– Du kan selvfølgelig lage en konvensjonell film, sier regissør Kaspar Synnevåg.

– Den vil gå sånn noenlunde, bare litt dårligere enn for noen år siden, men den treffer ikke like sterkt følelsesmessig lenger.

Synnevåg har valgt å gå en annen vei i sin kinodebut. Denne helgen hentet han nemlig YouTube-duoen Prebz og Dennis inn i kinosalene, til stor suksess.

«Prebz og Dennis: The Movie» føk rett opp på andreplass på norske kinolister med over 15.000 besøkende, kun slått av skrekkfilmen «Annabelle 2».

Dette til tross for at den ifølge negative anmeldelser var som å se en og en halv time med YouTube-sketsjer.

Eller kanskje nettopp derfor.

– Verden og visuelle uttrykk er i en vanvittig akselererende omveltning og det slår ut masse rare nye mekanismer fra måned til måned som ingen aner hva er, sier Synnevåg.

Han har laget filmen sammen med Henrik Kielland Ulving, med Synnevåg på sett og Ulving i klipperommet.

Duoen har jobbet sammen lenge, og dagens suksess har bakgrunn i et tidligere prosjekt de jobbet med.

– Vi laget et talkshow på nett som het «Kvitter» for Bergens Tidende, Aftenposten og VGTV i fire sesonger. Det handlet om sosiale mediestjerner, og der traff vi først Preben, altså Prebz, og en sesong senere også Dennis.

Det var etter dette at Synnevåg fikk ideen til å hente duoen inn i en kinofilm for et publikum som ikke har det samme forholdet til kino som hans generasjon.

– Vi har vi sett på filmer som betydde mye for å vekke vår interesse, som «Mannen med den nakne pistol», «Olsenbanden» og «Politiskolen», filmer som ga de første magiske timene i mørket som senere kunne utvikle seg til all slags andre smaker. Det prøver vi å gi til folk som kanskje er vant til å bli underholdt på en iPad.

– Så det er entry-level kinoopplevelse?

– Ja, nettopp!

– Kunne ikke bruke navnet som påskudd

Synnevåg beskriver filmens målgruppe, barn og unge i alderen 8-16, som et ekstremt kresent publikum – i stor grad definert av nærheten de får til heltene sine i sosiale medier.

– Det er en tillit mellom mottaker og avsender som er helt unik i forhold til andre uttrykk tidligere. Den tilliten kan vi ikke bryte når vi lager en kinofilm om Prebz og Dennis. Vi skjønte heldigvis tidlig at vi ikke kunne tre et eller annet konsept nedover hodene deres og bruke navnet deres og publikumsmassen deres som et påskudd for å få lage vår greie.

Filmen har fiktive elementer, samtidig som den dokumenterer ekte mål i livene til Prebz og Dennis, som å lete etter kjæreste eller gå ned i vekt.

Synnevåg la stor vekt på å beholde den lekne og oppstykkede formen fra YouTube-kanalen, men forsøkte samtidig å binde det sammen til en filmatisk helhet.

– Vi har en nøye utpenslet fortelling på halvannen time i bunn som gir en følelsesmessig utvikling og uttelling. Det er da publikum i salen klapper. Ikke på billige jokes, men når det skjer ting som betyr mye og som Prebz og Dennis har jobbet veldig hardt for veldig lenge.

«Denne joken kommer ikke publikum til å ta»

I stedet for å skrive et tradisjonelt manus jobbet Synnevåg utifra en sceneoversikt med et utgangspunkt og et utfall.

Veien mellom de to punktene var som oftest improvisasjon – en teknikk han lærte da han hadde regissør Mike Leigh som veileder på filmskolen i London.

– Det er litt vittig, han lager jo veldig annerledes filmer.

– Jeg vil tro Prebz og Dennis kjenner sitt publikum bedre enn dere som lager filmen. Er de inne og hjelper dere med timing og slikt?

– Klart det, de har vært med i alle faser. Det er sånn, «denne joken kommer ikke vårt publikum til å ta, den må dere kutte».

De mange terningkast to-anmeldelsene oppleves ikke som særlig relevante for Synnevåg.

Han har heller har lyttet til tilbakemeldinger fra testvisninger hvor nettopp den oppstykkede YouTube-aktige formen har blitt trukket frem som et stort pluss.

– Filmen er så moderne at det er vanskelig å forstå den fullt ut. En film som «2001: En Romodyssé» var også det. Den fikk elendig mottagelse, men etter et halvt år hadde den nådd fra østkysten til vestkysten, og da mente folk at den var et mesterverk. Ingen sammenligning forøvrig.

– Nei.

– Utover den jeg antydet ved å nevne den.

– Hehe.

– Hehe.

–De har ikke tålmodighet

Synnevåg sier han og Ulving hele tiden har vært opptatt av hvem de forteller historien til, selv om formen kan virke slitsom og forvirrende for enkelte.

– Er du satt i en gammel konvensjonell filmform er du kanskje litt for treg til å henge med, men hadde vi lagt oss der ville vi skuffet målgruppen veldig, sier Synnevåg.

