Robinsonekspedisjonen episode 11: Hans Olaf spooner en stein og alle griner (av Ringenes Herre-temaet?)

Hei. Det er 24. november, Tom Hanks‘ sønn Colin fyller 36 år (dere trodde også han var eldre, ikke sant? Sprøtt!) og vi er kommet til episode 11 av Robinsonekspedisjonen 2013.

Det aller første som møter oss er truppen vandrende tilbake fra øyrådet hvor David ble sendt hjem. Stian er i det promiskuøse hjørnet og byr seg frem med å la venstre BH-stropp henge forførerisk ned på overarmen.

#1.jpeg

Alita: «Det måtte skje før eller siden.»
BT: «Ja, dere har holdt lenge.»
Alita (vantro): «Ja, helt utrolig lenge, faktisk!»
Jeg er helt enig. For vi snakker om at Alita har dumpet David, ikke sant?

Det er tid for hjemlengsels-emo-bonanza.

Alita viser frem en gave hun har fått av David. En ugle-button han kjøpte med fra Barcelona. Romantikeren.

#2.jpeg

Så begynner hun å grine fordi hun savner, ikke David, men lillesøsteren sin. (Rett skal være rett: det KAN jo tenkes at «lillesøster» er et kosenavn hun har på David. Jeg har hørt om mindre beskrivende kallenavn, for å si det sånn.)

BT tegner hjerter i sanden.

#3.jpeg

«Hvis man er så vågal at man begynner å tenke på dem nærmeste, så gjør det skikkelig vondt.» Det er bra BT, steng alle menneskelige følelser inne i det mørke lille kottet ditt som en gang var et menneskehjerte.

#4.jpeg

«Eg ha lyst på breeev,» sier Grete, med den knirkete Bryne-stemmen sin som er som skapt for sutring. Som det barnet av internett han er, kan ikke Carl skjønne hvorfor. «Brev er kjedelig.»

#5.jpeg

Grete begynner også å grine.

Alita ler.

#6.jpeg

Tipper David griner.

Hans Olaf prøver å spoone en stein.

#7.jpeg

Det regner. En skikkelse i sort munkekutte går rundt i leiren.

#8.jpeg

Jeg håper et øyeblikk at det er Kristian René, forkledd som El Muerto, som skal komme inn i konkurransen og dømme levende og døde. Men det var bare Alita i regntøy, som finner et brev fra Christer. Nedtur. Brev er kjedelig, i hvert fall i forhold til El KriRé.

Det står at de skal lage pil og bue. Alita og Bjørn Tore sniker til seg de beste råmaterialene før de andre våkner. Hun har laget pil og bue før. Stian har bare laget det en gang før, det var en sånn jalla-pil og bue som ikke funket i det hele tatt. Han er skjønn, dah.

Hansi får tusenmetersblikk og går inn i storviltjegermodus.

#9.jpeg

Så spaserer ringens brorskap bort til kappestriden i Kløvendal, hvor den selvhøytidelige Christrond venter.

#10.jpeg

Ok, dette er gøy, vi fortsetter Ringenes Herre-joken litt til.

#11.jpeg

Stian er åpenbart den godmodige, servile Sam, som har mancrush på sin mester, Carl-Frodo. Vi har den litt shady trollmannen GandOlaf den Grå med den fjollete hatten, vi har BjørnToromir, som i sin arroganse tror at han alene er sterk nok til å bære ringen uten å bli korrumpert av den, uvitende i sin selvgodhet at den allerede har vridd ham over til den mørke siden. Så har vi et knippe uinteressante kvinneroller, som er mest til stede for å dekke over den åpenbare homoerotiske underteksten i sagaen. Blant dem kan nevnes Gretwen, som bruker stort sett hele sin tid på å stirre lengtende ut i luften med tårer i øynene og bevrende underleppe, samt Maritowyn, skjoldmøen som slåss som en mann.

Neida, det her var bare på kødd. Jeg er ikke sånn LotR-taper, altså.

De skal skyte på blink. Den som kommer nærmest bullseye får velge først av diverse fristende artikler: toalettsaker, norsk snop, knekkebrød (som Marit av en eller annen grunn blir gira av), hamburger og pommfriiii (Christer, det uttales pommfriTTT, for føkks sake.), øl og tobakk, håndkle og liggeunderlag, pluss en mystisk boks der det kan ligge hva som helst, bortsett fra fred på jorden eller nøkkelen til et langt og lykkelig liv.

#12.jpeg

Også har han brev hjemmefra! Den som går for brevene kan velge brev til seg selv og tre andre. Grete har sinnssykt lyst på brev, og griner litt til.

#13.jpeg

«I would rather share one lifetime with you, than face all the Ages of this world alone. I choose a mortal life.» Neida.

Reklamepause.

Grete skal skyte pil og bue, og griner enda litt til.

#14.jpeg

Marit treffer ganske bra.

Bjørn Tore bommer kraftig, men treffer blink på kraftsalven sin etterpå: «Piss, assa. PISS!»

