• Sjekk alle oppsummeringene til Fiselin her

Jeg fikk ventilert litt forrige uke, og er nå klar for å prøve å se litt mer positivt på det igjen.

Jeg er nok litt farget av min forkjærlighet for Paradise, for egentlig er det jo en kul tvist med de nye deltagerne.

Det er oppvåkning i Utfordrer-leiren.

Mari: Jæ trur dænne her natta her går rætt inn på topp tre på hat når det gjelder vond natt.

Betyr det at hun også har en topp tre-liste på favoritt-vonde netter hun har hatt?

Hun forteller at de har blitt litt stressa av alle de ukjente jungellydene. På et tidspunkt trodde de det var en elefant utenfor [OBLIGATORISK TJUKKASVITS-ALARM].

Det viste seg å bare være Poppe som skulle late vannet.

Jovial og generisk plystrearkivmusikk forteller oss at det er litt sånn lett og koselig stemning. Det er 12. dagen.

Carl sier han er litt mer avslappet enn han var før. Jeg er litt usikker på hvordan han mener det kan være mulig, men kanskje han prøver å fortelle oss at han egentlig er klinisk død.

«Når e var med på Paradise Hotel fekk e aldri lov å spela spellet.»

Dennis, her blir det feil å si «når». Du har vært med på PH én (1) gang, altså blir det «(Den gang) da e var med på Paradise Hotel.»

For andre, til dømes Niklas Vindel eller Kristian René, som har sjekket inn på hotellet henholdsvis 2 og 37 ganger, er det korrekt å si for eksempel «Når han Kristian René va med på Pærradise Hotel spellte han spellet så bra at han ble sændt hjæm hver eneste gang.»

Takk.

Uansett, Dennis tror han speller spellet jævlig bra her inne, for han har ikke blitt oppdaget. Spellet han speller er at det er guttene mot jentene, han er på lag med jentene (noe annet ville vel vært rart?), og prøver å få ut alle guttene.

Og med den slørete, selvtilfredse siddis-droningen sin skryter han av at alt har gått hans vei. Selv da du fikk fiskeslo over deg, eller da Tina og Caroline ble sendt hjem, går jeg ut fra?

Dessuten har han en allianse med Robinson-laget, for der er nemlig pappaen hans.

Cut to: Poppe, som bekrefter både sitt farskap til Dennis og at de er alliansepartnere. Rørende.

De har snakket sammen mye på forhånd, sier Poppe. Så det ømme øyeblikket i episode 1 der Dennis fikk tårer i øynene da han så fattern var bløff? Er ingenting hellig?

Jeg føler at noen har frarøvet meg min uskyld. Verden er et kaldt og kynisk sted.

Mer allianseprat: Veteranene har en allianse på fem. Poppe, Olav, Nikolina, Marit og Francois. Poppe kaller den Poppe-alliansen, og er superfornøyd med det navnet.

«De som bør være redd for den alliansen er de som ikke er med i den alliansen,» påpeker han, før han kommer med annen forståelseshorisontutvidende innsikt som at vann er vått og at kommunisme er jævlig bra på papiret men vrient å gjennomføre i praksis.

Han refererer til Alita og David, som klatrer opp i et tre og snakker om at de har skjønt at det er en allianse, og at de er utenfor den. Så mye for hemmelighetskremmeriet ditt, Poppe.

Poppe klør seg i skjegget og ser om han fant noe han kan spise der.

Ingen fangst denne gangen heller.

Laget som inntil videre er kjent som Utfordrerlaget (slapp innsats i navnekonkurransen i kommentarfeltet, folkens! Ny giv denne uken.) finner en ny ledetråd i jungelen. De får bilder av deltagerne, og skal få velge en fra hvert lag de skal møte, sånn at de kan vurdere hvilket lag de skal reise til.

Bjørn Tore slår over til ivrig-fistelstemmen sin, og sier at det var digg å finne ut hvem de andre deltagerne er, for det har han lurt på i evigheter. Nå er det i gang.

Dennis finner brev på stang.

I dagens konkurranse gjelder det å være smidig og rask (av en eller annen grunn jubler jentene da de får høre dette).

Tre stk skal velges ut, og begge kjønn skal være representert. Kristin, som er queen bee, vedtar at det skal være Carl, Silje og Dennis. Hun velger med andre ord nøyaktig 50/50-kjønnsfordeling, noe jeg synes er på sin plass i stemmerettsjubileumsåret 2013.

Stian jobber på bikiniskillet sitt, og er enig.

Silje, tydelig inspirert av den britiske understatements edle kunst, lover oss at «hvis vi ikke vinner i dag kommer jeg til å gå og drukne meg sjæl.»