– De har ikke tålmodighet til det. En 12-åring som ser YouTube i dag er mye kvikkere og smartere og forstår mye mer mye raskere enn en voksen publikummer. De blir drillet på den nye virkeligheten vi lever i fra de er små.

Fordi mange foreldre også vil ende opp med å se filmen i målgruppen jobbet han likevel med å få inn et ekstra lag av referanser og en følelsesmessig klangbunn i fortellingen, noe han gir et eksempel på i denne videoen:

Han tror det finnes noe å hente også for de eldre seerne.

– Filmen er en bromance-komedie, så det er mye ekte kjærlighet mellom linjene. De har en kranglete og tøysete stil hvor de gir hverandre kred og bygger hverandre opp mellom linjene. Følelsene er ekte og kan appellere til alle, samtidig som det er dokumentariske elementer som gir en inngang til universet. Har du en sønn på 13 som elsker Prebz og Dennis vet du kanskje ikke så mye om dem, men ser du denne filmen blir du kjent med dem og skjønner hvorfor han liker dem så godt.

– Snakker med hver enkelt

Synnevåg mener han selv også har tatt lærdom av samarbeidet.

– Jeg kommer jo egentlig fra tv, og det har alltid vært et litt opphøyd produkt, med tv-stjerner og en avstand mellom sender og mottager, hvor man drar veksler på den avstanden, sier han.

– Prebz og Dennis snakker med hver enkelt. Folk kommer hjem til dem og ringer på døra klokka to om natten hvis de har opplevd noe kjipt. Og de åpner døra og sier selvfølgelig «gå hjem og legg deg», men er i hvert fall hyggelige og skriver autograf. Jeg har vært med dem rundt på møter med fans, og de kjenner enormt mange av dem fra før. De har 230.000 følgere, og de fleste har de tatt bilde med eller skrevet en autograf til en eller annen gang.

Synnevåg mener denne typen suksess får mange i den tradisjonelle mediebransjen til å klø seg i hodet.

– Hvordan kan fire mennesker generere like mye trafikk som redaksjoner med to hundre mann og enorme budsjetter? Jeg tror svaret ligger i nærheten de skaper. Mange norske YouTubere er de beste vennene til de som ser på. Du spiser kanskje middag med familien din og er sammen med dem av og til, men mange ser på sin favorittkanal i mange mange timer hver dag, på en skjerm som er så langt fra dem, sier Synnevåg og holder opp en flat hånd rett foran ansiktet.

– Den måten å forholde seg til publikum og den tilliten som blir bygget tror jeg er nøkkelen til å lage noe som helst i vår tid. Det er derfor de tradisjonelle mediene feiler mer og mer nå, og publikum taper interessen. I den grad de fortsatt ser på, er de mindre engasjert. Film betyr ikke det den engang gjorde.

– Leste 500 kommentarer på YouTube

Han trekker frem en uttalelse «Taxi Driver»-manusforfatter og senere regissør Paul Schrader kom med på podcasten til Bret Easton Ellis nylig da Ellis spurte hvorfor film var så mye bedre på 70-tallet.

– Schrader sa at det er blitt laget like gode filmer siden, men at film var bedre fordi det betydde så mye for publikum. Film var viktig. Hadde du kjærlighetssorg søkte du til film for å finne ut av det, var det krig i Vietnam søkte man til film for å finne svaret. Det er ikke bare en teknisk øvelse, det handler om å skaffe en felles forståelse med dem som ser på. Det lykkes Prebz og Dennis så ekstremt med, med å gjøre seg relevant for sitt publikum.

Et av Synnevågs beste minner fra å lage filmen kom da den første teaser-traileren ble publisert.

– Jeg leste noe sånt som 500 kommentarer på YouTube den kvelden om at «jeg gleder meg så mye at jeg ikke kommer til å få sove i natt», sånne ting. Det er jo det film handler om, å røre et stort publikum. Det er mange uttrykksformer hvor man sier at «treffer du én, har du lykkes», men jeg mener at folk som snakker sånn om film har ikke forstått hva film er for noe. Det er en veldig dyr og bred kunstform, og fikk posisjonen den har fordi man nådde de store massene og fikk dem til å føle noe. Klarte vi det allerede med en trailer, å gjøre så mange barn kjempeglade og spente, så har du lykkes mer enn jeg har gjort noen annen gang i mitt liv, på et grunnleggende plan.

Fremover håper Synnevåg at «Prebz og Dennis: The Movie» skal gjøre det lettere å få til hans neste prosjekt, en mockumentar hvor han både har skutt en ti minutter lang testfilm og er godt i gang med å skrive manus.

– Den handler om en gruppe mennesker som dyrker konspirasjonsteorier. Alle mockumentarer jeg elsker er karakterdrevne, og i de miljøene er det så ekstremt mange vittige, komplekse og interessante karakterer. Så nå ser jeg på YouTube-vidoeer av folk som dyrker det, for å finne de rette karaktertrekkene.