå så har jeg lyst til å ta Grete og tørke meg i ræva med ho. Og kaste ho i dass.» Ikke gå rundt grøten og pakk det sånn inn, Bjørn Tore. Si hva du virkelig føler!

Det første kvarteret av kveldens episode har vært 98% Bjørn Tore-bitching. Det er 2% for lite.

Brevpinne. «Dere skal velge fem personer som må sitte, mens de andre seks må gå.» Kryptisk.

Det er håndsopprekning på hvem som vil sitte. Ingen premie om du tippet at Stians hånd føk i været.

Carl: «Jeg skal vel gå, hvis jeg husker riktig. Jeg er kanskje litt fysisk, og hvis man skal gå, det har vel noe med fysikk å gjøre…en pluss en er to.»

Kryptisk.

Det er klart for Parseremoni, sier Christer, mens han, med vilje eller utilsiktet, gjør en ganske habil Triana-parodi.

Fakan meg på tide, dette bør bli bra.

BT: «Parseremoni. Da tenker jeg bare at dette her, det er utrolig patetisk.»

Vet du hva som er patetisk, BT? Førtiåringer som bruker det ordet så ofte at selv fjorten år gamle jenter synes det blir litt i overkant.

«Har bare lyst til å kutte hue i ei bøtte og drukne,» sier han. En fullt forståelig, på ingen måte melodramatisk reaksjon.

Dette beviser jo uansett at han har sett på Pærra før, dette er jo nesten det samme Tina sa om Mari i årets sesong. Busted.

(Har dere forresten sett at PH-Mari er med i episode 2 av NRK-programmet «Fylla?» Sjekk fra ca 1:20 her. Stor takk til Jazzgeir som gjorde meg oppmerksom på det. <3 Kan noen forresten starte en underskriftskampanje for å få han sexleketøysimportøren med i neste års Pærra?)

Parringen er i gang. Bjørn Tore drar en typisk Pærra-finte, og later som han går til alle de andre før han ender opp hos Hans Olaf og kysser ham på kinnet.

Han får tyn av de andre som gjennomskuer at han har sett Paradise. Velkommen etter, «mesterdetektiver».

«Det var litt kjipt med Hansi, for’n er tydeligvis ikke så glad i å bli kyssa av gutter, så jeg måtte ta sånn godt tak i’n og strekke leppene mine sånn…»

Som tilfeldigvis er fremgangsmåten til BT når han er på sjekkern også.

«Jeg har jo homofobi, så jeg liker ikke det, så jeg hadde jo mest lyst til å fike te’n,» sier Hansi. Wow.

Jeg har aldri hørt noen være så åpent ærlige om sitt forkvaklede menneskesyn, og samtidig så lite skamfulle over det.

Jeg vet ikke om han bør roses eller kritiseres. Eller begge deler.

«Men ellers så var det jo bare morsomt. Men det er ekkelt.» sier mannen i lærhatten.

Eivind går til Mari.

– Eh føkk den bæste pårtneren æ køn høpe pø, æ, sier Mari.

«Føkk» er forhåpentligvis preteritumsform av «å få» på Øyersk.

Alita går til David.

Carl går til Stian.

Grete går til…(to sek, bare sjekker på nettsidene til TV3 hva hun heter)… Marit.

Taktikeren Ingvild går til Hans Olav, og satser på at homofoben foretrekker en yndig 19-åring fremfor en stormannsgal østfolding som akkurat uttalte at han trenger en villmann i livet sitt.

BT kjæler med brystvortene sine mens han venter på at Hansi skal velge.

Han velger Bjørn Tore. Det er vakkert. Små skritt ut av skapet, Hansi. Små skritt. (Nei, ikke sånne skritt.)

Så skal Plingvild få ta med seg et par til, som skal settes i samme posisjon som henne. Hun velger Alita og David.

Hans Olav forteller BT hvorfor han ikke valgte Ingvild: «Altfor mange jenter som har vinni. Nå skal det bli gutterobinson dette året.»

Hehe. Gullkornene bare renner ut av dem, ytterligere kommentar er overflødig:

BT: Vet du, du vet ikke hvor mye det varmær hjertet mitt.

HO: Nå blir’e boy story.

BT: Åh, det hadde vært herlig.

Alita, David og Ingvild skal konkurrere. De skal spise ekkel mat, først et råttent egg, så kokoslarver, så fiskeøyne.

Alita sliter, prøver å tenke på noe annet, kommer i skade for å se for seg David naken, og brekker seg. Hun er ute.

Neste rett er innvoller. Ingvild gjør et hederlig forsøk, gir opp, og David vinner. Hælvete.

Og han får lov til å velge med seg en av de andre tilbake. Hva. I. Hælvete? Dette blir for dumt. Producer må gå i seg sjæl. Tulletvist.

Mari prøver å snakke taktikk med Carl og Stian.

