«Ingen jenter føler seg trygge», sier Triana. Jeg føler alt man kan si om kroppsspråket og melodilyden i stemmen hennes er allerede sagt, så jeg går videre.
Amy våkner opp alene. Det første hun tenker i det hun åpner øynene er «i dag skal jeg kun så vidt eksistere, noe mer kan ingen forvente av meg».
Christer våkner opp og går rett inn i rollen som Christan Bales karakter i «The Machinist».
«Det er så sinnsykt mye mongo valg som er ute og gå her», sier han. Den forrige mongoloide jeg snakket med, behersket i motsetning til Christer ypperlig den grammatiske tidsformen «presens».
«Jeg så en stor sprut her en dag, men om det var en delfin eller en hval, vet jeg ikke», sier Siri til Morten. Hun er vel ikke akkurat den på hotellet som har mest erfaring når det kommer til spruter, eller hva, gutta? Unntatt den ene gangen på ungdomsskolen da hun sa det var greit at Trond-Arne i klassen over gjorde sitt fornødne mot at hun kunne få rykte på seg for å være hetero.
«Vi lå og skravla i en time, jeg tror ikke jeg har ledd så mye på lenge» sier Siri om hennes morgen med Morten. Er det sånn at mennesker som er hinsides kjedelige har desto lavere standard for at andre virker morsomme? Tenk, hun ville gått i koma om hun noensinne møtte et faktisk morsomt menneske, for eksempel legenden Achmed the terrorist.
«Jeg tok jo bare opp lakenet og titta på ho.» Håvard Bøkko (takk, Bolle Sveis) forteller om den første natten med Ann Marielle, og det minner veldig om fortellingen jeg hørte første gangen en i kompisgjengen min på barneskolen fikk lov til å sove ved siden av en jente med alle klærne på.
Hos «gutteklubben grei» er det NOKSÅ ok stemning. Mens hos «jenteklubben personlighetsløs» har det sneket seg inn noen sirisser som understreker hvor stille de har det.
En meksikansk tjener (som vi ikke må glemme er et individ med drømmer, håp, ambisjoner og ikke bare er et objekt vi tv-seere skal sikle på) kommer med et brev. Verdens besteeeeeee Maria 🙂 får lese.
«Å ikke ta et valg er også et valg, alle valg har konsekvenser, og sommerfugleffekten slår tilbake. Det er én jente for mye på hotellet og i kveld skal én jente sjekke ut», leser hun.
«Det jeg frykter mest er jo at det er jeg som ryker nå», sier Amy. Interessant hvordan hun er mest interessert i at hun selv skal gå videre i spillet, og ikke en av de andre deltakerne. Vi må ikke glemme at også verdens minste organismer (plankton, krill, atomer osv.) har en iboende trang til å overleve.
«Det er blitt tatt valg i løpet av uka som gjør at i dag må en jente sjekke ut, sier Siri», og beskriver rett og slett situasjonen nøyaktig sånn som den er uten å legge til noe som helst interessant som kan heve henne ut av døllhetens dal.
Jeg må bare stoppe litt opp her, folkens. Jeg merker nå hvor hinsides mye jeg savner sitatmaskinen Labi og fristilrapperen Nicolai. Dette programmet trengte de gutta så himla mye, og man ser at klipperne nå sliter mer enn før med å sette sammen juicy nok greier. Det holder ikke bare med intriger her inne, vi trenger enkeltspillerne som alltid leverer i synken. Kom tilbake neste uke, Labi. Serra.
Ann Marielle og Håvard Bøkko lover hverandre å holde hverandre oppdatert. De gjør dette ved å utføre en «pinky swear» på Bøkkos initiativ, seff. Her er et utdrag fra samtalen Bøkko hadde med moren sin rett før han dro:
Bøkko: Mamma, jeg må dra nå.
Mamma: Jeg vet det, lille gråe musen min.
Bøkko: Men mamma, jeg har jo ingenting å komme med.
Mamma: Nei, du arvet din fars mangel på utstråling, lille gutten min.
Bøkko: Men hva kan jeg gjøre? Finnes det ikke en eller annen gest som viser at jeg KAN ting? At jeg har referanser? At jeg har humor? At jeg ikke gjør som alle andre?
Mamma: Det finnes ÉN ting. Dette trikset har gått i arv gjennom generasjoner i Bøkko-familien. Og nå skal du få lære det.
Bøkko: Hva er det, mamma?
Mamma: En liten gest kalt «pinky-swear». Gjør du den på tv, vil du umiddelbart bli den kultfiguren vi alltid håpet du skulle bli.
Bøkko: Tusen takk, mamma. Pinky swear?
Mamma: Nei, spar det til programmet.
Uææææææææ, Ann Marielle, Amy, Siri og Simone snakker om hvordan de skal få Christer til å velge Amy foran Maria i det Maria kommer inn.
«Jeg sitter bare og forteller om en hendelse forrige uke», sier Siri.
«Kanke vi komme og hente deg om ti minutter», sier Ann Marielle til Maria.
«Skal jeg gå», svarer hun på en så selvutslettende måte at jeg blir oppriktig nedfor her jeg sitter.