Stian håper, som jeg, at konkurransen dreier seg om noe PH-gjengen kan hevde seg i.

Veteranene skal velge sine representanter.

David mener han er smidig og rask.

Tipper han mener han har mye selvinnsikt også.

Francois vil også være med.

Jeg dobbeltsjekker i ordboken om jeg har misforstått ordene «smidig» og «rask».

Jeg har ikke det.

Alle er samlet til kappestrid.

Premien er en buffé av hjelpemidler man kan kose seg med i hverdagen. For eksempel tannkrem. Vi skjønner at det er ekte villmarks-tannkrem, ikke noe sånt syntetisk skvip som vi får her hjemme, for den er rullet inn i et palmeblad.

Kristin oppdager at det er sigaretter der også, og oppnår endelig det klimakset Dennis aldri har greid å gi henne.

Dennis, den evige opportunist, benytter anledningen til å snike seg til en puppetafs, rakkeren.

Konkurransen er stafett, der deltagerne er bundet på hender og føtter, skal plukke opp et kjøttbein, komme seg bort en liten løype, og legge beinet på en tallerken, så tar neste deltager over osv. Til slutt skal sistemann slå beinet på en gongong.

Akkurat sånt som ekte skipbrudne må gjennom, med andre ord. Hvem sa at reality ikke representerte virkeligheten?

I et anfall av Darwin Awards-verdig dømmekraft har altså veteranlaget valgt de to organiske saccosekkene Francois og David til å åle seg de to første etappene, mens Alita, som mest sannsynlig faktisk er både smidig og rask, har som eneste oppgave å vente på kjøttbeinet og slå det på gongongen.

Carl sier at taktikken er «all in fra fløyta går, bare åle fort som faen. Jeg har vært i militæret og har åla mye der.»

Jeg er usikker på om han faktisk er klar over at han nettopp kom med et ganske lættis ordspill, men jeg lar tvilen komme ham til gode. Carl er kul.

Det kuttes til reklamepause i det konkurransen starter. Jeg kan hoppe over den, men dere må se på han fyren som bløffer om at frossen-paien han serverer i middagsselskap er hjemmelaget enda en gang, suckers.

Konkurransen er i gang, og Carl viser at han ikke bløffet om åle-talentet.

Dette er dødsgøy. Voksne folk som må leke bikkjer er alltid moro, og som en bonus ser Francois mest ut som en flyndre på land som vagger mer fra side til side enn fremover.

Han er bekymret for skulderen sin, stakkar, men ikke for at han, som lever av å holde foredrag, ikke vet hva «smidig» og «rask» betyr.

Dennis tar over, og er om mulig enda smidigere enn Carl.

David er skuffet over manglende smidighet og raskhet hos Francois, men da han skal ta over klarer han ikke plukke opp kjøttbeinet en gang, og havner på en eller annen måte sidelengs. Ser ut som han får i seg en del sand, også.

Har jeg nevnt at jeg elsker slapstick?

Vel fremme ved tallerkenen drar Dennis en Northug (nei, ikke en sånn Northug), og venter leeenge med å legge fra seg beinet.

Kristin, som ikke har glemt siggen fra i sted, holder på å klikke på ham. Jeg har aldri vært så glad i Dennis Poppesen som akkurat nå. Til slutt får Silje kjøttbeinet hans (hehe) og slår på gongongen.

Lurer på om Francois vet hva «skadefryd» betyr.

For en konge konkurranse, det eneste som er litt skuffende er at ikke tredjemann på laget også var bakbundet og måtte slå på gongongen med beinet i munnen.

Det er jubelscener hos PH. Silje slipper å drukne seg. Dennis gir Carl, begge fortsatt bakbundet, en brofist med hodet, en såkalt brohead (nei, ikke sånn head).

Poppe, Årets Pappa™ og alliansepartner med sønnen, er ikke fornøyd. Han drar en Gunde Svan og skjeller ut Dennis for dårlig sportsånd.

Dennis, som vil vise at han kan være like irrasjonell og oppfarende som pappaen sin, klikker tilbake, og vi får et aldri så lite innblikk i en typisk, trivelig søndagsmiddag i det Popp’ske hjem.

Men rett etterpå forteller Poppe at det var et spill for galleriet, at han gjorde det for at folk ikke skulle mistenke at de hadde allianse. Litt uklart om Dennis var med på spillet. Shit, der lurte han meg faktisk. Well played.

Døvt for meg å bli eid av Poppe.

