Halv seks torsdag morgen amerikansk vestkysttid, i Samuel Goldwyn Theatre i Hollywood, offentligjør The Academy of Motion Pictures Arts and Sciences hvilke filmer som er nominert for årets Oscar-statuetter.

Blant dem vil vi trolig finne en lang rekke filmer fra den amerikanske distributøren The Weinstein Company, med deres titler «Silver Linings Playbook» og «The Master» i førersetet. Sjefen for selskapet, Harvey Weinstein, har gang på gang vist at han behersker spillet som leder frem til nomineringer og statuer: Siden 1990 har han omtrent 300 nominasjoner på samvittigheten.

Nå har kongen av Oscar også den norske kandidaten «Kon-Tiki» i stallen. Derfor er det bare å bestille flybilletter til Los Angeles for Rønning, Sandberg og co.

Hva er hemmeligheten bak Weinsteins suksess? Noen hevder han driver med urent spill, og at han er ansvarlig for flere svertekampanjer mot konkurrerende filmer. I 1999 skrev journalisten Nikki Finke en artikkel i New York Magazine om Oscar-metodene til Harvey Weinstein, som på den tiden ledet selskapet Miramax.

I artikkelen hevdet hun at Miramax brukte opptil 20 ganger mer penger på oscarkampanjer enn konkurrentene, og at Weinstein personlig hadde fortalt journalister og kritikere at rivalen «Saving Private Ryan» «når toppen etter 20 minutter» og at «den ikke vil være å regne med i desember». Finke gikk så langt som å si at hvis Miramax’ kandidat «Shakespeare in Love» vant over Spielbergs kritikerroste krigsfilm, ville det utelukkende skyldes selskapets «blitzkrigskampanje».

Noen dager senere vant «Shakespeare in Love» syv oscarpriser – blant dem for beste film.

Weinstein revolusjonerte på mange måter hvordan oscarkampanjer føres. Ifølge Peter Biskinds «Down and Dirty Pictures: Miramax, Sundance and the Rise of Independent Film» begynte revolusjonen i 1990, da det ferske selskapet hadde to titler de mente burde ha Oscar-sjanser: det italienske melodramaet «Cinema Paradiso» og den irske tårepersen «My Left Foot».

På denne tiden var de store studioene enerådende i oscarsammenheng. Ingen andre selskaper hadde ressursene og innflytelsen som trengtes for å overbevise Akademiets 6000 medlemmer.

– Det eneste vi gjorde for å endre reglene, var at vi ikke satt på hendene våre og ventet på å bli slått, fordi noen andre hadde mer penger, makt og innflytelse. Vi gjennomførte i stedet en geriljakampanje, forklarer Harvey Weinstein i boken.

«Kon-Tiki»-regissørene Joachim Rønning og Espen Sandberg.

Kampanjen gikk ut på å henvende seg direkte til medlemmene. De visste at hver stemme telte, og satte opp flere visninger av filmene sine enn noen andre. Blant annet hadde de egne visninger der akademiets medlemmer hadde juleferie, samt på filmindustriens eldrehjem, fordi du fint kan være stemmende medlem av akademiet selv om du er avhengig av jernlunger.

I tillegg leide de inn etablerte og pensjonerte skikkelser fra Hollywood som snakket opp filmene til sine kolleger. Harvey ringte personlig rundt til medlemmer og skrøt av filmene sine. Senere, da selskapet ble større, brukte han stemmegivning som en inngangsbillett for videre samarbeid. Til et regissørmedlem skal han ha sagt: «Jeg har veldig lyst til å jobbe med deg i fremtiden. Synes du ikke «The Piano» er en utmerket film?».

Oscarutdelingen i 1990 ble Miramax’ og Weinsteins store gjennombrudd: to statuetter til «My Left Foot» og én til «Cinema Paradiso». Siden gikk det slag i slag. Oscar-nominasjoner og priser ble selve smykket og beviset på at Miramax var et selskap å regne med.

Høydepunktet kom i 1996, da selskapet vant tolv Oscar til sammen,, og «Den engelske pasienten» vant i hele ni kategorier, blant andre Beste film. For første gang hadde en mindre uavhengig aktør vunnet den gjeveste prisen.

Før jul annonserte Akademiet en short list over ni fremmedspråklige filmer som skal bli til fem den 10. januar. Oppsiktsvekkende nok har alle disse allerede en amerikansk distributør i ryggen. Tidligere år har det vært vanligst at filmene ble plukket opp etter at nominasjonene var i havn.

Den store favoritten, Michael Hanekes «Amour» distribueres av Sony Pictures Classics, som også har chilenske «No» (kommer til Norge i februar). De andre nominerte som danske «En kongelig affære» og islandske «Dypet» har på langt nær de samme kreftene i ryggen. Også Weinstein har to filmer med i nominasjonsstriden.

I tillegg til «Kon-Tiki» står selskapet bak den franske sensasjonen «De urørlige», som har spilt inn uhyrlige 400 millioner dollar på verdensbasis. Den er en enda større selvfølge enn «Kon-Tiki» blant de fem nominerte neste torsdag. Trolig vil den også vinne det hele.

For det gjør garantert ikke «Kon-Tiki».