«Så det blir spennende å se hva FAEN som skjer», sier Christer til Amy og Maria, og bruker alle kreftene han har i den 20 kg tunge kroppen sin for å presse ut en bitteliten dråpe med patos fra talerøret sitt.
Maria synes alt er så schiiiipt og begynner å gråte. Tårene renner nedover kinnet og danner små bokstaver på gulvet. Først ser det ut som helt random konsonanter og vokaler, men etter hvert kan man se at bokstavene danner setningen «jeg er kjedeliiiiii :)».
ENDELIG får vi litt mer fra Lorden, mannen jeg håper aldri må dra. Han har tatt på seg Gordon Gekko-kostymet som søskenbarnet hans sydde ut ifra bilder på Google images for at Lorden skulle fremstå rik på en autentisk måte. For øvrig ganske interessant hvordan han kler seg som Michael Douglas OG har samme panne-til-hake-ratio som ham.
Plutselig sitter han på terrassen med Bøkko utkledd som en som skal på flower power-temafest, men som har glemt å lese bruksanvisningen som fulgte med solbrillene.
De snakker om hverandres partnere og synes det er dritlættis at de begge lyver dem oppi trynet. Bøkko synes det er hysterisk at de er i samme bås (les: at de begge er med på programmet Paradise Hotel).
Chris viser de andre hvordan man kan imponere åtteåringer i storefri.
«Jeg lover at jeg ikke skal bli forelska i deg», sier Maria til Bøkko i håp om at det skal få ham til å stå med henne. Hvor trist er du ikke når dét er den aller største gaven du kan gi noen?
Det er parseremoni. Simone ser ut som hun har gått til den vietnamesiske skredderen til Amy og bedt om samme kjole som henne «bare to til tre ganger mer jævlig.»
Jeg vet det er perspektivet, men se så sykt liten Morten fremstår her, særlig kombinert med den lyse stemmen. Hehehehe, la meg ha min lille perspektivhumor da.
Triana spør hva Audun vil bli kalt, og han ber henne si «Lord Sørseth». Fy faen, som jeg elsker utstrålingen hans. Han har mer selvtillit en samtlige av de andre gutta til sammen. Om også han ryker, gir jeg opp dette.
Bøkko sier at han savner Amy. Det ser ut som om han har en vindmaskin i trynet som står på laveste innstilling for at den ikke skal blåse vekk det siste lille sandkornet med karisma han har.
Så begynner parseremonien.
Aurora går bak Lorden.
Siri går bak Morten.
Simone går bak Ole.
Aurora går bak Christer.
Ann Marielle går bak Bøkko.
Amy har blitt instruert fra produksjonens side å ta noen omveier og det funker som bare faen. Hun må presse seg litt mellom folk, og det tar bort litt av elegansen, men helvete så fett for dramaturgien den lille «runddansen» er.
Christer velger Amy. Aurora begynner å gråte.
Maria sier «koselig at jeg fikk komme» til Triana, som tross alt har stått for logistikken og castingen her.
«Det er jo veldig trist at Maria er ute, men samtidig så er det jo én konkurrent mindre», sier Amy og gjør en sånn greie med øynene som viser at hun er umåtelig kry over å ha stablet på beina et såpass avansert resonnement.
Maria pakker og låta «Happy» spilles under, sikkert fordi de som redigerer programmet i likhet med frisøren til Maria mistrives hvert eneste sekund de må klippe henne.
Frisør: Hei, Maria!
Maria: Heiiiiiiiii 🙂
Frisør: Hva skal vi gjøre for deg i dag da?
Maria: Klippeeeeeee 🙂
Frisør: Da klipper vi.
Maria: Så braaaaaaaa 🙂
Frisør: Har det skjedd noe gøy i det siste, da?
Maria: Jaaaaa, jeg spiste muffiiiiiiins 🙂
Frisør: Vil du ha et blad å lese i?
De andre sitter og drikker og Morten prøver å få inn et par setninger her og der så folk skal huske ham. Han minner veldig om karakteren til Mark Wahlberg i «Boogie Nights» før han blir stor stjerne; naiv, potensielt voldelig og usikker på alle aspekter ved seg selv utenom kroppen.
Bøkko har aldri vært stoltere der han sitter med Ole og gjenforteller det morsomste han noensinne har sagt til noen.
«Hva synes du om svaret mitt da jeg sa at jeg så ho komme, a? Det derre ’nei, jeg sååå to svære pupper og et glis!’»
Ja, hva synes du om det, Ole? Ikke så halvgærent, eller hva?
«Jeg lo», svarer Ole ved hjelp av virkemiddelet «løgn».
Og der var uka over.
Som jeg nevnte, kjenner jeg veldig på at vi må få inn Labi eller Niko igjen. Eller en ny gutt med masse energi. Lorden er et funn av casterne, men han kan ikke bære dette alene.
Ann Marielle er egentlig et ganske bra tilskudd, da hun er 15 prosent smartere enn de andre jentene og dermed kan stille dem til veggs, noe vi så at hun gjorde med Simone denne episoden. Tror hun kan lage mye «jævelskap» her inne.
Først og fremst er det vel bare helt sykt deilig å ha en hel uke med VANLIG Paradise under beltet. Hva synes dere, a?