Pærra kan velge fem ting, og Kristin velger skuffende nok å ikke krangle på å få sigg. Siden de fikk pizza av veteranene i episode to, deler de litt mat med veteranene denne gangen. Ungdommen nå til dags.

Nikolina tar gladelig i mot, men synes det er rimelig dumt å mate motstanderne sine. Men så er de jo ikke «de skarpeste knivene i skuffene», som hun sier. Hehe.

Tvist. Stian og Alita skal bli igjen. Alle får pækkern.

Utfordrerlaget finner en ny nøkkel, og får låst ut en håndfull halsbånd fra kisten. Hun dama fra Bryne som jeg ikke husker navnet på roper ut på kødd at det er immunitet. Men så slenger hun på en neida, for å understreke at det bare var på kødd.

Men da Mari leser brevet viser det seg at det er immunitet, likevel.

Klassisk «morsomt fordi det er sant»-kødding fra Bryne-dama der, altså.

De bestemmer seg for å holde immuniteten hemmelig for motstanderne, luringene.

Carl er litt redd for hva som kan skje med Stian, og vi får en liten montasje av male baonding, der Carl strammer muskler, Stian kødde-lukter under armene til Carl, og de kaster et eple frem og tilbake, akkompagnert av Bryan Adams.

«Vi har det jævlig gøy sammen og driver alltid og kødder og lager no ting og kaster ting.»

David, Nikolina og Francois har gått ut i vannet for å tisse. Han er nervøs for Alita.

Jeg blir også tissetrengt når jeg er nervøs.

«Nå vet jeg nesten ikke hva jeg skal tenke engang, men jeg tør nesten ikke spekulere i hvorfor hun og Stian skal være igjen.»

Stian, som det smått tomsete naturbarnet han er, rister av spenning før Christer skal avsløre hva som foregår.

Stian kjenner igjen utfordrerlaget, for han har sett på «Farmen» (eller, mer sannsynlig, han har googlet Ingvild+Farmen+nude).

Hun fra Bryne som jeg ikke husker hva heter, heter Grete. Grete Thorsen faktisk. Som jo gjør det naturlig å spørre seg om hun kanskje er Dennis‘ ukjente søster/Poppes ukjente datter.

Eller er det bare sånn at alle i Rogaland har samme etternavn, litt som at alle sikher heter Singh?

Stian og Alita får litt tid til å selge inn sine respektive lag for de nye deltagerne. Stian prøver relativt usubtilt å rekruttere gutta, slik at PH-gjengen endelig kan markere seg i tevlinger der andre ting enn raskhet og smidighet er utslagsgivende.

Alita på sin side vil rekruttere nytt blod slik at hun kan få vannet ut Poppe-alliansen. Alita er smart, ikke bare har hun gjennomskuet Poppe-alliansen (og at han står i ledetog med Dennis), hun har til og med truffet blink på hva alliansen heter.

Men samtidig er hun sammen med tommelring-David. Mystisk.

Nå skal utfordrerne finne ut hvordan de vil fordele seg på de andre lagene.

Mari har på seg en hatt som gjør at hun ser litt ut som fugleskremselet i Trollmannen fra Oz.

I god gammel Pærra-ånd ber Christer dem om å «stelle» seg bak det laget de vil til.

Mikkel går til Alita.

Eivind går til Stian.

Grete til Stian.

Ingvild til Stian.

Mari drar en Mangne-finte og later som hun skal gå til Alita, men så bare neida, også går hun til Stian. Tøysejenta. Håper hun tar på seg et palmeslips til neste øyråd.

Bjørn Tore går til Stian.

Stian er lykkelig over å få nye venner, og bedre sjanser i konkurranshjene. men det er visst egentlig en taktikk fra utfordrernes side: de skal tape med vilje, få ut Pærra-folket, sånn at de blir flertall. Dette kan bli spennende, og selvsagt litt ufair, i og med at utfordrerne har immunitet.

Jeg sliter for så vidt litt med å skjønne hvorfor det er bedre å tape med vilje og stemme ut sine egne lagkamerater enn å vinne og svekke det andre laget, men så ble jo jeg nettopp eid av Poppe også, da.

Uansett, for å overleve nå er P-gjengen nødt til å klare å samkjøre seg. Med andre (Amirs) ord: de er focked.

Christer sier at de ikke lenger heter Paradise og Veteranene, men lag Nord og Sør. Det betyr vel at jeg må avlyse navnekonkurransen over, dessverre. Samtidig sparer jeg meg for ydmykelsen ved å ikke få inn noen forslag to uker på rad.

Dagen etter. Kristin og Dennis spekulerer på veldig lavt nivå hva som har skjedd med Stian. Hun lurer på om han kanskje har sittet innelåst i et bur hele natten. Dennis mener det bare er tilfeldig at de valgte ham.