Hans Olaf: «Fordi at jeg hadde lagt en bue med veldig trekk i, så var jeg veldig spent før den første pila, så jeg valgte å ikke stramme buen for mye, jeg ville gi den minimal fart og heller en krum bane til å lande i sirker’n enn å fyke rett over.»

Hold kjeft a, din pretensiøse taper.

#15.jpeg

Han treffer ganske bra, men ligger fortsatt under Marit, som aldri har laget en bue før i hele sitt liv.

De skyter to runder til.

HO: «Jeg valgte å ta buen ned, i håp om at an sku lande i senter. Men den ble litt for harld.» Han skyter utenfor blinken. Lol, som jeg pleier å si når jeg ler høyt.

Det er altfor lite konkurranseinstinkt i spill. Alle heier på hverandre med oppmuntrende ord. Tapergjeng.

BTs siste skudd er også dårlig. Han kaster buen på sjøen i raseri.

kast

Marit leder fortsatt, og det er bare Hans Olaf igjen.

«Når jeg sku legge tredje pila der så tenkte jeg at nå må jeg være veldig nøye.» Han skyter langt utenfor igjen. Skadefryd er min eneste form for fryd akkurat nå.

«Marit hadde et flakseskudd. Hu veit jo ikke foran og bak på ei pil og bue i det hele tatt. Men det er moro at dem har flaksen på sin side, jeg unner dem jo det.» Det var raust av ham. Han vet jo at når det først kommer til EKTE jakt, på sovende, tamme antiloper som avlives på en meters avstand etter at den lokale guiden har skutt den litt mør først, da er han numero uno.

Marit velger brev. Det er spennende hvilke tre andre hun velger å gi brev til. Grete benytter anledningen til å grine.

#16.jpeg

Det er konsensus om at de som har barn hjemme bør få brevene, altså Hans Olaf, Bjørn Tore og Stian. Tre stk. drømmepappaer der, gitt. (Skal innrømme at det kom litt bardus at Stian hadde sneip/pudding/kalv. Er det noe jeg burde ha fått med meg?)

Men Marit har tydeligvis ikke fått memo’et, og gir brev til Grete (som beviser en gang for alle at sutring lønner seg), Alita og Bjørn Tore. Hans Olaf er krenka.

Fett, dette gir kime til forsmådd krangling etterpå.

Hans Olaf velger godteri, for å trøste seg selv, samt kjøpe seg venner/markere hvem som ikke er inne i varmen.

#17.jpeg

«Jeg vil ikke si noe mer om Marit enn det,» sier han, før han fortsetter: «Hu får stå for sine handlinger sjøl. Jeg synes det er jævlig dumt. Men når hu velger bort meg så er det i hvert fall ikke snakk om at jeg skal dele no godteri med den kjerringa, det kommer aldri til å skje.» Men noe mer enn dét vil ikke seksåringen fra Hurum si om det.

Alita går for den mystiske boksen. Det hadde jeg også gjort.
Carl velger pilsen, og gir snusen til Bjørn Tore, som blir mer glad for den enn for brevet hjemmefra.
BT velger hårproduktene, ikke fordi han trenger det selv (hehehe), men for å bestikke jentene.
Grete tar burgeren og deler den med Marit.

Tilbake i leiren leses det brev.
Og grines.

#18.jpeg

Og grines.

#19.jpeg

Sku’ tru det var «Hver gang vi møtes» vi satt og så på her! Badabisj.

BT: «Hva er det som kan gi mere motivasjon enn atte døm personene man elsker ønsker deg lykke til?» Njæ, i ditt tilfelle måtte vel det være å bli utnevnt som fører og den nye messias for et helt folk, som ser til deg for at du skal gjenreise deres nasjonale stolthet og storhet etter et forsmedelig nederlag i forrige krig. Men nå sporer vi av. «Nå kan det komme hvem som helst utfordring, og det kommer til å prelle av meg som vann på regntett jakke.»

Alle går rundt og takker hverandre. Hans Olaf får ikke ta del i gledestårene. Han skuler bort på dem, Marit især. Har hun uforvarende skapt en superskurk?

#20.jpeg

Alita åpner den mystiske boksen. Det er masse spenn i den. Hun skal bruke det på tatovering. Marit lurer på om hun skal dele det med noen, og Alita ler det vekk. Men Marit fleipet ikke, og det oppstår en litt rar situasjon. Hun hadde kanskje ventet å få noe igjen for brevet hun ga til Alita? Vi får håpe dette fører til mer bitterhet og konflikt.

Det gjøres klart til Robinsonkamp, og Alita benytter anledningen til å spise en ulovlig tunfiskboks (hun spiser innholdet, ikke boksen, altså) som hun og David gjemte unna før han ble sendt hjem.

#21.jpeg

Hun bare: «My prrrrrrrrrecious!» Sorry, der gjorde jeg det igjen.

Bjørn Tore mener Hans Olaf og Alita ligger dårligst an i et øyråd.