Carl og Stian prøver å forstå hva hun sier.

Carl er toppfornøyd med at de andre lagene ikke skjønner at de er de to farligste her. «Vi er som to jokrere [sic],» sier han. «Vi ække noen dumme partyboys, lizm.»

Det gjøres klart til Robinson-kamp.

Alita maler krigsmaling på David. Eller, hun maler en søt bamsepote.

«Jeg kjenner at jeg er sint, lett irritabel og forbanna for ingenting.» Intet nytt under solen, med andre ord.

Med en øm og kjærlig finger maler Hans Olav på ansiktet til BT.

«Jeg har trua. Gå hardt.»

Knis.

Christer lover den tøffeste kampen hittil, og det ser jaggu ut til at han holder det han lover. Parene skal løpe opp en ganske bratt fjelltopp, legge trappetrinn på fire trapper på veien, og må altså bære med seg trinnene hele veien opp.

BT er livredd for at David og Alita skal vinne. «Det ville vært kat. A. Strofe.»

Bare det er nok til at jeg nesten heier på dem. Nesten.

Stian gjør alle bookmakere til skamme, og ligger sist. Han synes det er slitsomt.

David og Alita leder, men plutselig har de en trappetrinnsbrikke som ikke passer. Lættis.

BT og HO vinner knepent foran Stian og Carl.

BT viser at han er en enda dårligere vinner enn taper, og hoverer foran de andre med immunitets-kjedet hevet over hodet.

«Det å kunne ta immuniteten og gni opp i ansiktet dømmers, åh, det fryder meg asså.»

Det var forhåpentligvis ikke en eufemisme, men man vet aldri med BT.

Det konspireres før øyrådet. Eivind prøver å få Grete til å stemme på Carl eller Stian.

«Nei!» sier Grete. «Hør på resonnementet til Mari. Hu har jo resonnomert det.»

Lurer på om Grete var flink til å skrive resonnomerende stil på skolen.

«Jeg legger barnet mitt i hendene dine,» sier den alltid like nøkterne og uteatralske Bjørn Tore. «Så mye stoler jeg på deg akkurat nå.»

Han er fortsatt livredd, denne gangen for at Carl og Stian skal ta innersvingen på dem.

Grete har tatt seg vann over hodet og skapt seg veldig stor fallhøyde, mener Bjørn Tore, i et forsøk på å slenge flest mulig metaforer inn i samme setning.

«Hvis det viser seg at dette går gærent, så blir Grete neste mann ut, det skal jeg sørge for,» sier bøddelen fra Fredrikstad, herre over liv og død.

Jeg liker spillet til Paradise nå, sånn skal det være.

Øyråd.

– Dette her blir et annerledes øyråd, sier Christer. Den som får flest stemmer forsvinner i dag, men den tar også med seg partneren sin.

Godt tempo i elimineringsprosessen denne uken. Bra.

(Hehe. Dette øyrådsbildet er egentlig fra en helt annen episode. Men dere merket ikke forskjell, gjorde dere? Eid, ass. Så sykt eid.)

David.

David.

David.

David.

Eivind.

Eivind.

Eivind.

Eivind.

Eivind.

Eivind.

Gosj. David og Mari må hjem. Døvt for henne at resonnomeringen hennes slo tilbake på henne selv. Jeg burde vært forberedt, men jeg så den faktisk ikke komme.

Det gjorde tydeligvis ikke Bjørn Tore heller.

Han fråder: «Fy faen, sier jeg bare. Føkk ju, asså. Føkk dere.»

«Føkk» er ikke preteritumsform av «å få» på østfoldsk.

«Brenn. I. Helvete, asså!» sier han til Stian og Carl, og spytter faktisk på bakken foran dem.

Så sinnssykt, jævlig, forbanna, episk fett. Så deilig å se at seieren hans i Robinson-kampen ikke hadde noe som helst betydning, og at han likevel falt for Carl og Stians grep.

Eivind synes det er ille at de har utnyttet Grete for så å backstabbe henne.

Mari tror det blir krig på øya fremover.

De forlater øyrådet.

David, som ikke skjønner noenting, tydeligvis, prøver å roe ned en illsint BT: «Du vet det Bjørn Tore, det var dem eller oss.»

BT: «Det er ikke dere jeg er forbanna på. Jeg er forbanna på dem tre kukkhuene som sitter her sånn.»

Han skjeller ut og guilttripper Grete for at hun overtalte ham til å stole på dem.

«At jeg kunne være så forbanna naiv, asså. Æsj!»

Det er grining, kjefting og komplett irrasjonelle argumenter.

Så sier Christer «Dette øyrådet er ikke ferdig enda.»

Og så slutter episoden.

Milde Moses, nå begynner vi å prates her, for å si det sånn sagt for å si det minst.

Velkommen til Paradise Hotel, bitches.