En båt kommer, og jeg kan se med en gang at den ikke er autentisk, for den er ikke surret inn i palmeblader. Slapt.

Alle hilser på hverandre.

Det passer Silje midt i ryggen at de nye kom nå. Jeg er ingen anatomi-doktorlege-ekspert med noe fancy vitnemål fra en eller annen gjev folkehøgskole, akkurat, men jeg tror hun sikter til stumpelumpen.

Paradise-gjengen snakker om at de nye deltagerne ikke kjører noe taktikk. Det faller dem ikke inn at de kan ha immunitet engang. Herregud, hvordan kan disse menneskene, som er rekruttert fra det mest backstabbende, intrigante realityprogrammet som noensinne har sett dagens lys, være så vanvittig naive?

Forbanna evolusjonsmessige blindveier, hele gjengen, de er som dronten, den vingeløse fuglen på Mauritius som ble utryddet da europeerne gikk i land, fordi den var så servil og godtroende at den praktisk talt tredde seg selv på sjømennenes sverd.

Bjørn Tore sier han er stappfull av fordommer mot Paradise, at han slår alle over en kam. For ham er de ikke individer engang.

Fine, brune holdninger du viser her, Bjørn Tore Bekkeli, eller skal jeg kalle deg ved ditt egentlig navn, Bjørn Tore HITLER? Neida. Han er ikke som Hitler.

Hitler var diktator, Bjørn Tore er bare butikksjef.

Båten ankommer Veteranene, og David, stakkar, er så stressa at alle de gamle talefeilene han har brukt en formue hos logoped for å bli kvitt, dukker opp igjen.

Mikkel viser stolt frem kniven han har stjålet.

David har fått roet seg, og har klart å stagge alle talefeilene bortsett fra sj/kj-svikten. Han synes det er shjempespennende.med nye deltagere.

Robinsonkamp: denne gangen er det viktig å ha god balanse, og god lagmoral.

Det er tydeligvis stafettuke, og derfor er det stafett nå også. Det er en hinderløype der de skal hente vann i bøtter, og helle det ned en renne for å slukke tre bål.

Bjørn Tore er fornøyd med at det er en hinderløype. Da er det lett å tape med vilje uten at noen merker det.

Mari overspiller kløneriet sitt så mye at jeg begynner å lure på om hun virkelig ser på deltagelsen sin her som en audition for fugleskremselet i Oz.

Dennis er oppgitt over at alle de nye folka, tidligere Farmen- og 71-vinnere, driter seg ut og ikke klarer noe selv han fikk til. Han klarer likevel ikke resonnere seg frem til at det er sabotasje.

Lag Sør (altså Robinson-laget) vinner. Hans Olaf er fornøyd med å ha slått folk fra Farmen og 71 (jeg kaller det bare «71» fra nå av, for jeg orker å ikke å finne frem det grad-symbolet hver gang), og i all hans selvgodhet faller det selvsagt ikke ham heller inn at de tapte med vilje.

Det er øyråd. Jeg er litt cranky igjen for at Pærra-gjengen har trukket det korteste strået nok en gang, og lurer litt på hvorfor producer ikke er mer interessert i å beholde disse deltagerne. De er jo definitvt bedre TV enn de fleste andre her.

Etterarbeidsprodusenten innser at episoden er litt for kort, og fyller på med veldig lang og kjedelig innsnakk og tompreik før det skal stemmes.

Blablabla, spør Christer.

Blablabla, svares det.

Så avsløres det at utfordrerne har immunitet. Tydelig at PH-gjengen synes det er like døvt som jeg synes.

Det stemmes.

Silje.

Silje.

Carl.

Carl.

Carl.

Dennis.

Dennis.

Dennis.

Dennis.

Carl 3, Dennis 4, der altså. En stemme igjen.

På den siste lappen står det…

Mangne.

NOOOOT. Høhøhøhø.

Det står Dennis, og han må reise hjem, nok en gang uten å ha fått spelt spellet.

Litt døvt, men jeg er først og fremst glad for at det ikke er Carl.

Dennis er tapper, og Kristin griner.

Bjørn Tore tenker på bilær, båtær og en Endlösung på Paradise-problemet.

Mari drømmer om å en gang få besøkt trollmannen og spørre om han kan gi henne en hjerne.

Husker dere da Dennis måtte reise hjem fra Pærra, og de gjenværende hadde uironisk ett minutts stillhet for ham?

Det skjer ikke denne gangen.

  • Sjekk alle oppsummeringene til Fiselin her