Christer slår an en barsk pose med spirit fingers, og konkurransen begynner.

#22.jpeg

Deltagerne skal dykke etter en flaske hvor det ligger et brev med en oppgave som må løses. Hans Olaf er skuffa over at det er svømming igjen. Storviltjegere svømmer nemlig ikke.

Han klarer ikke engang hente opp flasken. Carl er forbauset over at de andre er så ræva til å svømme, og jeg må si meg bittelitt enig. Ikke at jeg er noen Mark Spitz selv, men så er ikke jeg med på Robinson heller.

#22B.jpeg

For at seere som ikke kan lese også skal få vite hva oppgaven i flaskeposten går ut på, får vi høre Christers voiceover lese brevet (med klassisk skipbrudden-font, for den autentiske Robinson-følelsen™), med en helt lættis cheesy ekko-effekt: «En klokke startet da jeg sa klar-ferdig-gå. Det gjelder å komme seg inn i første sirkel så nærme 15 minutter som mulig. Den personen som går inn i sirkelen nærmest 15 minutter vil være den første duellanten til å konkurrere om immunitet.»

#22C.jpeg

Konkurransen går altså ut på å vente.

Carl legger seg ned i vannkanten og slapper godt av.

#22D.jpeg

Carl er så konge, ass.

Grete går inn etter 7:50. Det blir litt tidlig igjen, Grete.
Stian prøver å måle solens gang med hånden sin, og kommer inn på 14:23, og er i finalen. Flink gutt.
De andre må ta en ny runde. De skal bygge et tårn av klosser og samtidig gå ut av sirkelen innen fem minutter.

Hans Olaf er den eneste som går ut av ringen innen fem minutter, og vinner. Mannen som ikke greide å dykke ned på et par meters dyp er altså i finalen.

Hansi mot Stian i finalen. De skal bygge trinn oppover en stige, og må ta med seg trinnene oppover.

#22E.jpeg

Hans Olaf vinner overlegent, og er immun i neste øyråd.

#23.jpeg

Jentene pynter seg med sterilan og lypsyl før øyrådet.

#24.jpeg

Alita håper å få ut Bjørn Tore, og at Carl og Stian er med på det. Bjørn Tore vil ha dem med på å stemme ut Alita, og det ser ut til at de går med på det.

Bjørn Tore benytter sin gudegitte rett som alfahann til å lukte på jentene i haremet sitt.

#25.jpeg

Carl og Stian diskuterer hvem de skal stemme på. Igjen sitter de med de viktige vippestemmene, og igjen blir de undervurdert av begge de andre alliansene. Håper det varer hele veien til finalen.

Øyråd. Alita synes det var tøffere enn hun hadde trodd å få brev hjemmefra. Det er litt påfallende hvor lite hun faktisk bærer preg av å savne David, og ekstra artig hvis man sammenligner med for eksempel hvor sinnssykt emo Andreas ble da Camilla, en dame han hadde kjent i to uker, røk ut av Paradise i fjor. Han lå inne på rommet sitt i dagevis og luktet på jakken hennes.

Christer pirker borti Hansis bitterhet for at Marit ikke ga ham brev. Det utarter til en krangel om hvor mange Malaco-saltsild Hans Olaf har gitt til de andre.

#26.jpeg

«Jeg har lært at man skal dele fordi det er flott å dele, og man skal aldri gi bort noe, for så å kreve noe tilbake,» sier filantropen fra Fredrikstad.

Marit er krenka for at hun er den eneste som ikke har fått saltsild. «Du ga ikke meg no brev, og da får ikke du no godteri av meg,» kontrer storviltjegeren fra Hurum.

Bjørn Tore støtter Marit, uten forbehold. «Det er fordi han har fått brev, derfor respekterer’n det,» svarer Hans Olav. Jeg er tilbøyelig til å gi Hansi rett her, altså. Skulle likt å se BT opprettholde den papirtynne zen-fasaden sin om brevet hans hadde havnet på bålet.

«Skaff deg unger sjøl, Marit, og kjenn på den følelsen!» Fet hersketeknikk, Hansi.

«Du kan jo ikke bli sur for at du ikke fikk noe brev,» sier Marit, som tidligere i episoden synes det var rart at Alita ikke ga noe av pengene sine til henne. «Æ synes det e skikkelig dårlig gjort at du skal straffe mæ for at æ ikke valgte dæ.» Shit, hun hadde visst skikkelig, skikkelig lyst på den saltsilden.

«Det er forferdelig stygt, Hansi, det du gjør nå asså,» sier BT, mens den høye hesten han har plassert seg på galopperer ukontrollert bortover moralismens vidder.

#27.jpeg

Dette er en av de merkeligste kranglene jeg har sett uten at det har vært alkohol inne i bildet.

Det stemmes.

«Dere har ikke lov til å stemme på dere selv, dere har ikke lov til å stemme blankt, og det skal kun stå ett navn på lappen.» Eh, jeg tror de har fått med seg det nå, captain obvious.

#28.jpeg